Kina, kapitalisme og manglende glidemiddel

For å komme seg inn i Kina må man ha visum, mens Japan tillater fri flyt (for nordmenn iallefall). Greit nok det, men visum-prosessen var overraskende lite moderne.

Ikke nok med at selve passet må sendes i posten til ambassaden. Neida, siden "we don't have a bank account for transferring the payment" er eneste måten å betale for gildet på sjekk eller kontanter! Dermed, siden forhistoriske sjekkløsninger er utaktuelt grunnet Skandiabanken, må jeg sende kineserne cash kontant i posten. Hvor 80-talls er ikke det? Med frankert returforsendelse. Tipper det blir 2xrekommendert sending gitt.

Hadde det ikke vært for at det er så tungvint, kunne det hele vært sjarmerende eksotisk. Iallefall er det tydelig at folkerepublikken er bærer av tusenvis av år med velorgansiert byråkrati, mens europeerne veltet seg i prestatlig anarki! En smule modernisering kunne dog vært på sin plass.

MSN og etikette

Som de aller fleste er jeg jevnlig bruker av MSN Messenger både for business & pleasure. Et ytterst hendig kommunikasjonsverktøy, spesielt for forretningskontakter i andre land. Også for mer lokale sosiale aktiviteter, siden terskelen er lavere enn å ringe eller sende SMS.

Men, en del brukere skulle vært tvangskjørt gjennom et kurs i vettig MSN bruk. Kanskje terskelen rett og slett er for lav! Sentrale irritasjonsmomenter:

- Stadig endring av brukernavn, inkludert begynnelsen. Dermed må man gjennom en detektivoperasjon for å sjekke emailadresse for å finne ut hvilken sære setning de gjemmer seg bak denne gang.

- Alltid listet som "away", uansett om det reelt er tilfelle eller ei. Dermed vet man aldri om de er i stand til å svare på meldinger. Javel, de kan kanskje signalisere at "jeg er så utrolig hip at jeg egentlig aldri er online", men spesielt effektiv kommunikasjon fordrer det ikke. Tid er penger.

- Overdreven bruk av nudges, animasjoner og smileys. Nok sagt. Heldigvis finnes det en funksjon for å skru av vissvasset.