Film og strand

E maatte vente paa operasjon av oeye nr 2 og H valgte aa forsette sin vekttapsmisjon paa den lokale gymmen, der han foroevrig som forventet skiller seg en smule ut fra resten av de smekre porteños, og har blitt noe av en maskot for spinninginstruktoeren. Dermed tok jeg selv igjen turen til Mar del Plata (Argentinas svar paa Alicante) og den aarlige Festival Internacional de Cine.

Organiseringen var hakket mindre daarlig enn i fjor, men jeg kan vel taale prisstigningen paa billettene, 6 kr i aar vs 5 i fjor. Med andre ord, jeg kan bo paa et ok hotell og se tre-fire filmer om dagen for samme pris som en kinobillett i Bg. Programmet var ekstensivt, og jeg maatte rett og slett bli to dager lengre enn planlagt. For mye filmer, for lite tid. Maatte da droppe St. Patricks day i Buenos Aires. Var der i fjor og det er verdens villeste feiring, med 50K folk presset inn i flere kvartaler downtown.

Saa en del crap, en del bra, men egentlig kun en film som var virkelig slaaende bra. Har sett saapass mye etterhvert at det skal en del nyvinning til for aa roeske opp. Den beste var den svenske Natt och Dag. Svaert moerk sak om en mann som har bestemt seg for selvmord. Han foelges den siste dagen der han kjoerer rundt og treffer kona, elskerinnen, soennen, kompiser etc. Eksellent skuespill. Frekt valg av kun to "stasjonaere" kameraposisjoner. En rettet mot hovedpersonen i foerersetet og en mot passasjersetet. Hele filmen foregaar dermed inne i bilen eller rett utenfor bilen fra samme kameraposisjon.

Fikk ogsaa sett et par bra chilenske og den nye fra Dogme-helt Vinterberg, Dear Wendy. Men tross at manuset var skrevet av min store helt Von Trier, var det kun passe bra. Handlet om vaapenfetisjisme. Interessant tema, men slett skuespill og noe manglende gjennomfoering trakk ned.

Alt i alt feita festival. Som i fjor er det genialt aa kunne gaa rett fra kinosalen og ned paa stranden mellom slagene. I tillegg er ikke Mar del Plata like steikende hett som Buenos Aires, greit aa kunne puste ut.