Igjen fine og hendelsesfulle dager i det finske. Vi fikk teamet opp med B og guttene fra Bergen i forkant av Branns relativt lette 2-0 seier over de tildels vel defensivt slappe finnene. Ikke uventet ble det en del referanser til Mika Kottila til generell humring fra Alliansis trofaste. Etterhvert som de semikorrupte finnene kollapset lekende lett mot slutten, økte mengde av gaulende banning fra en skallet finne på bakerste benk. Leppen fra Vantaa ga meg den innsikten at vel er finsk et helt fremmedartet språk, men av sikkert gode språkkulturelle grunner er banneordene rimelig fellesnordiske, iallefall bortsett fra det særfinske perkele. Helvetti, satanaa, vitto - sistnevnte da med ufordelaktig henvisning til kvinnelig genitalia. Guttene møtte til og med på der fussballgott på nattklubben Lost & Found. Kledd i klassisk østerriksk habitt, joggebukse, var Scharner svært entusiastisk overfor sine "fans" fra Bergen.
En uventet höjdare var at det finske indiebandet Ultrasport, som jeg forgjeves prøvde å skaffe en CD av ved forrige besøk, faktisk spilte samme helg! Dermed ble det tur til den sterkt sosialrealistiske bydelen Kallio og en meget bra konsert. En sound a la glad sommerpop. Trivelige, upretensiøse folk og til overmål fikk jeg kjøpt deres nyutgitte album direkte. Happy days, også for en finsk Turbojugend, som ble overlykkelig over at jeg ga han noen av mine zillion turbonegro-dollars som de drysset ut over Lost Weekend-publiken for en måned siden.
Smertefritt kunstkjøp også, om enn litt kav å transportere verket på taxi, fly og buss. Spørs om ikke bildet må henges opp i de nye firmalokalene, det er rett og slett for stort til heimen.
Hva mer? Flere konserter, et vittig standupshow av en finlandssvenska, og mye herlegt uteliv. Helsinki eide godt, tilbake i Bergen er det rastløsheten som råder. Bittert dog at jeg gikk glipp av Chicks on Speed som spilte på Kvarteret, var det noen som fikk med seg de?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar