Ingen tvil om at andre verdenskrig ennå er betent både i Kina og Japan. Besøkte museet i Nanking om den enorme massakren i 1937 da japanerne drepte ca 300000 i en av forrige århundres verste udåder, den såkalte ”Voldtekten av Nanking”. Veldokumentert både i museet og utenfor. Ikke overraskende har mange Nankingere selv i dag svært lite til overs for japanere.
En slående kontrast var Yasukuni-templet i Tokyo, rett ved keiserens palass. Shinto-tempelet hedrer alle som har strøket med for Japan siden 1869 i de mange ekspansjonistiske krigene mot Russland, Kina og Vesten. I en utførlig seremoni blir sjelene til de døde brakt til tempelet. Det inkluderer også ”førsteklasses” krigsforbrytere som Tojo og hans crew. Forståelig at det skaper store vrede i Asia hver gang den japanske statsministeren ærer templet, inneforstått som en mangel på å ta avstand fra den frynsete japanske track record under krigen. De siste årene har sett massive anti-japanske demoer i Kina som følge av dette.
Et steinkast fra tempelet ligger det offisielle militære museet. Veldesignet, men med et interessant historiesyn. Fokuset på utbruddet av The Great East Asian War, som de kaller det, er på USAs krigsvilje og dets embargo av vitale ressurser til Japan. Når det gjelder Nanking-massakren er den ikke nevnt med ett ord. Verre, notisen om okkupasjonen av byen slutter med ”inside the city, residents were once again able to live their lives in peace”! Musumsshoppen tilbyr også bøker om “the alleged Nanking massacre”. Åpenbart har den japanske nasjonen, i motsetning til den tyske (ekstremt marginal sjanse for å finne bøker som ”Holocaust – the overrated myth?” i tyske museer), en lang vei å gå for å vedkjenne seg historiens overgrep.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar