Skandaloes fyll og kjoering

Paa nett for aa skjoette businessen viser det seg braatt av kompis I, har en bekjent i Santiago som gjerne vil guide oss i byens natteliv. Moderne, globalisert teknologi er fine greier. Flaks, for det vi saa langt har sett var begredelig. Santiago er aapenbart en by som trenger inside info. Dermed dropper vi lett planene om aa se det lokale laget Colo Colo, noe som senere viste seg aa vaere like greit, siden de kun klarte aa moenstre 1000 tilskuere grunnet sine begredelige resultater. S viser seg aa vaere en meget hyggelig og engelsktalende (bra for H gitt hans minimale spansk) indiedame, med fetisj for Seinfeld. Og oppe i de mer poshe stroekene Bellavista og Providencia er det sannelig mange bra resturanter og barer. S kjoerer oss rundt fra sted til sted, tross et stadig oekende inntak av oel, vin, G&Ts (monstroese saadanne; 3/4 gin, 1/4 tonic) og pisco (Chiles nasjonalbrennevin). Jeg hadde forberedt meg paa en mer avdempet latino-drikkekultur, men den gang ei. Chilenerne drikker som faen, og S var intet unntak. Paa vei fra det siste stedet i 04-tiden ymter vi frempaa til en heller ustoe S at en taxi er en god ide, men det var det ikke snakk om. I det hun dunker borti en parkert bil paa vei ut skjoenner vi aarsaken til de mange bulkene i bilen hennes. Andre biler holder klokelig avstand mens hun legger beslag paa to felt. Vi kan ikke annet enn le av denne i norsk moralsk forstand rimelig uakseptable kjoeringen. Det gaar seg til, og saa kommer hun paa at jo, det er et sted til vi boer sjekke ut. Men, etter aa ha parkert i handicapsonen blir hun, som altsaa er sjaafoeren, nektet inngang grunnet sin tilstand. Vi maatte bare le igjen, og da skjoente ogsaa S at kanskje nok var nok. Men insisterte selvsagt paa aa kjoere oss hjem, og etter mye om men klarer vi aa overtale henne til aa slippe oss av. Lover bra for resten av Chile faar man si.