Kan takke H for at vi i det hele tatt kom oss avgaarde til Argentina. Takket vaere noen pisco for mye dagen foer hoerte jeg intet av vekkerklokken kl 0800. Men vi klarte saavidt aa stavre oss ombord i bussen i tide. Den overveldende majoriteten av de reisende var amerikanske pensjonister, som neppe var spesielt imponert over de unge norske haapenes entré. Foerste post var stopp for aa se en foss ved foten av Andesfjellene. Dette har vi sett foer i Norge, tenkte vi, og mens pensjonistene flommet avgaarde ble det kubbing i bussen og frokost ved kaien. Seilasen var dog absolutt naturskjoenn. Tre separate ferjer over fjordlignende innsjoer i Andesfjellene, med buss som bindeledd mellom sjoene.
En del typer ombord, blant annet en argentiner som vi raskt doepte "Newman". Som to draaper vann. H klarte aa ta en mer eller mindre skjult bilde. Noe vi derimot ikke vaaget av de to sensasjonelt vakre kolumbianske soestrene som var paa tur med mor og bestemor. Et hyggelig Minnesota-par kunne fortelle at "huff da" var et vanlig utrykk hjemme samt at nei de snakket ikke som i Fargo. De mimret mye om sin tur til Oslo paa seksti-tallet der de skaalte mot morgensolen. Friskt. Om kvelden naermet det seg rolige Bariloche, Argentina, med solnedgang akterut mellom Andesfjellene. Godt aa vaere tilbake, naa blir det biff, biff, biff. Nam.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar