Stasjonær

Ny barriere brutt. Men ikke en hyggelig sådan. I forrige uke klarte jeg for første gang å miste mobilen. Selvsagt i sammenheng med en noe i overkant fuktig bytur! Irritasjonen over de mange tapte numre og SMSer får heller leges ved anskaffelse av en nyere posørsak med mp3/g3/whatever.

Buenos Aires kaller igjen i januar! Biff, cocktails og sommer. Og denne gang skal jeg planlegge såpass tidlig slik at det blir standsmessige boforhold med AC, kjapt nett og helst balkong. Det er også mulig det blir en tur til Colombia, avhengig om noen kompiser klarer å rote opp nok peng til turen. Ekstremturisme i et land som fordrer lokale kontakter for å sikre behold av liv og lemmer. Vi akk så skjermede nordboere...

London moments

Fikk en av disse svært usannsynlige, morsomme øyeblikkene i metropolen. Vi forlater hotellet i Tottenham Court Road ved midnatt og i det jeg går ut døren ser jeg rett på H, eks-trommisen i Østblokk og Octavia, som er på vei for å ta bussen rett utenfor! Heller spesielt å treffe på kjente i en gigantisk by som London! Plateinnspilling på trappene og det er bare å ønske lykke til.

En annen fin scene på desperat kveldsjakt etter taxi i West End. Fortroppen El Shit, en av guttene i firmaet, ulastelig kledd i hvit joggebukse og hiphop-lue, småjogger forbi et ungt britisk par mens han frenetisk veiver etter en ankommende taxi. Som flagges ned til vår fordel selv om britene egentlig var først. I det jeg passerer briten hører jeg han kommentere til damen at "I just could not compete with that big fat guy!"

When it rains, it pours

På kortvisitt til London med gutta i firmaet, med bange anelser for om vi i det hele tatt kom avgårde fra Bergen grunnet det annonserte ekstremværet. Ingen taxi tilgjengelig og flybussen som eneste utvei. Typisk nok flaks for oss, flyet forsinket et kvarter og alle fem ombord med grei margin. Mindre hell for en eks-stortingsrepresentant jeg traff på Flesland, som tok "om Nesttun"-flybussen med påfølgende to timers ørkenvandring. Og dermed alt for sent til flyet. Men, for vår del skinner solen i London og det er bare å håpe flaksen holder seg!

"What is happening right now, Alec?"

Det overrasker muligens ingen, men CNN fornekter seg ikke. Så just en halvtime CNN direkte fra toppmøtet i badebyen Mar del Plata, der jeg har vandret mellom visningene på filmfestivalen, og der Bush nå konfererer med de andre amerikanske statslederne. Dvs, dekningen var ikke fra møtet, men live fra demonstrasjoner et godt stykke borte fra toppmøtet.

Ekstremt senasjonshungrig selvsagt, der man prøver å konstruere en imminent følelse av kaos og action. Med utegående reportere som opphetet snakker om hva de ser. Og det som skjer er ikke mye. Noen politifolk labber rundt. Røyk stiger fra en bank. Folk sitter på balkongen og beskuer showet. I det hele tatt, ikke vanlige hendelser i Argentina, men ved en demonstrasjon heller ikke uvanlig. Og mye snakk om los picqueteros, "socialist and communist groups" som studiohosten prøver å presentere som en enorm trussel for Bush, med stadig spørsmål om de er bevæpnet og om de nærmer seg toppmøtet. Overskrifter som "SOME DEMONSTRATORS BURN PAPER AMERICAN FLAGS" er ikke mindre latterlige.

"What is happening right now, Alec?" Nuet er alt. Derfor er det mye viktigere å fokusere på hvor mange demonstranter Jose tror holder til borti gaten (200) og hva de finner på nå, enn de struktuelle årsakene til demonstrasjonene mot dette toppmøtet. Det ville jo blitt kjedelig tv.