Oktober i Bergen betyr BIFF og ti gladdager med god film. Siden jeg fikk sett noe av programmet på festivalene i Argentina yter jeg en liten pre-BIFF service ved å komme med noen anbefalinger.
La oss ta "Dear Wendy". Regissert av "Festen"-helt Vinterberg med manus av Von Trier. Snakker vi garantert dansk dogmedynamitt? Not quite. Helt siden jeg på tidlig nittitall ble naglet til jorden av "Europa" i en folketom Cinemateket-sal har Von Trier vært gud. Men selv gudene er feilbarlige, iallefall i samarbeid med andre. For "Dear Wendy" er tross en interessant idé om våpenfetisjisme ganske så middelmådig. Jeg velger å skylde på Vinterberg som endret hovedpersonene til en gjeng tenåringer. Nok av annet bra på BIFF, så "Dear Wendy" kan lett hoppes over.
To bunnsolide var derimot "Dead man's shoes" og "Paradise now". Førstnevnte en voldelig britisk sosialrealisme av orginalt snitt med et utrolig persongalleri av småkriminelle dophoder. De er rett og slett herlig engelsk skommmm. Ingen under, ingen ved siden. En film man husker.
Samme gjelder definitivt "Paradise now" om to palestinske brødre som bestemmer seg for at selvmordsbombing er den eneste rette uvei. Down to earth skildring av et umulig valg. Multipell prisvinner med god grunn - se den!
tirsdag, oktober 18, 2005
fredag, september 30, 2005
Business as unusual
Så hva skjer? Mye jobbing i det nystartede firmaet med kompisene. Flotte lokaler, nå venter vi bare på at parabolen kommer på plass! Allerede etter kun en måned ser det ut til å bli suverene resultater, så jeg får heller tåle at det blir mindre tid til reisevirksomhet. I midten av oktober må det dog bli en tur et sted. Dublin, Berlin (igjen) eller Beograd er mulige destinasjoner.
I mellomtiden har man kunne ta del i et betagende kulturtilbud mellom de syv fjell. Personlige høydepunkter var Stereo Total og Doktor Kosmos. Sistnevnte flørtet skamløst med Bergen, Hulen og Norge, men publiken forble likevel lite sämmer sammenlignet med forrige konsert for et par år siden.
I mellomtiden har man kunne ta del i et betagende kulturtilbud mellom de syv fjell. Personlige høydepunkter var Stereo Total og Doktor Kosmos. Sistnevnte flørtet skamløst med Bergen, Hulen og Norge, men publiken forble likevel lite sämmer sammenlignet med forrige konsert for et par år siden.
tirsdag, august 30, 2005
Helsinki indie
Igjen fine og hendelsesfulle dager i det finske. Vi fikk teamet opp med B og guttene fra Bergen i forkant av Branns relativt lette 2-0 seier over de tildels vel defensivt slappe finnene. Ikke uventet ble det en del referanser til Mika Kottila til generell humring fra Alliansis trofaste. Etterhvert som de semikorrupte finnene kollapset lekende lett mot slutten, økte mengde av gaulende banning fra en skallet finne på bakerste benk. Leppen fra Vantaa ga meg den innsikten at vel er finsk et helt fremmedartet språk, men av sikkert gode språkkulturelle grunner er banneordene rimelig fellesnordiske, iallefall bortsett fra det særfinske perkele. Helvetti, satanaa, vitto - sistnevnte da med ufordelaktig henvisning til kvinnelig genitalia. Guttene møtte til og med på der fussballgott på nattklubben Lost & Found. Kledd i klassisk østerriksk habitt, joggebukse, var Scharner svært entusiastisk overfor sine "fans" fra Bergen.
En uventet höjdare var at det finske indiebandet Ultrasport, som jeg forgjeves prøvde å skaffe en CD av ved forrige besøk, faktisk spilte samme helg! Dermed ble det tur til den sterkt sosialrealistiske bydelen Kallio og en meget bra konsert. En sound a la glad sommerpop. Trivelige, upretensiøse folk og til overmål fikk jeg kjøpt deres nyutgitte album direkte. Happy days, også for en finsk Turbojugend, som ble overlykkelig over at jeg ga han noen av mine zillion turbonegro-dollars som de drysset ut over Lost Weekend-publiken for en måned siden.
Smertefritt kunstkjøp også, om enn litt kav å transportere verket på taxi, fly og buss. Spørs om ikke bildet må henges opp i de nye firmalokalene, det er rett og slett for stort til heimen.
Hva mer? Flere konserter, et vittig standupshow av en finlandssvenska, og mye herlegt uteliv. Helsinki eide godt, tilbake i Bergen er det rastløsheten som råder. Bittert dog at jeg gikk glipp av Chicks on Speed som spilte på Kvarteret, var det noen som fikk med seg de?
En uventet höjdare var at det finske indiebandet Ultrasport, som jeg forgjeves prøvde å skaffe en CD av ved forrige besøk, faktisk spilte samme helg! Dermed ble det tur til den sterkt sosialrealistiske bydelen Kallio og en meget bra konsert. En sound a la glad sommerpop. Trivelige, upretensiøse folk og til overmål fikk jeg kjøpt deres nyutgitte album direkte. Happy days, også for en finsk Turbojugend, som ble overlykkelig over at jeg ga han noen av mine zillion turbonegro-dollars som de drysset ut over Lost Weekend-publiken for en måned siden.
Smertefritt kunstkjøp også, om enn litt kav å transportere verket på taxi, fly og buss. Spørs om ikke bildet må henges opp i de nye firmalokalene, det er rett og slett for stort til heimen.
Hva mer? Flere konserter, et vittig standupshow av en finlandssvenska, og mye herlegt uteliv. Helsinki eide godt, tilbake i Bergen er det rastløsheten som råder. Bittert dog at jeg gikk glipp av Chicks on Speed som spilte på Kvarteret, var det noen som fikk med seg de?
lørdag, august 20, 2005
Retur
Vi gjør det igjen! Jepp, T og jeg kom frem til at vi måtte gjenta den finske suksessreisen og førstkommende torsdag tropper vi opp hos Finnair noch einmal for en langweekend. Men hvorfor? For det første, igjen gi-bort pris på billettene. Billigere å reise til Helsinki enn eksempelvis Trondheim. I tillegg får vi se det finske skandalelaget Alliansi fra forrige reise spille mot Bergens kriselaget Brann. UEFA-cup og lukten av Europa på den svært lite glamorøse stadionen i forstadshelvetet Vaanta. Men ikke nok med det, den finske kunstneren var yrkestypisk nok lunken til internasjonal shipping av sitt verk, så nå kan jeg troppe opp personlig for å gjennomføre transaksjonen. Til sist blir det ikke feil med nok en runde i Helsinkis tilforlatelige uteliv.
torsdag, august 11, 2005
Tilfeldigheter
Det finske er tilbake på agendaen, på godt og vondt. I går gikk helien til Copterline-selkapet ned med mann og mus på ruten Tallin-Helsinki, samme rute som vi frekventerte for noen uker siden. Sannsynligvis med samme piloter. Skummelt.
Mer prosaisk trakk det asiatisk-eide skandalelaget Alliansi Brann som motstander i UEFA-cupen. Dermed bærer det i dag avgårde for igjen å se de korrupte finnene vi tilfeldigvis så spille i Vaanta, denne gang i bergensk sammenheng. Så får vi se hvor mange ubrukelige belgiere finnene velger å sende på banen denne gang. Det asiatiske markedet har liten tro på Alliansi, fåzidzn.
Mer prosaisk trakk det asiatisk-eide skandalelaget Alliansi Brann som motstander i UEFA-cupen. Dermed bærer det i dag avgårde for igjen å se de korrupte finnene vi tilfeldigvis så spille i Vaanta, denne gang i bergensk sammenheng. Så får vi se hvor mange ubrukelige belgiere finnene velger å sende på banen denne gang. Det asiatiske markedet har liten tro på Alliansi, fåzidzn.
onsdag, juli 27, 2005
EU-gleder
Klassisk finsk taxfree-entusiast på vei ombord i katamaranen Tallin-Helsinki. Legg merke til rullehjulene som muliggjør enkel transport av de rause EU-kvotene. Denne karen triller kun på øl. Noen meter foran gikk kona, lastet til ripa med vodka og tobakk!
mandag, juli 25, 2005
Nå også som kunstinvestor?
Meget mulig. Kom over en særs feita popart sak i Mbar, Helsinki. Vil kræsje maksimalt med den nåværende kåken, men her bor man jo ikke evig. Til våren faktisk. Så om den fremadstormende finske kunstneren makter å shippe til Norge kan jeg snart skryte av å ha kjøpt mitt første orginalverk!
Vi fikk ellers sett mye av den omreisende Earth from above-utstillingen på plazaen rett bak designerbaren. Storslåtte luftfotos fra hele verden, mycket coffe-table vennlig.
Vi fikk ellers sett mye av den omreisende Earth from above-utstillingen på plazaen rett bak designerbaren. Storslåtte luftfotos fra hele verden, mycket coffe-table vennlig.
søndag, juli 24, 2005
Exit Suomi
Siste dag i Finland og spoersmaalet vi har faatt fra alle er "hvorfor i alle dager kom dere til Finland?". Om vi kom uten spesielle forventninger er vi naa svaert positive. Aapne, glade folk og intet tungsinn aa spore Men, det er klart, Helsinki i desember med -20 er kanskje ikke like appetittelig. Eller kanskje vi burde sjekke ut frigjoeringsdagen i desember, som i foelge en finsk jente som hadde jobbet i Stryn, "ikke akkurat er som 17. mai". Alvorstung affaere med tenning av lys som seg hoer og boer naar man har en langt mer brutal historie enn uskyldige Norge.
Paa mange punkter mye aa laere for Norge av de finske forhold. La oss ta Tampere, som virket som et eksempel paa en herlig transisjon fra kraftsosialistisk (inkludert Lenin-museum fullt av fine sovjetiske propagandaplakater) industriby til postindustriell lykke. Tidligere industrilokaler har blitt konvertert til museer, kafeer og shoppingsentre med lavmaelt design som ivaretar det tidligere utrykket. Fabrikkpiper og roed murstein. Dette vakte selvsagt stor aatgaum hos fabrikk- og togentusiaten T. Det investeres mye i forsking og utdanning, og kan skryte av et ekstremt veldesignet bibliotek. For ikke aa glemme klubben Onnila (garantert feilstavet), intet sted i verden har jeg sett en saa hi-tech pc-styrt komplett lyd/lys/bilde setup. Fucking multimedia. Odda, look to Tampere!
Er det saa intet negativt? Jo, det at alle gater og steder har to navn, ett paa finsk og et paa svensk, som til overmaal heller ikke alltid samsvarer, virker bare forvirrende. Men, det er vel prisen man maa betale for aa ha vaert grundig eid av imperialistiske svensker!
Paa mange punkter mye aa laere for Norge av de finske forhold. La oss ta Tampere, som virket som et eksempel paa en herlig transisjon fra kraftsosialistisk (inkludert Lenin-museum fullt av fine sovjetiske propagandaplakater) industriby til postindustriell lykke. Tidligere industrilokaler har blitt konvertert til museer, kafeer og shoppingsentre med lavmaelt design som ivaretar det tidligere utrykket. Fabrikkpiper og roed murstein. Dette vakte selvsagt stor aatgaum hos fabrikk- og togentusiaten T. Det investeres mye i forsking og utdanning, og kan skryte av et ekstremt veldesignet bibliotek. For ikke aa glemme klubben Onnila (garantert feilstavet), intet sted i verden har jeg sett en saa hi-tech pc-styrt komplett lyd/lys/bilde setup. Fucking multimedia. Odda, look to Tampere!
Er det saa intet negativt? Jo, det at alle gater og steder har to navn, ett paa finsk og et paa svensk, som til overmaal heller ikke alltid samsvarer, virker bare forvirrende. Men, det er vel prisen man maa betale for aa ha vaert grundig eid av imperialistiske svensker!
lørdag, juli 23, 2005
Finsk tango
Kom nyss over en utförelse av finsk tango. Milevis fra den genuine argentinske, men likevel vel på et vis underholdende. Der argentinerne bringer beherskede utfall og kontrollert sensualitet, klasker finnene til med dramatiske hopp og krumspring. Med andre ord, vulgär sisu.
Forövrig en radikal overgang fra Argentina til Finland. Förstnevnte med så godt som ingen blondiner, som drikker nesten intet, her majoritet av blondiner, som drikker som faen! We like.
Forövrig en radikal overgang fra Argentina til Finland. Förstnevnte med så godt som ingen blondiner, som drikker nesten intet, her majoritet av blondiner, som drikker som faen! We like.
torsdag, juli 21, 2005
Finsk forstedsfotball
Man husker kanskje den nylige skandalen i finsk toppfotball? Det viste seg at det suspekte laget Alliansi spilte hjemme rett utenfor Helsinki mot TPS Turku, og da måtte vi ta en tur til Vaanta, Finnlands svar på Asker/Drammen. 7-800 lite entusiastiske tilskuere, kanskje ikke så rart gitt omstendighetene. En dresskledd belgisk trener som til stadig gaulte "get the ball, get the ball". Mye råttent spill, men likevel underholdende da Alliansi fikset en ufortjent 3-3 på overtid, i finsk sammenheng sjeldent målrikt. Gjestene debuterte en brasiliansk-tuniser ved navn Ady, briliant tekniker som til overmål puttet en höjdare av et skudd fra 20 meter i lengste hjörnet. Mer enn god nok for Tippeligaen, noen burde tipse Mjelde.
Apropos pengespill, det snakkes om at det er en overflod av idiotiske spilleautomater i Norge og generell spillemani. Vel, det er intet i forhold til Finnland. Så godt som alle barer og klubber har et par blinkende banditter stående. I tillegg har flere ellers "normale" klubber faktisk en dealer som spiller Blackjack med fulle finner! Som selvsagt taper så det synger etter.
Apropos pengespill, det snakkes om at det er en overflod av idiotiske spilleautomater i Norge og generell spillemani. Vel, det er intet i forhold til Finnland. Så godt som alle barer og klubber har et par blinkende banditter stående. I tillegg har flere ellers "normale" klubber faktisk en dealer som spiller Blackjack med fulle finner! Som selvsagt taper så det synger etter.
tirsdag, juli 19, 2005
Rimi-vodka
Fikk min förste ekte helikoptertur fra Helsinki til Tallin (fem meter opp og ned på Bömoen som drittunge teller ikke) i 18 bråkete minutter. Men, den estiske hovedstaden innfridde ikke helt forventningene, hansaby til tross. En veritabel turistfelle av en middelalderby. Med de interessante museene stengt både mandag og tirsdag. Men, å kunne kjöpe den lekre Rusky Standarte på den lokale Rimien var jo fett. Pluss synet av finske turister som laster opp med 20 liter öl og 10 liter sprit i egne trillebårer. Ganske sporenstreks retur til Helsinki med katamaranen.
lørdag, juli 16, 2005
Norden, ditt närmeste ferieland
Kun etter to dager i Helsinki er det bare å konstatere at forestillingen om finner som kalde, innesluttede folk som kun mykner opp etter to halvlitersglass vodka, ja det stemmer jo ikke i det hele tatt. Allerede på flyet ville tre svärt sosiale karer invitere oss på musikkfestival i Vaasa. Og ellers generelt meget hyggelige folk på alle kanter. Kanskje er det sommersolen som gjör utslaget?
T kunne med glede registrere at på finsk finnes det ikke noe ord for "please", altså en kultur som passer han som hånd i svett hanske, i motsetning til höflighetstyranniet i Storbritannia, der det jo ble noen episoder i fjor. Ellers blir det stadig klarere at damer som snakker svensk, med eller uten finsk aksent, det er påtrengende sexy! Fetisj oh yes.
T kunne med glede registrere at på finsk finnes det ikke noe ord for "please", altså en kultur som passer han som hånd i svett hanske, i motsetning til höflighetstyranniet i Storbritannia, der det jo ble noen episoder i fjor. Ellers blir det stadig klarere at damer som snakker svensk, med eller uten finsk aksent, det er påtrengende sexy! Fetisj oh yes.
søndag, juli 10, 2005
Terrengcroquet, Aylar og hybelhospits
Ikke mange dagene igjen nå, før det bærer i østerled. Imens ble siste uke viet til en real guttetur til Sørlandet og Quartfestivalen. Ekstremt mye festing og fjas, som hører med i slike sammenhenger. Og croquet, terrengvarianten sådan, med mer taktikkeri og vanskelige porter i skråninger. I det hele tatt en passelig sedat aktivitet for sommerdager. I følge den lokale croquet-fantasten i Brevika er det nyss dannet et norsk forbund for sporten. Legg merke til linjen "Samtidig er det klart at medlemmene må utvise forsiktighet i sin omgang med alkohol under turneringer".
Quarten, pengefestival, sossefestival? Jepp, og i større grad enn tidligere år. Eller kanskje bare nordmenn flest er blitt skammelig rikere. Mye kjendiseri også, høydepunktet i så måte var da den svært lille "glamourmodellen" Aylar kom bort til oss, spurte P hvorfor han så så sint ut, før hun ble bært ut av to digre livvakter. Vittig var fetter D, som må karakteriseres som en fan, akkurat da ute på naturlig ærend og fikk til egen fortvilelse ikke med seg opptrinnet.
Men, som en kontrast til sosseriet på festivalen endte det opp med at bostedet vi fant lå i Kristiansands mest ufine strøk. Narkomane, urinering og urban sjarm. Befolket av asylsøkere og fengselsfugler, med kulehull i vinduet. Og en ordentlig typetype i utleier S, en overvintret hippie på femti med hesthale og i god fart. Han fikset det meste, inkludert nesten å snike oss inn på festivalområdet med båt for å se Snoop. Helt i overkant ble det når vi kom tilbake til leiligheten torsdag ca 0400, etter uansvarlig bading i havnebassenget, og så fant han stående i en krok bak døren med et "bø bø bø". På tide å reise hjem.
Quarten, pengefestival, sossefestival? Jepp, og i større grad enn tidligere år. Eller kanskje bare nordmenn flest er blitt skammelig rikere. Mye kjendiseri også, høydepunktet i så måte var da den svært lille "glamourmodellen" Aylar kom bort til oss, spurte P hvorfor han så så sint ut, før hun ble bært ut av to digre livvakter. Vittig var fetter D, som må karakteriseres som en fan, akkurat da ute på naturlig ærend og fikk til egen fortvilelse ikke med seg opptrinnet.
Men, som en kontrast til sosseriet på festivalen endte det opp med at bostedet vi fant lå i Kristiansands mest ufine strøk. Narkomane, urinering og urban sjarm. Befolket av asylsøkere og fengselsfugler, med kulehull i vinduet. Og en ordentlig typetype i utleier S, en overvintret hippie på femti med hesthale og i god fart. Han fikset det meste, inkludert nesten å snike oss inn på festivalområdet med båt for å se Snoop. Helt i overkant ble det når vi kom tilbake til leiligheten torsdag ca 0400, etter uansvarlig bading i havnebassenget, og så fant han stående i en krok bak døren med et "bø bø bø". På tide å reise hjem.
tirsdag, juni 07, 2005
Forkjølet
Jepp, det er en urnorsk ting å gjøre, men jeg må bare syte litt om klimaet. 10 grader i snitt-temperatur minsker ikke akkurat reiselysten. I tillegg er jeg småforkjølet på andre uken, antagelig delvis fordi jeg nekter å gå kledd som om det var februar i juni. Noen prinsipper må man ha. I det minste er det linet opp en liten tur i juli til Finland og Estland med T. Planen er å reise sjøveien fra Helsinki over til det baltiske, via en ferje som i sin barbariske vulgaritet visstnok får danskebåten til å fremstå som søndagsseilas med indremisjonen. Vi gleder oss!
onsdag, mai 25, 2005
Oase
Da har det gått to uker tilbake i Bergen. Og det er absolutt fett å treffe igjen folket. Mye det samme ja, men Bergen er også blitt mer dynamisk sammenlignet med 4-5 år siden. Eksempelvis, på kun tre måneder ser jeg mange nyetableringer av butikker og resturanter.
Samtidig får jeg gjort noen refleksjoner om det norske samhället. Jo mer jeg reiser jo mer blir jeg klar over at Skandinavia, og Norge især, er som en oase i verden. En skamrik, bekymringsløs, kjølig og palmefri oase. Virkeligheten, med alle sine problemer og konflikter, foregår ikke her. Verden er et annet sted. Norge er en stor barnehage som mesker seg med Idol og World of Warcraft (ref Dagbladet). Og med barnehage mener jeg et perfekt sted for barn å vokse opp, men kanskje en del hakk for kjedelig for voksne. Skal jeg så "put my money where my mouth is" og faktisk flytte? Det er under stadig vurdering...
Samtidig får jeg gjort noen refleksjoner om det norske samhället. Jo mer jeg reiser jo mer blir jeg klar over at Skandinavia, og Norge især, er som en oase i verden. En skamrik, bekymringsløs, kjølig og palmefri oase. Virkeligheten, med alle sine problemer og konflikter, foregår ikke her. Verden er et annet sted. Norge er en stor barnehage som mesker seg med Idol og World of Warcraft (ref Dagbladet). Og med barnehage mener jeg et perfekt sted for barn å vokse opp, men kanskje en del hakk for kjedelig for voksne. Skal jeg så "put my money where my mouth is" og faktisk flytte? Det er under stadig vurdering...
Santiago
Plaza Brazil, Santiago. Lekeplass-statue basert på mytene til urinnvånerne i sørlige Chile.
Påskeøya 3
Rituell holme. De som ønsket å bli øyas leder kastet seg utfor stupet i det såkalte fugleritualet. Førstemann som brakte et egg tilbake fra holmen ble valgt. Heia parlamentarismen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)