Japanese Christmas

In contrast to the Western family-oriented event, in Japan Christmas is very much a couples' affair. As often happens, Japan has adapted a pick-and-choose approach to Western traditions, taking some aspects from the West and giving it an uniquely Japanese twist. The romantic event for couples usually is a fancy dinner and a solid night in a love hotel. In which context season-themed garments as pictured are not uncommon!

Options for single, increasingly desperate Japanese are basically to get tremendously drunk and/or go on a shopping spree. A common alternative possibility for both males and females is escaping societal expectations by holidaying in Thailand.

On a related note, today's papers feature the news that the birth rate prospects has hit an all-time low, causing grave problems for future pension schemes. The Japanese fail to marry and produce offspring, whither Japan Inc without citizens?

Iwo Jima

The esteemed Clint Eastwood has delivered again with an interesting cinematic experiment. Had the opportunity to watch both of his Iwo Jima films recently. Flags of our Fathers follows the US perspective on the WWII battle for the tiny island, while Letters from Iwo Jima gives us the Japanese one. No big secret that the latter contains the most tragedy of the two, featuring a devastating death toll. Interestingly enough it also has a more melancholic, arthouse feel to it. Both contain realistic battle scenes and are recommended!

Was somewhat strange watching Fathers as the only foreigner in a cinema filled with Japanese, felt like crying out "hey, I am not American!"

The two faces of Japan

A priceless moment of contrasts in Harajuku. Two of the typical gothic lolitas sitting on the bridge on a sunny Sunday, when behind them up pulls one the the infamous black vans. Note flags and extensive loudspeaker mountings.

The black vans are used by the fringe nationalists of Japan to drive around and spread propaganda. In addition to annoyingly loud militaristic music, rants are mainly directed against the corrupting foreign elements in Japan, and pleas to restore the power of the Emperor and regain lost territorial possessions from Russia and Korea.

Now these guys are largely ignored by the public, which is exactly what happened this Sunday as well. People around took no notice at all and went about their business as the nationalists set up their system, had a long speech and went on their ways. In fact, the delicious irony of the only attention being a foreigner taking a picture seemed lost on the poor bastards!

Authenticism

Tried the authentic Japanese experience. No, not the tea-ceremonies, kimonos or shinto shrines. Rather, sleeping on a Japanese-style futon, which is basicallly a thin mattress on the floor. It may work if you weigh 40 kilos, but it certainly is not my cuppa, reminding me far too much of uncomfortable camping trips.

Then, commuting on the early morning 1-hour train from suburbia to Tokyo. For each stop getting increasingly filled up with suited salarymen reading porn manga, office ladies plonking away at their mobiles, young punks listening to music and shortskirted girls applying make-up.

Being lucky enough to salvage a seat after 20 minutes I could even enter the classic Japanese state of semi-conscious subway sleep, slowly rocked by the beat of the tracks.

My bout of authenticism happily ends when reaching the city, instead of heading to the office for 10+ hours of wageslavery, off to my hotel-apto to check mail and catch some sleep in a real bed!

Tokyo trainspotters

In ongoing observations of weird things in Japan, the other day I came across this guy and two of his nearby compatriots just off Shibuya station, sitting on a pedestrian gangway overlooking an extremely busy highway crossing. Hand rests on an intricate counting mechanism, which he pressed more or less each 20th second.

Now had my Japanese been up to scratch I would have asked what the hell he was doing, but since it is limited to hai, domo and gomen nasai, I can only guess. Obviously they are counting something, maybe each passing car of a certain mark/colour? My Japanese sources are similarly clueless, but no surprise that nerd-heaven Japan can rival even UK when it comes to trainspotters, nice anorak included.

The Gaijin Nod

The slight nod of acknowledgement that "yes, I see you are also a foreigner" when meeting other foreigners in Japan. In fact, it happened more in China this summer. I find it quite funny as it happens to people you in other situations would have nothing in common with. Like in a bar in Nanjing, two suits in their 40s, leaving the venue and giving us the nod. Or in a club in Xi'an, a group of Turks having a nod and a chat. They included a guy of 2,10 meters and almost equally broad, so it felt prudent to be on the good side of them.

I guess when being in a country this homogenous, with Japan sporting 99% Japanese (and of the remaining 1 % the majority are Koreans and Chinese) making even Norway seem multicultural in comparion, it feels necessary for outsiders to have their own little club of togetherness, no matter how strange it is. So the nod, it's on.

From Oslo with music, to Tokyo with love

css
Originally uploaded by TrUlster.

CSS in concert, herlig lite jålete. Sjarmerende energisk vokalist som crowd-surfet på sang to av settet. Indie-pluss for mingling med publiken før og etter konsert. We like!

Må forøvrig noe motvillig innrømme at Oslo har sine positive sider, Blå tangerer lett Gara og Hulen som konsertsted. Byen ellers pakket med julebordfeirende, traff heldigvis kun de gladfulle utgavene.

CSS spiller også i Tokyo i januar, så kanskje de skal sees en gang til? Iallefall blir det langtur med KLM i morgen til feita leilighet midt i Shibuya!

London has-been spotting

Emerging well-stacked up with Argentinian lomo from a Piccadilly resturant, who do we spot jauntily strutting out from a neighbouring venue, but Oasis-celeb Liam Gallagher, who proceeds to catwalk past us, obligatory skanky blonde in hand and blitzed by some paparazzis. With seven Norwegians laughing at the whole spectacle, the blonde even throws us an apologetic look, as if she is realising the absurdity of the whole event.

More antics when the couple has disappeared, as the paparazzis jokingly show off their less flattering shots to the hardmen doormen, with some roadworkers shaking their heads. Class, celeb and society - London in one minute.

Brasiliansk indie

En positiv overraskelse i novembermørket: Mitt favorittband for tiden, Cansai de Ser Sexy spiller på Blå 25. november! Blir mitt første besøk i bOs(s)lo på over seks år, men CSS er definitivt verdt turen.



BIFF er unnagjort, for min del var det kun en film som utmerket seg i år, den fantastiske Babel av Iñarritu, mannen bak Amores Perros og 21 gram. Vi snakker total cinema og et must når den snart kommer på ordinær kinodistribusjon.

Sushi Central

Ikke Tokyo, men Stockholm! Tettheten av rå fisk i Stockholm er større enn selv i den japanske hovedstaden! Nesten hver eneste kvartal sporter en dedikert sushisjappe, og om ikke, så i allefall en mer generisk asiaresturant, som også har sushi på menyen. Velkommen til thai-sushi.

Svenskene er åpenbart ekstremt ville etter sushi, uten at jeg kom over noen plausible forklaringsmodeller vis a vis Norge. Større grad av innvandring kanskje, samt mindre rotfestede egne fisketradisjoner? Uansett ikke det jeg forventet i mitt første møte med Stockholm City.

Culture shock

Det går begge veier: Japansk dude ikledd Arsenal-skjorte i fancy loungeklubb, for to dager siden returnert til Japan etter ett år i London: "Japanese woman....too skinny!"

This is Japan

Shinkanzen glir punktlig inn på Tokyo stasjon, stopper på centimeteren korrekt designert sone for hver vogn. Et halvt minutt før så skjer, strømmer en armé små vaskedamer i rosa uniformer opp på platformen, for å ta oppstilling på hver sin side der dørene skal åpnes. Deretter bukker de fint til alle forlatende passasjerer, for så å rydde vognen. Noen minutter senere tar de igjen oppstilling for å hilse alle nye passasjerer velkommen. In your face, NSB.

When to stone your children

Bøkenes bok sine mange læresetninger presentert som LEGO . Meget lattermildt konsept, som glimrende illustrerer klassikerens mange absurde elementer. Som vanlig finner man mesteparten av moroa i gamletestamentets mange massakrer, men også junior har mange gullkorn.

Pimp wedding

More is more kan sies å være mottoet i katolisismen. Derfor ble det svært festlig å kjøre en litt opp-pimpet stil i dette spanske bryllupet, iført skreddersydd dress slept med fra Beijing. Storkoselig, nå gjelder det bare å skape anledninger for tilsvarende påkledning også i noe mer konvensjonelle Bergen!

Forskjeller i forhold til et typisk norsk bryllup? Mye bruk av fyrverkeri på høyt volum. Ingen stupfulle folk, selv blant de norske delegatene og selv kl 0600 om morgenen. Ingen taler, noe som antagelig var like greit gitt de språklige utfordringene mellom partene. Ble positivt overrasket over at spanjolene var heller lett forståbare til tross for generelt kjappere munnhuggeri enn i Sør-Amerika.

Evil Empire

Nei, ikke USA eller Israel. Real Madrid. I det minste virker det som de har tatt innover seg at ingen liker de spesielt. I det meget triumferende museet på Santiago Bernabeu, spekket med trofeer og pompøse betegnelser om "historiens beste klubb", spilles det også musikk. "Imperial March" fra Star Wars går på repeat! Det hele oser "vi eier, og gir faen i om dere hater oss". Og det må man på et vis respektere!


Historien er ond. Dette er en pokal fra triumf i den spanske cupen, som nå heter "Kongens Cup". Men ser en nøyere etter på denne pokalen fra 1970 så het den tidligere "Generalissimoens Cup". Og da snakker man ikke hvilken som helst loslitt sofageneral, men selveste Franco. En signifikant fan av Real Madrid!

Nationalismus

Det har vært skrevet opp og ned om tyskernes gjenfødde nasjonalisme under VM. Ikke mye å legge til. Men det er interessant at VM fikset det som regjeringens offisielle "det er ok å være tysk"-kampanje ikke maktet i vinter. Flagg på biler, flagg i tryner, et helt land i rødt, svart og oransje. "Deutschlaaaaand, Deutschlaaaand".



Fikk best føling med herligheten her på den såkalte fanmeile ved Brandenburger Tor og bronsefinalen mot Portugal. Flere storskjermer og millioner av tyskere. Øyeblikket da Schweinsteiger puttet (via en portugiser riktignok) på det langdistansefrisparket var sublimt. Ekstatisk. Galskapen og ølet flommet. Folket feiret som om de hadde vunnet finalen. Stemning som karneval i Brasil. Bare med mer fulle folk, undertegnede inkludert. Som til slutt havnet på en kjellerklubb i Kreutzberg. Good times!

SuperGERman

Vår mann i Tyskland, SuperGERman. En kjernekar som fikset billetter og laget liv i sin selvpålagte rolle som karnevalsk tysk overmenneske. Her i gemyttelig passiar med italienerne, før semifinalen i Dortmund. Kunne ikke gå mange metrene før tilfeldige forbipasserende ba om bilder, eller intervjuer, som her fra thailandsk TV:


SuperGERman ble så begeistret over feedbacken at planene er allerede lagt for å dra frem kostymet under tyskernes kommende EM-kvalifisering. Inkludert en neglebitende bortekamp mot San Marino!


Foran den historiske tungvekteren Olympiastadion i Berlin. Intet TV-crew ved denne anledningen. Forøvrig, Kanada? Har aldri engang vært i nærheten av å kvalifisere seg.


Det er forskjell på folk. Denne karen var tydeligvis ikke velsignet med det største budsjettet, der han alene i sentrum av München måtte rapportere om den utrolige VM-stemningen. Kameramenn, hvem trenger det?

Gigantkicker

Tyskerne leverer. Ikke bare er de verdens beste i fussball, eller kicker som de kaller det. Nix, rett bak hotellet i Berlin fant jeg verdens største spill. Stor aktivitet med folk fra hele verden. Sport forener!

Truth of Argentina



Kommer snart med noen forsinkede updates fra fyll og fotball i tre tyske VM-byer (laptopen tok kvelden i Berlin, og nei, ikke grunnet søl av øl!). I mellomtiden, denne varmet hjertet til en deltidsargentiner!

We are all individuals!

Det lades opp til kamp i Düsseldorf. Italiensk prates på alle kanter, også på det overprisede hotellet. Forza Alemania! Det flagges ekstensivt i aksept av den nye tyske nasjonalismen. Biler og folk dekorert i gult, rødt og svart. Det er lov å være tysk, og like det! Et vannskille i tysk mentalitet, hvem vet hva som skjer om tittelen blir tysk på Olympiastadion.

Nå er det snart dags for tog til Dortmund og rett på ølingen! Tyskeren som har fikset billetter kommer til å stille i sin fantasiske SuperGerMan-outfit, så ikke usannsynlig at kameraene zoomer inn på han. Hold utkikk etter rabiate nordmenn i umiddelbar nærhet!