Terrengcroquet, Aylar og hybelhospits

Ikke mange dagene igjen nå, før det bærer i østerled. Imens ble siste uke viet til en real guttetur til Sørlandet og Quartfestivalen. Ekstremt mye festing og fjas, som hører med i slike sammenhenger. Og croquet, terrengvarianten sådan, med mer taktikkeri og vanskelige porter i skråninger. I det hele tatt en passelig sedat aktivitet for sommerdager. I følge den lokale croquet-fantasten i Brevika er det nyss dannet et norsk forbund for sporten. Legg merke til linjen "Samtidig er det klart at medlemmene må utvise forsiktighet i sin omgang med alkohol under turneringer".

Quarten, pengefestival, sossefestival? Jepp, og i større grad enn tidligere år. Eller kanskje bare nordmenn flest er blitt skammelig rikere. Mye kjendiseri også, høydepunktet i så måte var da den svært lille "glamourmodellen" Aylar kom bort til oss, spurte P hvorfor han så så sint ut, før hun ble bært ut av to digre livvakter. Vittig var fetter D, som må karakteriseres som en fan, akkurat da ute på naturlig ærend og fikk til egen fortvilelse ikke med seg opptrinnet.

Men, som en kontrast til sosseriet på festivalen endte det opp med at bostedet vi fant lå i Kristiansands mest ufine strøk. Narkomane, urinering og urban sjarm. Befolket av asylsøkere og fengselsfugler, med kulehull i vinduet. Og en ordentlig typetype i utleier S, en overvintret hippie på femti med hesthale og i god fart. Han fikset det meste, inkludert nesten å snike oss inn på festivalområdet med båt for å se Snoop. Helt i overkant ble det når vi kom tilbake til leiligheten torsdag ca 0400, etter uansvarlig bading i havnebassenget, og så fant han stående i en krok bak døren med et "bø bø bø". På tide å reise hjem.