Her skules bort på selv symbolet for det nye Kina, det finansielle Pudong distriktet i Shanghai med det karakteristiske tv-tårnet. Min ekskursjonen gjennom nordlige Kina går motsatt vei, fra det nye, moderne Kina i Shanghai til mer tradisjonelle Beijing.Etter mye mas med ambassaden der jeg fikk pass og visum kun to dager før avreise har det heldigvis vært mindre mas vel fremme i midtens rike. Men, det at du som utlending må ta med pass og få det scannet ved internettkafeer sier litt om graden av kontroll i samfunnet. Sites som wikipedia og blogspot er også blokket fra Kina. Men åpenbart ikke blogger.com, siden jeg kan skrive dette. Altså, du kan sende informasjon ut av Kina, men ikke inn. Interessant. Kinesisk historie etter den andre verdenskrig er også så godt som fraværende i museer og lærebøker. Don't mention the war. Ei heller Det Store Spranget Fremover. En kamerat av guiden jobbet i det nasjonale sikkerhetsbyrået, og hadde som fulltidsjobb å surfe på nettet for å finne betente saker som skulle sensureres for kinesiske lesere!
Mer prosasisk er det en del morsomme saker som kan observeres. Legg merke til damen med paraply nederst til høyre. Åpenbart liten fare for regn, men hun som mange andre bruker paraplyer, parasoller er kanskje mer korrekt, for å unngå å bli for brun. Hvithet er status. Problemet er at paraplykulturen virker mindre etablert enn feks i regnbyen Bergen. Som et hode høyere enn de fleste er det en stadig utfordring å unngå spiler fra ikke spesielt høflige kinesere.
Laxet just i en park i sentrum, da kom det en gammel kall borte for å prate. Trodde først han var ute etter å selge noe, men nei. Typen hadde sært mye kjennskap til gamlelandet. Nevnte i fleng, Bergen, Oslo, Hammerfest og Narvik (!). Ibsen. Og jammen om han ikke nynnet noen strofer av Grieg! Imponerende! Ja, det er typisk norsk å bli sjarmert av utlendingers kunnskap om dette globalt sett ubetydelige landet, men vittig.
