Brasiliansk indie

En positiv overraskelse i novembermørket: Mitt favorittband for tiden, Cansai de Ser Sexy spiller på Blå 25. november! Blir mitt første besøk i bOs(s)lo på over seks år, men CSS er definitivt verdt turen.



BIFF er unnagjort, for min del var det kun en film som utmerket seg i år, den fantastiske Babel av Iñarritu, mannen bak Amores Perros og 21 gram. Vi snakker total cinema og et must når den snart kommer på ordinær kinodistribusjon.

Sushi Central

Ikke Tokyo, men Stockholm! Tettheten av rå fisk i Stockholm er større enn selv i den japanske hovedstaden! Nesten hver eneste kvartal sporter en dedikert sushisjappe, og om ikke, så i allefall en mer generisk asiaresturant, som også har sushi på menyen. Velkommen til thai-sushi.

Svenskene er åpenbart ekstremt ville etter sushi, uten at jeg kom over noen plausible forklaringsmodeller vis a vis Norge. Større grad av innvandring kanskje, samt mindre rotfestede egne fisketradisjoner? Uansett ikke det jeg forventet i mitt første møte med Stockholm City.

Culture shock

Det går begge veier: Japansk dude ikledd Arsenal-skjorte i fancy loungeklubb, for to dager siden returnert til Japan etter ett år i London: "Japanese woman....too skinny!"

This is Japan

Shinkanzen glir punktlig inn på Tokyo stasjon, stopper på centimeteren korrekt designert sone for hver vogn. Et halvt minutt før så skjer, strømmer en armé små vaskedamer i rosa uniformer opp på platformen, for å ta oppstilling på hver sin side der dørene skal åpnes. Deretter bukker de fint til alle forlatende passasjerer, for så å rydde vognen. Noen minutter senere tar de igjen oppstilling for å hilse alle nye passasjerer velkommen. In your face, NSB.

When to stone your children

Bøkenes bok sine mange læresetninger presentert som LEGO . Meget lattermildt konsept, som glimrende illustrerer klassikerens mange absurde elementer. Som vanlig finner man mesteparten av moroa i gamletestamentets mange massakrer, men også junior har mange gullkorn.

Pimp wedding

More is more kan sies å være mottoet i katolisismen. Derfor ble det svært festlig å kjøre en litt opp-pimpet stil i dette spanske bryllupet, iført skreddersydd dress slept med fra Beijing. Storkoselig, nå gjelder det bare å skape anledninger for tilsvarende påkledning også i noe mer konvensjonelle Bergen!

Forskjeller i forhold til et typisk norsk bryllup? Mye bruk av fyrverkeri på høyt volum. Ingen stupfulle folk, selv blant de norske delegatene og selv kl 0600 om morgenen. Ingen taler, noe som antagelig var like greit gitt de språklige utfordringene mellom partene. Ble positivt overrasket over at spanjolene var heller lett forståbare til tross for generelt kjappere munnhuggeri enn i Sør-Amerika.

Evil Empire

Nei, ikke USA eller Israel. Real Madrid. I det minste virker det som de har tatt innover seg at ingen liker de spesielt. I det meget triumferende museet på Santiago Bernabeu, spekket med trofeer og pompøse betegnelser om "historiens beste klubb", spilles det også musikk. "Imperial March" fra Star Wars går på repeat! Det hele oser "vi eier, og gir faen i om dere hater oss". Og det må man på et vis respektere!


Historien er ond. Dette er en pokal fra triumf i den spanske cupen, som nå heter "Kongens Cup". Men ser en nøyere etter på denne pokalen fra 1970 så het den tidligere "Generalissimoens Cup". Og da snakker man ikke hvilken som helst loslitt sofageneral, men selveste Franco. En signifikant fan av Real Madrid!

Nationalismus

Det har vært skrevet opp og ned om tyskernes gjenfødde nasjonalisme under VM. Ikke mye å legge til. Men det er interessant at VM fikset det som regjeringens offisielle "det er ok å være tysk"-kampanje ikke maktet i vinter. Flagg på biler, flagg i tryner, et helt land i rødt, svart og oransje. "Deutschlaaaaand, Deutschlaaaand".



Fikk best føling med herligheten her på den såkalte fanmeile ved Brandenburger Tor og bronsefinalen mot Portugal. Flere storskjermer og millioner av tyskere. Øyeblikket da Schweinsteiger puttet (via en portugiser riktignok) på det langdistansefrisparket var sublimt. Ekstatisk. Galskapen og ølet flommet. Folket feiret som om de hadde vunnet finalen. Stemning som karneval i Brasil. Bare med mer fulle folk, undertegnede inkludert. Som til slutt havnet på en kjellerklubb i Kreutzberg. Good times!

SuperGERman

Vår mann i Tyskland, SuperGERman. En kjernekar som fikset billetter og laget liv i sin selvpålagte rolle som karnevalsk tysk overmenneske. Her i gemyttelig passiar med italienerne, før semifinalen i Dortmund. Kunne ikke gå mange metrene før tilfeldige forbipasserende ba om bilder, eller intervjuer, som her fra thailandsk TV:


SuperGERman ble så begeistret over feedbacken at planene er allerede lagt for å dra frem kostymet under tyskernes kommende EM-kvalifisering. Inkludert en neglebitende bortekamp mot San Marino!


Foran den historiske tungvekteren Olympiastadion i Berlin. Intet TV-crew ved denne anledningen. Forøvrig, Kanada? Har aldri engang vært i nærheten av å kvalifisere seg.


Det er forskjell på folk. Denne karen var tydeligvis ikke velsignet med det største budsjettet, der han alene i sentrum av München måtte rapportere om den utrolige VM-stemningen. Kameramenn, hvem trenger det?

Gigantkicker

Tyskerne leverer. Ikke bare er de verdens beste i fussball, eller kicker som de kaller det. Nix, rett bak hotellet i Berlin fant jeg verdens største spill. Stor aktivitet med folk fra hele verden. Sport forener!

Truth of Argentina



Kommer snart med noen forsinkede updates fra fyll og fotball i tre tyske VM-byer (laptopen tok kvelden i Berlin, og nei, ikke grunnet søl av øl!). I mellomtiden, denne varmet hjertet til en deltidsargentiner!

We are all individuals!

Det lades opp til kamp i Düsseldorf. Italiensk prates på alle kanter, også på det overprisede hotellet. Forza Alemania! Det flagges ekstensivt i aksept av den nye tyske nasjonalismen. Biler og folk dekorert i gult, rødt og svart. Det er lov å være tysk, og like det! Et vannskille i tysk mentalitet, hvem vet hva som skjer om tittelen blir tysk på Olympiastadion.

Nå er det snart dags for tog til Dortmund og rett på ølingen! Tyskeren som har fikset billetter kommer til å stille i sin fantasiske SuperGerMan-outfit, så ikke usannsynlig at kameraene zoomer inn på han. Hold utkikk etter rabiate nordmenn i umiddelbar nærhet!

Fi-na-le oh-oh

Jeg er en heldig kar. Etter at Zizou & co fortjent feide brassene ut av VM ble en brasiliansk kontakt så deprimert at han kansellerte sin reise til den gamle verden. Dermed har jeg billetter til begge semifinalene OG selveste finalen på Olympiastadion i Berlin! Til orginal FIFA-pris. Slipper således å oppleve dette igjen:


Fra pastorale Zürich, der folket var samlet for å se Sverige-England utspille seg på en storskjerm på motsatt side av Limmat-elven. En i utgangspunktet skjønn løsning. Men, i et bud for å undergrave alle forstillinger om sveitsisk grundighet, mistet de signalet fem minutter før kampstart. Det kom aldri tilbake.

Småtrist at Argentina er sendt hjem, men som kjent ingen skam å tape for tyskere på straffer. Klinsmanns gutter leverer kvalitetstrygget gladfotball og jeg har få problemer med å backe de mot Italia. Wir fahren nach Berlin!

Mer Tokyo rockabilly

Due to popular demand, flere shots av Tokyos tøffeste. Fikk spesielt sans for fyren under i rød jakke. Et par kilo for mye, tynn i håret, men lot han det stoppe seg? Hell no! Respekt!

Yen

Mange lurer på om Japan er dyrt. For nordmenn må svaret bli tja. Kommer til å bruke mer på ni dager i Tokyo enn 20 i Kina. Boliger og overnatting er kostbart selv med utgangspunkt i norsk økonomi. Men ellers er det meste hakket billgere enn i Norge, som på denne entusiastisk utformede menyen. Den beste globale indikatoren på kostnadsnivå, burgermeal-indeksen, ligger feks på ca 35-40 spenn. Noen klubber opererer med så mange drinker du orker for 200 kr, en bra deal for enhver skandinav.


Taxier er relativt kostbare (kan det være det fancy GPS-systemet?), spesielt tatt i betraktning mye trafikk. Dermed er kunnskap om metro-systemet er et must. Dog kan man lett blåse store summer på klær. Kom over en tiltalende designerpunkete jakke i en tilsynelatende normal butikk. Fristende helt til jeg trippelsjekket min omregning fra yen til norske kroner. 17000! Det koster å være hipster i Tokyo. Men, aldri har jeg sett en så velkledd befolkning, av begge kjønn. Gjennomført er gjennomgangstemaet, stort sett er det en og annen sloppy gaijin (utlending, i dette tilfellet nesten alltid en amerikaner i shorts og crew-cut) som bryter stilen.


Til sist er det obligatorisk med et bilde av det keiserlige palass. Solguden gjemmer seg et sted her bak en drøss vakter.

TrUlster goes karaoke!

Måtte teste dette sentrale aspekt ved moderne japansk kultur, og selv en i utgangspunktet skeptisk undertegnende fant det overraskende underholdende, om enn vanskelig! Spesielt morsomt å se totalt inkongruente videoer med amerikansk romantisk schmaltz akkompangere saker som Ramones:”Blitzkrieg Bop” og Sex Pistols:”God Save the Queen”.


Español en Japon? Det siste jeg hadde ventet var å praktisere spansk i Tokyo. Men har hengt en del med en japaner som har vokst opp i Brasil, og som derfor snakker bedre spansk (som kjent ikke ulikt portugisisk) enn engelsk. Best of both worlds indeed!


Belle & Sebastian turnerte landet. Konserter i Japan starter på uvante tidspunkt som 1800, og bandet entret scenen knappe kvarteret senere. Iført japanske fotballvmskjerf i en blatant publikumsflørt. Konserten ellers preget av et heller passivt japansk publikum og et og annet angloamerikansk utrop om sangtitler. Noe som i alle fall skaffet ”This is just modern rock song”.

Don't mention the war

Ingen tvil om at andre verdenskrig ennå er betent både i Kina og Japan. Besøkte museet i Nanking om den enorme massakren i 1937 da japanerne drepte ca 300000 i en av forrige århundres verste udåder, den såkalte ”Voldtekten av Nanking”. Veldokumentert både i museet og utenfor. Ikke overraskende har mange Nankingere selv i dag svært lite til overs for japanere.


En slående kontrast var Yasukuni-templet i Tokyo, rett ved keiserens palass. Shinto-tempelet hedrer alle som har strøket med for Japan siden 1869 i de mange ekspansjonistiske krigene mot Russland, Kina og Vesten. I en utførlig seremoni blir sjelene til de døde brakt til tempelet. Det inkluderer også ”førsteklasses” krigsforbrytere som Tojo og hans crew. Forståelig at det skaper store vrede i Asia hver gang den japanske statsministeren ærer templet, inneforstått som en mangel på å ta avstand fra den frynsete japanske track record under krigen. De siste årene har sett massive anti-japanske demoer i Kina som følge av dette.


Et steinkast fra tempelet ligger det offisielle militære museet. Veldesignet, men med et interessant historiesyn. Fokuset på utbruddet av The Great East Asian War, som de kaller det, er på USAs krigsvilje og dets embargo av vitale ressurser til Japan. Når det gjelder Nanking-massakren er den ikke nevnt med ett ord. Verre, notisen om okkupasjonen av byen slutter med ”inside the city, residents were once again able to live their lives in peace”! Musumsshoppen tilbyr også bøker om “the alleged Nanking massacre”. Åpenbart har den japanske nasjonen, i motsetning til den tyske (ekstremt marginal sjanse for å finne bøker som ”Holocaust – the overrated myth?” i tyske museer), en lang vei å gå for å vedkjenne seg historiens overgrep.

Japansk eskapisme

Hver helg i Harajuku-parken samles japanske tenåringer dresset opp som "Lolita Goths" og som anime-figurer, såkalt "cosplay". Den konvensjonelle sosiologiske forklaringsmodellen ligger på en nødvendig form for exit fra et ellers rigid utdannelsessystem med knallharde krav. Sært og japansk, oh yes.


Noen shurikenkast unna får mer modne menn utløp for sine rockabilly-fantasier i koordinerte dance-moves. Utvilsomt det morsomte jeg har sett i Japan, alene verdt flybilletten. Bilder er ikke nok, disse gutta fortjener live video, og muligens funker de nedenfor fra mobilkam. Uansett, dette var et fantastisk skue! En meget gjennomført gjeng, med mer bryl i luggen enn selv Herr Hollekim konsumerer på et helt år.

Bilder uten 1000 ord

Beijing ping-pong

Førsteinntrykket av Beijing var at denne byen mener alvor. Vandret ned til Tiannamen Square nærmere midnatt, men hele plassen er avstengt av politet fra kl 2000, med marsjerende soldater her og der. I løpet av ti minutter så jeg mer politi enn i hele resten av Kina! Men, selv coppers må ha pauser en gang i blant, kom over disse to ping-pong talentene på undergrunnen.


Den forbudte by. Gedigent. Noe av det første jeg skal gjøre vel tilbake i Norge er å se Bertoluccis Den Siste Keiser en gang til. Utrolig at de fikk bruke the real thing som sett.


Mer ping-pong. Hørte mistenkelige lyder fra en av de avlåste bygningene inne i den forbudte by. Åpenbart off-duty aktivitet nummer en.


Silkemarkedet, fem kaotiske etasjer med små sjapper som selger absolutt alt. Pruting i alle ledd, med bastante kast av kalkulatorer som indikasjon på "final price". Meget drevne selgere, en stadig utfording å få de ut av sine innlærte rutiner. Hun til høyre kunne til og med fraser av norsk og svensk! Fire timers rundgang med dressfolket endte med kjøp av to skreddersydde pimp suits i rødt og hvitt. Neppe noe for norsk jantelov, men kjekt å ha!


The. Great. Wall. Of China. I våre dagers overstatementsamfunn ville den blitt hetende The Absolutely Gigantic Wall of China. Reisens høydepunkt.