3-4 timers bussreise bringer oss til havnebyen Valparaiso. 15+ smaa floeybaner klatrer oppover bakkene i en halvsirkel rundt bukten. Et spesielt sted, ikke uten grunn at aandshoevdingen Pablo Neruda hadde en et par fancy villaer paa det beste utsiktspunktene. Kom over en sveitsisk-eid lurvete liten fotballsjappe. Intet Basel-gear, men H scorte mange obscura-points paa aa kjope en Palestino-skjorte, fantes desverre kun i stoerrelse XL. Staar Palestino i store bokstaver over brystet, behoerig farget i nasjonale fareger. I flg mine lokale kontakter grunnlagt av palestinske immigranter til Chile i forrige aarhundre. Ser for meg muligheter for kontrovers i visse sammenhenger...
En heller fuktig kveld paa byen maatte til. Viste seg aa vaere valentinsdag, noe som er mer present i latinoland enn i gamlelandet. Med byens lys blinkende i Stillehavet var det like foer jeg kjoepte en rose til H, men i stedet ble det litervis med oel. Traff en rekke spesielle karakterer paa Club 69 (chilenere har en greie for utesteder med navnevariasjoner over 69-temaet). En jente med en lekende fremtredende tungepiercing (men som ofte ellers viste venninnen seg aa vaere hakket mer interessant), en roed shortskledd chilensk sjoemann med meget lut holdning, som var besatt av aa vise oss obskoene haandbevegelser med tommel og to pekefingre, samt hans russiske kollega som var bekymret for at vi skulle vandre ut i natten i fem-sekstiden alene. Han ble derfor med for aa soerge at vi kom oss trygt hjem! Ja, for ikke aa glemme den lille knotten av en chilensk homo, som spurte om hvordan jeg kunne vaere sikker paa jeg var hetero naar jeg ikke hadde proevd. Nuvel...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar