Boca, el 10 og paven

H stakk paa dexe-tur med den ene belgiske toesen til Iguazu-fossene ved grensen mellom Paraguay, Brasil og Argentina. 20 timer med buss hver vei, jeg anbefalte han fly tilbake. Spesielt om dexingen skulle slaa feil, da oensker man definitivt ikke 20 timer med kloenete konversasjon paa vei tilbake.

Dermed ble det kun jeg og engelskmannen A som fikk med oss late night Copa Libertadores (Soer-Amerikas svar paa Champions League) og Boca-Pachuca. Igjen var supporten den klart mest overveldende jeg har erfart, mye som en rockekonsert i fotballsammenheng, med poging og gauling. Boca spilte sin suverent beste kamp i aar og feide tvilerne (og den meksikanske motstanden) til side med en fortjent 4-0 seier. Vittig naar folket sang hyllestsanger til Maradona og den feite Diego lente seg ut av boksen sin og viftet energisk tilbake. En passende markering av soendagens store 100-aarsfeiring for Boca Juniors.

Foevrig interessant aa observere hele sagaen med paven fra et katolsk land. Betyr en smule mer for folket her enn i gjennomsekulariserte, protestantiske Norge. Mye graat og massiv pressedekning. Sier en del om Maradonas status at han var den eneste som kunne slippe unna med kritikk av den katolske kirke i en saadan stund, da han ytret oenske om at den nye paven ville tenke mer paa de sultende i Afrika og heller gi bort noe av kirkens enorme rikdommer. Om president Kirchner hadde sagt noe lignende hadde han ikke sittet lenge.