Overklassen moeter Sidebrok

Inne ved Lago Ranco, et lite sted med kun 2000 innbyggere, treffer jeg til slutt K2 som er paa besoek hos sin studievenninne, hvis familie har en gedigen sommervilla ved innsjoen. Noe av et spraaklig sjokk aa treffe K2, med aatte aar av oppveksten i New Zealand grunnet Pinochet snakker hun perfekt engelsk, forfriskende etter to uker med mer eller mindre bra kommunikasjon paa spansk.

Venninnens familie er helt klart forfordelte folk, med egen brygge langs vannlinjen og egen speedbaat for vannski. Hun setter like godt avgaarde utover innsjoen mens K2 og jeg holder oss lett paa land. Jeg er tross alt fra innlands-Voss, skal det gaas paa ski maa det vaere over vann i frossen tilstand. Blir invitert til middagsselskap hos foreldrene til venninnen, med ca 20 gjester. Meget interessant aa se denne siden av den chilenske samfunnet for en utlending, morsomt nok er ogsa K2 noe av en outsider i denne sammengen, fra en mer middelklassebakgrunn. Hun er dessuten medisinsk antropolog og vi kan ikke la vaere aa anlegge et litt analytisk blikk paa sammenkomsten.

Etter middagen er det kaffe og drinker, og etterhvert spoerres det hva jeg jobber med. Jeg sier det som det er, og effekten er oeyeblikkelig blant gutta boys i sofaen; alle som en lener de seg frem, oeyne vidaapne, hva? De er rett og slett overbegeistret over at dette gaar an og spoer og graver, noe som ellers gjelder saa godt som alle menn jeg diskuterer businessen med. Om det bare fungerte like bra ovenfor kvinnelige tilhoerere...:p

Kvelden ender opp med en musikkdiskusjon, og det blir til at jeg maa dra frem mp3-spilleren og la den chilenske overklassen hoere norsk hiphop, nasalkongene Sidebrok. Det faller i smak, men det foeles like fullt ganske absurd aa hoere sunnmoersjamring midt paa natten langt inne i bushen i Soer-Chile, i salongen til overklassen med oversyn over en maaneskinnende innsjoe.