To disparate chilenske kilder forteller meg at stedet aa vaere om sommeren, det er soer-Chile. Saa vi tok bussen fatt i 12 timer til idylliske, lille Valdivia, beliggende ved elven med det heller teite navnet Rio Calle Calle (gate gate-elven). Et raattent pensjonatrom senere drar vi ut til et par velutrustede fort (som hindret ekle engelske pirater aa slaa til mot de spanske utpostene) ved kysten i Corral og en ganske saa vittig historisk rekonstruksjon . Temaet er et slag paa 1800-tallet hvor patriotene knuser den siste rest av rojalistisk, spansk motstand i Chile, og dermed kan erklaere full suverenitet. Kamphanene er i det store og hele tenaaringer i historiske uniformer, men med en noe ahistorisk kampteknikk. Faktisk skulle man tro at Chiles uavhengighet ble vunnet med moves mer kjent fra amerikansk fribrytning. Underholdende er det lell, og toppes ved at opproerslederen konfronterer den spanske kapteinen med de udoedelige ord, "yo soy tu padre". Jeg holdt paa aa knekke sammen. Guttene poserer senere for publiken i diverse groteske stillinger med oppfinnsom bruk av vaapen og tortur. Det er tydelig at friheten, som alltid, koster mye blod.
Mer prosaisk var dette dagen vi for alvor ble til rosa gringoer, etter et par baatturer over elvegapet og vandring i historiske fort. Ekte menn bruker selvsagt ikke solkrem. Ekte menn blir heller roedrosa og angrer siden.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar