Herlig aa vaere tilbake i Argentina. Det foerste vi gjorde var selvfoegelig sporenstreks aa oppsoeke naermeste parrilla. Og biffen er enda verdens beste. Det blir lett en om dagen fra naa av. Dro paa en ekspedisjon ut til noen huler utenfor Bariloche. For lenge siden bebodd av en, merkelig, monoteistisk indianerstamme som baade var mindre avansert (intet jordbruk, kun jakt) men samtidig fysisk mye stoerre enn de andre stammene som senere tok over. Saert med kun en gud naar hele resten av kontinentet var polyteistisk, som feks inkanene og aztecerne. Uansett, paa ett tidspunkt skulle vi inn i en ca tretti meter dyp hule. Og det var en ganske saa trang passaje inn til de indre gemakker. H slet en del, for aa si det pent. Like foer vaselinen maatte frem. Men det gikk bra baade inn og ut, dessverre ikke for mobilen hans som ble herpet. Spurte guiden om de hadde hatt noen stoerre enn H inne, og han sa de hadde hatt noen, "men ikke mange". Bekmoerkt der inne selvsagt, og med en toeff underjordisk elv. Gollum, Gollum...
En capsbekledd tysktalende buss-sjaafoer hadde foroevrig en interessant historie. Soenn av en offiser i den roede haer under andre verdenskrig, som sloss seg inn til Berlin, giftet seg med en tysk dame, ble lei av kommunismen, flyttet til USA. Men heller ikke kapitalismen viste seg aa vaere paradisisk, saa deretter flyttet hele familien til Perons Argentina. Den tredje vei?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar