Kun i Buenos Aires, en klubb ved navn "Kong Castro". Fantastisk navn, fantastisk logo.
Grublet litt over hva som utgjør den essensielle Buenos Aires-opplevelsen. Subjektivt som faen åpenbart. Men for meg er det taxier. Kveld. På vei til en resturant, bar eller klubb. Susende gjennom opplyste avenyer fulle av liv. Frodige trær hengende over gatene. Tangomusikk på radioen, eller energiske kommentarer fra en pågående fotballkamp. Gooooooooooooooool. Sjåfør som legger ut om fotball eller politikk, før han ved lyskryss glisende sjekker ut passerende damer. Videre. Avkjølende, åpne vinduer. Fremme. Gir fra meg noen slitne pesos-sedler. Chau y gracias!
torsdag, januar 26, 2006
mandag, januar 23, 2006
Falskmynteri!
onsdag, januar 18, 2006
Back in the big city
Min kontorløsning i Buenos Aires! Laptop på solvendt terasse. Perfecto!
Herlig å være tilbake i svært energiske Buenos Aires igjen. Men, nå kan det se ut til at katten er ute av sekken. Kjenner folk i reiselivet og de rapporterer at byen nå er pakket med turister, flere enn noen gang tidligere. Visstnok har Lonely Planet kåret byen til "best place to visit 2006" og da blir det vel ikke mindre. Men, skal prøve å unngå holdingen til den klassiske arrogante, "alt-var-bedre-før" veteran-traveller, siden all denne turismen selvsagt er svært gunstig for argentinerne og økonomien. Situasjon bedrer seg litt og litt for den jevne argentiner, og det må jo være en god ting! Så får jeg heller tåle å se favorittresturantene okkupert av amerikanere!
Herlig å være tilbake i svært energiske Buenos Aires igjen. Men, nå kan det se ut til at katten er ute av sekken. Kjenner folk i reiselivet og de rapporterer at byen nå er pakket med turister, flere enn noen gang tidligere. Visstnok har Lonely Planet kåret byen til "best place to visit 2006" og da blir det vel ikke mindre. Men, skal prøve å unngå holdingen til den klassiske arrogante, "alt-var-bedre-før" veteran-traveller, siden all denne turismen selvsagt er svært gunstig for argentinerne og økonomien. Situasjon bedrer seg litt og litt for den jevne argentiner, og det må jo være en god ting! Så får jeg heller tåle å se favorittresturantene okkupert av amerikanere!
Finger
Kapital i Punta
fredag, januar 13, 2006
When in Rome...
Som en troest til de som er stuck i vinter-Norge kan jeg berette at de siste dagene har vaert preget av skandaloest miserabelt vaer! Overskyet, regn og tidvis under 20 grader! Ingen personlig tragedie for meg, da selv kun tre timer paa stranden med faktor 20 var mer enn nok til aa fargelegge en gringo blanco!
Dermed har det blitt en del spansk og argentinsk fotball paa tven og Rome paa laptopen. En spektakulaer serie, HBO har gjort det igjen! Skittent, vulgaert og voldelig, som Roma var. Etiske graasoner i mente. Caesar er glimrende presentert, man vet aldri helt hvor mannen staar, soeker han personlig makt og status, eller er han oppriktig ute etter Romas (plebens) beste? Se den om mulig!
Dermed har det blitt en del spansk og argentinsk fotball paa tven og Rome paa laptopen. En spektakulaer serie, HBO har gjort det igjen! Skittent, vulgaert og voldelig, som Roma var. Etiske graasoner i mente. Caesar er glimrende presentert, man vet aldri helt hvor mannen staar, soeker han personlig makt og status, eller er han oppriktig ute etter Romas (plebens) beste? Se den om mulig!
torsdag, januar 12, 2006
Punta del Este
Snart en uke naa i Punta del Este i Uruguay, mens jeg venter paa at leiligheten i Buenos Aires skal bli ledig. Et herlig sted. Ikke at jeg har vaert paa Ibiza, Mallorca og St. Tropez, men vil tro Punta er den poshe soeramerikanske ekvivalenten. Sett bort fra mangelen paa horder av aggressive, kalasfulle briter og skandinaver. Her gaar det i gemyttelig festing i kjent argentinsk og brasiliansk stil. For stedet domineres av bemidlete folk fra de to gigantiske nabolandene, pluss en minoritet av uruguyanere. Som europeer er man ganske unik, hvilket har sine fordeler.
En kuriositet er foroevrig den lokale spesialiteten i matveien. Man avler opp og konsumerer lassevis av otere! Jada, de smaa, soete pelskledde beistene. Har ikke faatt lempet innpaa et slikt dyr ennaa, tilgjengeligheten av bra biff er for stor, men dette er jo noe man boer teste.
En avslappet atmosfaere raader i Punta. Selv 0200 om natten er gatene pakket med folk, inkludert barnefamilier og pensjonister, som vandrer rundt paa resturanter samt shopper i fortsatt aapne butikker. Utelivet er paa mange maater det beste av Buenos Aires i et mikrokosmos. Hvilket ikke er feil. Har hengt en del med en amerikaner, som i motsetning til de fleste andre yankees jeg har truffet faktisk hadde tatt seg bryet med aa laere spansk. Vi danner et bra wingman-oppsett mot de lokale heltinnene, som rett og slett er blendende vakre. Amerikaneren skal ogsaa til Bs As for aa studere spansk saa planen er aa la suksessen holde frem der!
Som vanlig en del vittige karakterer. Som den blonde, to meter hoeye übertyskeren V. Med ett semesters studieopphold ved NHH! Lurte paa om Roof (top?) Garden ennaa eksisterte, hehe. Han har dedikert de siste fem aarene til gjentatte besoek i Buenos Aires og Punta, og i aar nektet han aa a bli med kompisene til Soer-Afrika, kunne rett og slett ikke gaa glipp av Punta og Bs As. Jeg har selvsagt faa problemer med aa skjoenne mentaliteten!
Er det saa annet enn flotte strender og uteliv i Punta? Nei, fint lite. Med ett flott unntak. Casapueblo, en kombinert kunstgalleri/musem/hotell/resturant/bolig-konstruksjon, laget over en aarekke av en den uruguayanske multikunstneren Carlos Paez Vilaro. Gaudi-esque, paa et vis, fyren ber om unnskylding til arkitekter for mangelen paa rette linjer! Traff til og med the man himself, meget hyggelig fyr. Med stor sans for Afrika og sol-kulter. Hver solnedgang i Rio de la Plata-bukten er en hellig seremoni i Casapueblo. Komplett med dikt og musikk. Det kunne lett blitt kitschy men det funket. Gripende!
Vel, skjoenner jeg maa faa opp noen bilder, men det faar vente til jeg kommer til Buenos Aires og solid ADSL!
En kuriositet er foroevrig den lokale spesialiteten i matveien. Man avler opp og konsumerer lassevis av otere! Jada, de smaa, soete pelskledde beistene. Har ikke faatt lempet innpaa et slikt dyr ennaa, tilgjengeligheten av bra biff er for stor, men dette er jo noe man boer teste.
En avslappet atmosfaere raader i Punta. Selv 0200 om natten er gatene pakket med folk, inkludert barnefamilier og pensjonister, som vandrer rundt paa resturanter samt shopper i fortsatt aapne butikker. Utelivet er paa mange maater det beste av Buenos Aires i et mikrokosmos. Hvilket ikke er feil. Har hengt en del med en amerikaner, som i motsetning til de fleste andre yankees jeg har truffet faktisk hadde tatt seg bryet med aa laere spansk. Vi danner et bra wingman-oppsett mot de lokale heltinnene, som rett og slett er blendende vakre. Amerikaneren skal ogsaa til Bs As for aa studere spansk saa planen er aa la suksessen holde frem der!
Som vanlig en del vittige karakterer. Som den blonde, to meter hoeye übertyskeren V. Med ett semesters studieopphold ved NHH! Lurte paa om Roof (top?) Garden ennaa eksisterte, hehe. Han har dedikert de siste fem aarene til gjentatte besoek i Buenos Aires og Punta, og i aar nektet han aa a bli med kompisene til Soer-Afrika, kunne rett og slett ikke gaa glipp av Punta og Bs As. Jeg har selvsagt faa problemer med aa skjoenne mentaliteten!
Er det saa annet enn flotte strender og uteliv i Punta? Nei, fint lite. Med ett flott unntak. Casapueblo, en kombinert kunstgalleri/musem/hotell/resturant/bolig-konstruksjon, laget over en aarekke av en den uruguayanske multikunstneren Carlos Paez Vilaro. Gaudi-esque, paa et vis, fyren ber om unnskylding til arkitekter for mangelen paa rette linjer! Traff til og med the man himself, meget hyggelig fyr. Med stor sans for Afrika og sol-kulter. Hver solnedgang i Rio de la Plata-bukten er en hellig seremoni i Casapueblo. Komplett med dikt og musikk. Det kunne lett blitt kitschy men det funket. Gripende!
Vel, skjoenner jeg maa faa opp noen bilder, men det faar vente til jeg kommer til Buenos Aires og solid ADSL!
Abonner på:
Innlegg (Atom)