Finanshelvete

H og jeg forlater regnkalde Bergen 9. feb med soeramerikansk sommer i blikket. Visjonen blir umiddelbart torpedert av taake i Frankfurt som sender oss foerst til Koeln og deretter til Frankfurt. Overarbeidete Lufthansabetjente sender oss til hotell i et ekstremt ukarismatisk businessomraade, med beskjed om aa si "condition pink" til resepsjonisten. Heldigvis viser det seg ikke aa vaere et undercover-passord til Frankfurts dunkle underverden. Neste dag hadde vi mer enn god nok tid til aa utforske Frankfurt. Men for et sted! Boers og katedral jepp, men et konservativt finanshelvete av en by. Arkitektonisk kan man kanskje skylde paa de alliertes gruslegging av byen under den andre verdenskrig, men kulturelt like lite spennende som Drammen. Bokmesse eller ei. Bymuseet var kun hakket mindre elendig enn Museet for moderne kunst med sin overdose Warhol-mania. Zzzz. Den 50-aarige damen paa bymuseet hadde aapenbart fortsatt kald krig-angst, for hun likte abslutt ikke min Berlin-jakke med kyrillisk skrift. Eller var det kanskje det faktum at jeg som i Berlin i fjor gang paa gang glemte meg og snakket spansk i stedet for tysk. Si, si, gracias, chao. Spraakradaren ikke innstilt paa et februarkaldt Frankfurt. Ach jah! Raus raus...