Punta del Este

Snart en uke naa i Punta del Este i Uruguay, mens jeg venter paa at leiligheten i Buenos Aires skal bli ledig. Et herlig sted. Ikke at jeg har vaert paa Ibiza, Mallorca og St. Tropez, men vil tro Punta er den poshe soeramerikanske ekvivalenten. Sett bort fra mangelen paa horder av aggressive, kalasfulle briter og skandinaver. Her gaar det i gemyttelig festing i kjent argentinsk og brasiliansk stil. For stedet domineres av bemidlete folk fra de to gigantiske nabolandene, pluss en minoritet av uruguyanere. Som europeer er man ganske unik, hvilket har sine fordeler.

En kuriositet er foroevrig den lokale spesialiteten i matveien. Man avler opp og konsumerer lassevis av otere! Jada, de smaa, soete pelskledde beistene. Har ikke faatt lempet innpaa et slikt dyr ennaa, tilgjengeligheten av bra biff er for stor, men dette er jo noe man boer teste.

En avslappet atmosfaere raader i Punta. Selv 0200 om natten er gatene pakket med folk, inkludert barnefamilier og pensjonister, som vandrer rundt paa resturanter samt shopper i fortsatt aapne butikker. Utelivet er paa mange maater det beste av Buenos Aires i et mikrokosmos. Hvilket ikke er feil. Har hengt en del med en amerikaner, som i motsetning til de fleste andre yankees jeg har truffet faktisk hadde tatt seg bryet med aa laere spansk. Vi danner et bra wingman-oppsett mot de lokale heltinnene, som rett og slett er blendende vakre. Amerikaneren skal ogsaa til Bs As for aa studere spansk saa planen er aa la suksessen holde frem der!

Som vanlig en del vittige karakterer. Som den blonde, to meter hoeye übertyskeren V. Med ett semesters studieopphold ved NHH! Lurte paa om Roof (top?) Garden ennaa eksisterte, hehe. Han har dedikert de siste fem aarene til gjentatte besoek i Buenos Aires og Punta, og i aar nektet han aa a bli med kompisene til Soer-Afrika, kunne rett og slett ikke gaa glipp av Punta og Bs As. Jeg har selvsagt faa problemer med aa skjoenne mentaliteten!

Er det saa annet enn flotte strender og uteliv i Punta? Nei, fint lite. Med ett flott unntak. Casapueblo, en kombinert kunstgalleri/musem/hotell/resturant/bolig-konstruksjon, laget over en aarekke av en den uruguayanske multikunstneren Carlos Paez Vilaro. Gaudi-esque, paa et vis, fyren ber om unnskylding til arkitekter for mangelen paa rette linjer! Traff til og med the man himself, meget hyggelig fyr. Med stor sans for Afrika og sol-kulter. Hver solnedgang i Rio de la Plata-bukten er en hellig seremoni i Casapueblo. Komplett med dikt og musikk. Det kunne lett blitt kitschy men det funket. Gripende!

Vel, skjoenner jeg maa faa opp noen bilder, men det faar vente til jeg kommer til Buenos Aires og solid ADSL!