Dropkick

Dropkick
Originally uploaded by TrUlster.

Historisk rekunstruksjon i Corral. Chilenske frihetsforkjempere benytter moderne "kampteknikker"

Fotosession

Da har jeg endelig somlet meg til aa faa overfoert noen bilder. Dessverre kun fra kameraet og ikke fra mobilen som har flest actionshots, har ikke den kabel som skal til og den finnes heller ikke i butikkene her. Uansett, naa maa bare sette meg inn i hvordan det funker bloggmessig... watch this space.

Hopp engelskmann, hopp!

VM-kvalik Argentina-Columbia, foran et nesten fullsatt Estadio Monumental. Argentinerne stjernespekket, med Crespo, Saviola, Riquelme et al. Men slet likevel en del med aa penetrere et velorganisert, defensivt Columbia foer Crespo puttet kampens eneste maal. Moro naar publiken flere ganger sang "den som ikke hopper er engelsk". Vi hoppet. Den engelske hooliganen gjorde det ikke. Sangen har sin opprinnelse fra barneskoler under og i etterkant av Falklandskrigen i 1982. Og synges altsaa fortsatt paa arenaene!

Norge

Naa skulle jeg egentlig vaert tilbake i Bg, men utsatte like godt returen til 27. april. Det er for bra her til aa reise hjem! Da faar jeg heller taale aa gaa glipp av den unike muligheten til aa se Riefenstahls Olympia, som filmklubben setter opp. Som kjent er heller ikke Bergensklimaet spesielt gjestmildt foer godt uti slutten av april. Men, det skal sies, det lakker mot vinter her ogsaa. Nesten saa man ikke kan gaa ut om kvelden kun i t-skjorte lenger!

All art is quite useless

Et av Buenos Aires mest profilerte kompanier satte opp et av mine absolutt favorittstykker, The picture of Dorian Gray, Oscar Wilde paa sitt meste fabulerende dekadente. Skaffet billett til den absolutt siste forestillingen i gaar. Stykket viste seg aa vaere konvertert til en storslaatt goth opera, med mye laer og hofteholdere. I tillegg var aapenbart ikke historiens orginale eksesser nok for det 21. aarhundres argentinske publikum, Dorian Gray var naa en veritabel massemorder, med store innslag av himmel og helvete. Gotisk? Jepp. Katolsk? Veldig. Flott musikk og scenografi. Dog kanskje for lite subtilt for gamle Oscar, men igjen, "all art is quite useless".

Donald og diktatur

Her om dagen var hele omraadet rundt Casa Rosada avsperret med et rikelig oppbud av politi og sikkerhet. Storfint gringobesoek fra USA, den noe frynsete Donald Rumsfield. Hans misjon var bedre samarbeid mot terrorisme, samt aa presse argentinerne til aa kjoepe et nytt fancy radarsystem (made in the USA, selvsagt) slik at overvaakningen av narkotrafikken fra Bolivia kunne forbedres. Var nettopp en skandale der politiet bustet et argentinsk flyselskap som fraktet store mengder kokain fra nord til Buenos Aires, og deretter til Spania. Saa selv ikke noe til Rummie, men ifoelge avisen tok han en uprogrammert tur til gravstedet til frigjoeringshelten San Martin, hvor han fikk en god del negative latinske gloser slengt etter seg av tilfeldige forbipasserende. En del demonstasjoner rundt omkring, som normalt. Visstnok skal Lucifer selv, Bush, visitere i September! Argentina er aapenbart av en viss interesse for los norteamericanos, Monroedoktrinen lever.

Ellers markerte man just 29-aarsdagen for det ulykksalige militaerkuppet i 1976 med et stort oppbud paa Plaza de Mayo. Som kjent foerte de militaeres diktatur til tusenvis av "forsvunnede" mennesker fra venstresiden, som blant annet ble ekspedert ved aa dope de ned og fly de ut i Atlanterhavet. Sterkt aa se de mange graahaarete bestemoedrene som ennaa moeter opp hver torsdag paa Plaza de Mayo, for sammen aa kreve rettferdighet for sine forsvunnede soenner og doetre.

Dildofotball

Lokalderby i Buenos Aires, Boca-Independiente. Den britiske hooliganen A, H og jeg tok turen til et fullsatt La Bombonera. A hadde orget billetter i populares, aasted for de mest ihuga bocasupporterne, No 12. Intense to timer med kontinuerlig synging til orkesteret med trommer og blaasere. Gyngende betong. Taktiske Boca velger aa spille i retning vaar side, og rett foer kampstart lemper publiken et dusin dildoer paa den uaffiserte Independiente-keeperen! Fyren med tilnavnet el mono (apen) spilte nemlig tidligere for Boca, og jublet vilt i det motsatte oppgjoeret da Independiente vant. Dermed maatte han altsaa haanes. I det hele tatt mer entusiasme hos arbeiderklassen i Boca enn hos rikingene i River, som vi saa mot Racing to uker siden. Og kampen? 2-1 til Boca etter at dommeren valgte aa overse en klar straffe til gjestene i sluttminuttene.

Film og strand

E maatte vente paa operasjon av oeye nr 2 og H valgte aa forsette sin vekttapsmisjon paa den lokale gymmen, der han foroevrig som forventet skiller seg en smule ut fra resten av de smekre porteños, og har blitt noe av en maskot for spinninginstruktoeren. Dermed tok jeg selv igjen turen til Mar del Plata (Argentinas svar paa Alicante) og den aarlige Festival Internacional de Cine.

Organiseringen var hakket mindre daarlig enn i fjor, men jeg kan vel taale prisstigningen paa billettene, 6 kr i aar vs 5 i fjor. Med andre ord, jeg kan bo paa et ok hotell og se tre-fire filmer om dagen for samme pris som en kinobillett i Bg. Programmet var ekstensivt, og jeg maatte rett og slett bli to dager lengre enn planlagt. For mye filmer, for lite tid. Maatte da droppe St. Patricks day i Buenos Aires. Var der i fjor og det er verdens villeste feiring, med 50K folk presset inn i flere kvartaler downtown.

Saa en del crap, en del bra, men egentlig kun en film som var virkelig slaaende bra. Har sett saapass mye etterhvert at det skal en del nyvinning til for aa roeske opp. Den beste var den svenske Natt och Dag. Svaert moerk sak om en mann som har bestemt seg for selvmord. Han foelges den siste dagen der han kjoerer rundt og treffer kona, elskerinnen, soennen, kompiser etc. Eksellent skuespill. Frekt valg av kun to "stasjonaere" kameraposisjoner. En rettet mot hovedpersonen i foerersetet og en mot passasjersetet. Hele filmen foregaar dermed inne i bilen eller rett utenfor bilen fra samme kameraposisjon.

Fikk ogsaa sett et par bra chilenske og den nye fra Dogme-helt Vinterberg, Dear Wendy. Men tross at manuset var skrevet av min store helt Von Trier, var det kun passe bra. Handlet om vaapenfetisjisme. Interessant tema, men slett skuespill og noe manglende gjennomfoering trakk ned.

Alt i alt feita festival. Som i fjor er det genialt aa kunne gaa rett fra kinosalen og ned paa stranden mellom slagene. I tillegg er ikke Mar del Plata like steikende hett som Buenos Aires, greit aa kunne puste ut.

Party

Festing, mye festing. Proever aa ta fri soendager og mandager for aa samle litt energi. Mesteparten av klubbene er fortsatt stengt grunnet den tragiske brannen i desember. Men de aapner igjen om en uke eller noe naar de har implementert strenge brannsikkerhetstiltak. I mellomtiden er det selvsagt et utall barer som maa besoekes. Har fortsatt sansen for stilsikre Mundo Bizzaro, med sin dunkle, roede belysning og velkledde klientell. Ellers, de alltid upretensioese irske pubene Kilkenny og Shamrock er alltid happening. En saer kveld paa designerpoolbaren Deep Blue her om dagen. H og jeg tar et glass og ett slag biljard, og saa velter det inn 20 nederlandske pensjonister, de fleste allerede godt i gang. Gamlingene setter like godt i gang med boogie saa det staar etter. Og kommer med flere velmente raad om hvor neste slag boer settes. Litt av en gjeng.

Traff igjen en del av folkene fra i fjor paa Clan paa den tradisjonelle takterasse-grillfesten. Blant annet den sardoniske polsk-amerikaneren T, som naa har vaert her i 15 maaneder. Imponerende! Ikke mindre imponerende at han i mellomtiden har klart aa bli sammen med A, kanskje den soeteste damen i Buenos Aires. Skjoenner lett hvorfor han bare ble vaerende.

Ellers har arnabuen E, som er her paa besoek hos kjaeresten N, endelig klart aa finne seg en bolig han kunne kjoepe. Bra location og bra sted, pris ca 300K NOK som i det oppblaaste norske markedet er nada. I tillegg til at det aapenbart er grisefett aa ha en leilighet i Bs As, er det ogsaa en meget god investering sammenlignet med aa kjoepe noe i Norge. Oekonomien gaar bare en vei fremover. I tillegg kostet han paa seg en laseroperasjon for aa fikse naersynthet. 6K vs ca 20K i Norge. Og supert resultat. Selv maa jeg ta en lenge paaventet tur til tannlegen til en broekdel av prisen. Ns venninne er visstnok flink i faget saa da gjelder det bare aa manne seg opp. I mellomtiden er det bare aa drikke mojitos med det vanlige lasset med sukker...

Locos al futbol

Argentina er utvilsomt det landet i verden hvor fotball betyr mest. Absolutt alle uavhengig av kjoenn og alder har et favorittlag, det vaere seg Boca, River, Racing, Independiente etc. Hver eneste lille kafe har en tv som viser livekamper eller kommentarer. Og, det er umulig aa overdrive El Diego, numero 10, Maradonas posisjon. Mannen er en vertibel gud, avisene har hver dag en artikkel om siste nytt i hans avvenningskur i Kolumbia, og hans moeter med Castro eller Chavez. Eksempelvis hadde en tv-stasjon ikke rettighetene til aa vise en boca-kamp. I stedet viste de da 90 minutter med splitscreen. Ene halvdelen av de villeste Boca-fansene hojende omkring, den andre med bilde av Maradona i gryende Moskva-Marit fasong, lett disse-hoppende naar Boca scorer. Utrolig.

De to essensielle

To musts i Argentina naar det gjelder mat:

1. Alltid be om biffen jugoso, ellers blir den for godt stekt (betydningen av medium stekt er anderledes enn Europa) og mister den moere, blodige, vidunderlige smaken.

2. Aldri be om dessert som inneholder dulce de leche. Monstersoett, klissete, karamellgugge som er av uvisse grunner tiltaler den argentinske ganen.

Boligjakt i Buenos Aires

Jeg burde vaert forberedt etter nesten to maaneder i Bs As i fjor, men likevel var det noe av et sjokk aa ankomme metropolen. Rett fra landlige Bariloche til storbyens kakafoni av lyd og trafikk. Stressende, i og med at det aa finne en mer eller mindre luksurioes leilighet viste seg aa vaere vanskelig. Endelig fikk vi svi litt for vaar ad hoc strategi til reisingen. Etter noen dager paa hotell og herberger endte vi opp med en mellomloesning, leie av to rom i et slags kollektiv, noe absurd situert paa andre siden av gaten fra byens mest massive kjoepesenter. Gedigne rom der man deler hoeystandard-bad med aatte andre. Saa selv om det altsaa ikke ble den fancy kaaken vi hadde sett for oss, er det iallefall mer sosialt. En variert gjeng; engelsk hooligan som gaar paa alle Boca-kampene og har utsatt hjemreisen i 14 maaneder, en skjeggete argentinsk elektronika-musiker som har turnert kontinentet, tre naive belgiske studiner, et tysk medisinerpar, en svensk tango- og capoeira-dansende jente og en merkelig gresk-amerikansk tangodame.

En palestiner i Bariloche

Billedskjoenne Bariloche er noe av en turistfelle. Og de klart mest dominerende turistene er horder av israelere, nesten alltid i gjenger paa 4+ personer. Her maa det litt balanse til, saa jeg ga en H en utfordring; i dag er dagen for debut av Palestino-fotballskjorten fra Valparaiso. Dermed bega vi oss ut fra hotellet med H flashende en tightfit Palestino. Den gamle knarken av en resepsjonist gjorde store oeyne og maatte leende spoerre hva dette var. Vi forklarte at det var en chilensk fotballklubb, og gamlingen bare lo ennaa mer. "Israelerne er helt locos, og vil drepe dere", flirte han og dro fingeren over strupen, foer han konkluderte med at vi var trygge siden ingen bodde paa hotellet.

Oppmuntret av dette var det bare aa begi seg ut i gatene. Vi fikk mange overraskede og misbilligende blikk fra israelerene, pluss en del argentinere som lurte paa hvem denne palestinske gringoen var. De fleste med et lettet glis naar de skjoente det kun var en obskur chilensk klubb. Men ingen insidenter heldigvis. Heldigvis, siden majoriteten av de israeleske turistene er unge folk paa verden-rundt tur for aa feire at de nyss er ferdige med sine tre aar med drapstrening i militaeret. Likevel, H fant det tryggest aa skifte skjorte foer kveldens lomo og oel!

Vamos Argentina

Leser i Clarin at President Kirchner i foelge han selv har landet "verdenshistoriens beste deal" med IMF. I hovedtrekk maa kreditorene taale at Argentina kun betaler deler av den enorme utlandsgjelden. Oekonomien er altsaa paa vei fremover. Sammenlignet med i fjor er prisene ca 10% dyrere, noe mer for enkelte varer som kjoett. Kjoettindeksen er omtrent like viktig for argentinere som oljeprisen for Norge. Ramaskrik blant argentinerne naar prisen steg 5% paa tre dager grunnet vaer og mye eksport. Go before it´s too late? Men, selvsagt ekstremt billig ennaa for utlendinger. Et illustrende eksempel er prisen paa en halvliter vann, ca 2 kr i Argentina men dobbel pris i Chile. Egentlig litt merkelig at to naboland kan ha et saa divergerende prisnivaa. Noe av forklaringen er kanskje det at den argentinske pesoen er naert knyttet opp til dollaren (trenger forutsigbarhet i valutaen grunnet krisen og IMF), i motsetning til de boomende Mercosur-partnerne Chile og Brasil. Og som man vet har dollarens utvikling de siste aarene antatt en kurve parallell til USAs fallende internasjonale prestisje.

Argentinske hulrom

Herlig aa vaere tilbake i Argentina. Det foerste vi gjorde var selvfoegelig sporenstreks aa oppsoeke naermeste parrilla. Og biffen er enda verdens beste. Det blir lett en om dagen fra naa av. Dro paa en ekspedisjon ut til noen huler utenfor Bariloche. For lenge siden bebodd av en, merkelig, monoteistisk indianerstamme som baade var mindre avansert (intet jordbruk, kun jakt) men samtidig fysisk mye stoerre enn de andre stammene som senere tok over. Saert med kun en gud naar hele resten av kontinentet var polyteistisk, som feks inkanene og aztecerne. Uansett, paa ett tidspunkt skulle vi inn i en ca tretti meter dyp hule. Og det var en ganske saa trang passaje inn til de indre gemakker. H slet en del, for aa si det pent. Like foer vaselinen maatte frem. Men det gikk bra baade inn og ut, dessverre ikke for mobilen hans som ble herpet. Spurte guiden om de hadde hatt noen stoerre enn H inne, og han sa de hadde hatt noen, "men ikke mange". Bekmoerkt der inne selvsagt, og med en toeff underjordisk elv. Gollum, Gollum...

En capsbekledd tysktalende buss-sjaafoer hadde foroevrig en interessant historie. Soenn av en offiser i den roede haer under andre verdenskrig, som sloss seg inn til Berlin, giftet seg med en tysk dame, ble lei av kommunismen, flyttet til USA. Men heller ikke kapitalismen viste seg aa vaere paradisisk, saa deretter flyttet hele familien til Perons Argentina. Den tredje vei?