Da har det gått to uker tilbake i Bergen. Og det er absolutt fett å treffe igjen folket. Mye det samme ja, men Bergen er også blitt mer dynamisk sammenlignet med 4-5 år siden. Eksempelvis, på kun tre måneder ser jeg mange nyetableringer av butikker og resturanter.
Samtidig får jeg gjort noen refleksjoner om det norske samhället. Jo mer jeg reiser jo mer blir jeg klar over at Skandinavia, og Norge især, er som en oase i verden. En skamrik, bekymringsløs, kjølig og palmefri oase. Virkeligheten, med alle sine problemer og konflikter, foregår ikke her. Verden er et annet sted. Norge er en stor barnehage som mesker seg med Idol og World of Warcraft (ref Dagbladet). Og med barnehage mener jeg et perfekt sted for barn å vokse opp, men kanskje en del hakk for kjedelig for voksne. Skal jeg så "put my money where my mouth is" og faktisk flytte? Det er under stadig vurdering...
onsdag, mai 25, 2005
Santiago
Plaza Brazil, Santiago. Lekeplass-statue basert på mytene til urinnvånerne i sørlige Chile.
Påskeøya 3
Rituell holme. De som ønsket å bli øyas leder kastet seg utfor stupet i det såkalte fugleritualet. Førstemann som brakte et egg tilbake fra holmen ble valgt. Heia parlamentarismen!
mandag, mai 09, 2005
Topp tre
Noen dager i Buenos Aires igjen, for aa konsumere en siste fenomenal lomo foer det blir 30 timers reise til Bergen i morgen. Kommer virkelig til aa savne denne byen, som har befestet sin tetposisjon paa min personlige topp tre favorittbyer i verden. Nr 2: Barcelona, nr 3: Berlin. Om poelsetyskerne hadde snakket spansk i stedet for denne ufine tysken, hadde den tyske hovedstaden kanskje kuppet andreplassen, men saann er det. Saa faar vi se hvor lenge jeg holder ut i nok en by som starter med B, Bergen. Uvisse planer om Sverige, Finnland og de baltiske landene i sommer, pluss muligens en "research"-tur til Sveits.
Ellers er mitt generelle inntrykk at folket i Bergen har gaatt helt i hundene med Warcraft, og ikke bedriver stort annet? Triste greier om det stemmer!
Ellers er mitt generelle inntrykk at folket i Bergen har gaatt helt i hundene med Warcraft, og ikke bedriver stort annet? Triste greier om det stemmer!
fredag, mai 06, 2005
Kaldt!
Tilbake i Santiago fra Paaskeoeya, en jaevlig kald overgang fra 20 til 8 grader eller noe om kvelden. I det minste blir det opp mot 20 om dagen. Men, i foelge min MSN Messenger pop-up, er det 6 - seks - grader og regn i Bergen. Hva i helvete er dette, 6 grader i Mai? Naar man vender tilbake til Bergen ca medio Mai forventer man at det iallefall ikke er verre klima enn i et vintrig Soer-Amerika. Akk og ve...
torsdag, mai 05, 2005
Ting du ikke visste om Paaskeoeya
De aller fleste har hoert om de fascinerende mysteriene rundt moai-statuene (guiden nektet foroevrig aa totalt avise aliens-teorien til Von Däniken et al), men det er liten vits for meg aa gjenfortelle det her. Det kan dere bedre se paa Discovery Channel. Eller i Kon-Tiki museet i Oslo. Mer interessant i denne sammenheng er det jeg ikke visste om Paaskeoeya:
- Hester. Over 3000 stk, den absolutte majoriteten ville, som kretser rundt overalt paa oeya. Til dels med liten respekt for oeyens moai, som de skubber seg opp mot for aa kloe seg. Her og der kommer man over hestekadavre som har spist for mye av en giftg urt.
- Uavhengighet. Det finnes stadig flere ikke-voldelige separatister som vil loesrive seg fra Chile. Og eventuelt inngaa i en slags panpolynesisk foederasjon med Tahiti (som er langt paa vei mot uavhengighet fra Frankrike) og Hawaii. Kulturelt sett meget naert, om enn enormt langt borte geografisk. Men i forhold til Soer-Amerika er distansen stor paa begge omraader. Typisk nok kolliderer ideologi med oekonomiske realiteter. Naa er oeyboerne fritatt for skatt og Chile spanderer skole, helsevesen etc. Ved en eventuell uavhengighet maa selvsagt folket punge ut selv.
- Infrastruktur. Eventuelt fravaeret av den. Nesten alle bygninger har kun en etasje og man har heldigvis unngaatt aa gjoere oeya til en turistmaskin. Selv om saa godt som alle lever av turisme (og er relativt velstaaende sammenlignet med den jevne kontinental-Chilener) er infrastrukturen av svaert beskjeden. Det hjelper paa at loven hindrer andre enn oeyboere aa eie land. Paa den andre side er mangelen paa gjerder, skilt og annet slik at kveg gresser og gradvis oedelegger de gamle steininskripsjonene. En respektloes japaner tagget visstnok navnet sitt paa en moai, og ble boetelagt.
- Marihuana. Inntil nylig fantes det svaere plantasjer der oeyboerne produserte til eget bruk og for salg til turister. Men, etterhvert tok Chile affaere og naa finnes kun sporadiske hageflekker til eget bruk.
- The Maori connection. Maorier fra New Zealand kan visstnok kommunisere 100% paa Rapa-Nui med de lokale, spraaket er saa likt tross avstanden paa tusenvis av kilometer. Nylig kom det en delegasjon med maori stamme-eldre for aa hedre Paaskeoeya som man mener var maalet for et historisk exodus av maori, som senere vendte tilbake til New Zealand for aa gjenbefolke oeyene.
- Hester. Over 3000 stk, den absolutte majoriteten ville, som kretser rundt overalt paa oeya. Til dels med liten respekt for oeyens moai, som de skubber seg opp mot for aa kloe seg. Her og der kommer man over hestekadavre som har spist for mye av en giftg urt.
- Uavhengighet. Det finnes stadig flere ikke-voldelige separatister som vil loesrive seg fra Chile. Og eventuelt inngaa i en slags panpolynesisk foederasjon med Tahiti (som er langt paa vei mot uavhengighet fra Frankrike) og Hawaii. Kulturelt sett meget naert, om enn enormt langt borte geografisk. Men i forhold til Soer-Amerika er distansen stor paa begge omraader. Typisk nok kolliderer ideologi med oekonomiske realiteter. Naa er oeyboerne fritatt for skatt og Chile spanderer skole, helsevesen etc. Ved en eventuell uavhengighet maa selvsagt folket punge ut selv.
- Infrastruktur. Eventuelt fravaeret av den. Nesten alle bygninger har kun en etasje og man har heldigvis unngaatt aa gjoere oeya til en turistmaskin. Selv om saa godt som alle lever av turisme (og er relativt velstaaende sammenlignet med den jevne kontinental-Chilener) er infrastrukturen av svaert beskjeden. Det hjelper paa at loven hindrer andre enn oeyboere aa eie land. Paa den andre side er mangelen paa gjerder, skilt og annet slik at kveg gresser og gradvis oedelegger de gamle steininskripsjonene. En respektloes japaner tagget visstnok navnet sitt paa en moai, og ble boetelagt.
- Marihuana. Inntil nylig fantes det svaere plantasjer der oeyboerne produserte til eget bruk og for salg til turister. Men, etterhvert tok Chile affaere og naa finnes kun sporadiske hageflekker til eget bruk.
- The Maori connection. Maorier fra New Zealand kan visstnok kommunisere 100% paa Rapa-Nui med de lokale, spraaket er saa likt tross avstanden paa tusenvis av kilometer. Nylig kom det en delegasjon med maori stamme-eldre for aa hedre Paaskeoeya som man mener var maalet for et historisk exodus av maori, som senere vendte tilbake til New Zealand for aa gjenbefolke oeyene.
onsdag, mai 04, 2005
Liten oey, liten verden
Paaskeoeya er, ikke overraskende, et meget rolig sted. Radikal overgang fra maaneder i metropolene Santiago og Buenos Aires. Av alle ting ble jeg nostalgisk til min oppvekst paa Voss! Ingen laaser doerene og man vaakner til fuglesang og vind som rasler gjennom traerne. Sweet.
Guiden viste seg aa ha en datter som nyss giftet seg med en nordmann, og jammen om det ikke viste seg aa vaere en jeg kjenner fra spanskstudiene! Litt av et sammentreff! Siden hun er paa oeya mens hun venter paa at den chilenske papirmoellen skal klargjoere papirene for Norge, sendte jeg han en sms og han ba meg overraske henne med blomster. Alt for romantikken!
M viste seg aa vaere en meget livlig jente og i gaar ble jeg med henne og venninnene paa en bursdagsfest paa en lokal pub. Mange herlige karakterer. Kan paa ingen maate beskylde los pascuenses for manglende festiver. Senere, midt paa natten bar det avgaarde med pickup opp paa et fjell. Utsikt over landsbyen og en fantastisk, straalende klar stjernehimmel, ikke sett noe lignende siden Zanzibar. Paa vei ned igjen klarte den minst edru av typene aa falle av lasteplanet, men til alt hell uten varige men!
M insisterer med stor gjestfrihet paa at jeg boer bli her lenger, til loerdag, kan bo hos familien. Hennes kontakter i LanChile kan visstnok uproblematisk endre billetten. Burde absolutt ha reist her tidligere, for naa er dessverre programmet for tett med retur til Santiago torsdag, Buenos Aires loerdag, for paa tirsdag aa returnere til den gamle verden.
Guiden viste seg aa ha en datter som nyss giftet seg med en nordmann, og jammen om det ikke viste seg aa vaere en jeg kjenner fra spanskstudiene! Litt av et sammentreff! Siden hun er paa oeya mens hun venter paa at den chilenske papirmoellen skal klargjoere papirene for Norge, sendte jeg han en sms og han ba meg overraske henne med blomster. Alt for romantikken!
M viste seg aa vaere en meget livlig jente og i gaar ble jeg med henne og venninnene paa en bursdagsfest paa en lokal pub. Mange herlige karakterer. Kan paa ingen maate beskylde los pascuenses for manglende festiver. Senere, midt paa natten bar det avgaarde med pickup opp paa et fjell. Utsikt over landsbyen og en fantastisk, straalende klar stjernehimmel, ikke sett noe lignende siden Zanzibar. Paa vei ned igjen klarte den minst edru av typene aa falle av lasteplanet, men til alt hell uten varige men!
M insisterer med stor gjestfrihet paa at jeg boer bli her lenger, til loerdag, kan bo hos familien. Hennes kontakter i LanChile kan visstnok uproblematisk endre billetten. Burde absolutt ha reist her tidligere, for naa er dessverre programmet for tett med retur til Santiago torsdag, Buenos Aires loerdag, for paa tirsdag aa returnere til den gamle verden.
mandag, mai 02, 2005
Paaskeoeyas daarligste sjaafoer
Fest fredag hos tre skandinaver som delte en feita penthouseleilighet med veranda med kalasutsikt over den palmedekorerte Plaze des Armas klin i sentrum av Santiago. Tenk noe a la Bergens Torgallmenningen. 50 % utlendinger og resten chilenere, endte opp med aa faa K2 til aa foele seg fremmedgjort i egen by. Uansett et relativt representativt inntrykk av en typisk norsk fest, komplett med fulle damer som faller overende!
Etter at vi knertet en flaske pisco paa festen endte jeg opp med aa forsove meg en og en halv time til 0900-flyet til Paaskeoeya! Hoerte ingen alarm og kun en vaklende intern "body-clock" reddet dagen nok til at jeg fikk kastet meg inn i en taxi i tide. Siden det kun gaar tre fly i uken ville det vaert ganske saa pinlig aa misse flighten
Seks timer senere blir jeg moett paa oeya av den chilenske regnskapsfoereren C, Paaskeoeyas mest miserable sjaafoer. Viser seg at mannen har vraket bilen to ganger i loepet de to aarene han har vaert her, sist i forrige uke. Noe av en prestsjon naar man tar med i betraktningen at oeya har kun to gater i "sentrum" og en lang vei rundt hele oeya, og det kun er ca 3000 personer som bor her! Heldigvis er det annen kar som skal ta meg paa en tour rundt oeya, da C har innsett at han ikke er skapt for aa kjoere biler!
Etter at vi knertet en flaske pisco paa festen endte jeg opp med aa forsove meg en og en halv time til 0900-flyet til Paaskeoeya! Hoerte ingen alarm og kun en vaklende intern "body-clock" reddet dagen nok til at jeg fikk kastet meg inn i en taxi i tide. Siden det kun gaar tre fly i uken ville det vaert ganske saa pinlig aa misse flighten
Seks timer senere blir jeg moett paa oeya av den chilenske regnskapsfoereren C, Paaskeoeyas mest miserable sjaafoer. Viser seg at mannen har vraket bilen to ganger i loepet de to aarene han har vaert her, sist i forrige uke. Noe av en prestsjon naar man tar med i betraktningen at oeya har kun to gater i "sentrum" og en lang vei rundt hele oeya, og det kun er ca 3000 personer som bor her! Heldigvis er det annen kar som skal ta meg paa en tour rundt oeya, da C har innsett at han ikke er skapt for aa kjoere biler!
Abonner på:
Innlegg (Atom)