For å komme seg inn i Kina må man ha visum, mens Japan tillater fri flyt (for nordmenn iallefall). Greit nok det, men visum-prosessen var overraskende lite moderne.
Ikke nok med at selve passet må sendes i posten til ambassaden. Neida, siden "we don't have a bank account for transferring the payment" er eneste måten å betale for gildet på sjekk eller kontanter! Dermed, siden forhistoriske sjekkløsninger er utaktuelt grunnet Skandiabanken, må jeg sende kineserne cash kontant i posten. Hvor 80-talls er ikke det? Med frankert returforsendelse. Tipper det blir 2xrekommendert sending gitt.
Hadde det ikke vært for at det er så tungvint, kunne det hele vært sjarmerende eksotisk. Iallefall er det tydelig at folkerepublikken er bærer av tusenvis av år med velorgansiert byråkrati, mens europeerne veltet seg i prestatlig anarki! En smule modernisering kunne dog vært på sin plass.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Nå skal det sies at det ikke akkurat er gjort i en håndvending den andre veien heller. Min venn i Kina rapporterer om at det er mange måneder i uviss venting in store når hans fru skal ha visum for å besøke makens hjemland. Visumet ned dit fikk han visstnok på en dag eller noe.
I Egypt er det bedre. Da jeg landet på flyplassen kunne jeg gå rett bort til en liten bod, der jeg fikk kjøpt tursit-visum uten engang å måtte vise pass eller annen identifikasjon! Jeg klistret visumet inn i passet selv, og gikk deretter rett igjennom passkontrollen. Det skal dog sies at denne prosedyren ikke er like...smooth...om en har stempel fra Israel i passet sitt.
Legg inn en kommentar