Chinglish

En kinesisk klassiker er de bastardiserte direkte-oversettelsene fra mandarin til engelsk, som resulterer i den såkalte chinglish, en snasen mix full av nye betydninger.

China in my hand

Har vaert intense to uker i Kina, mye sights og mye festing, dermed lite tid til blogging. Har aldri tatt saa mange bilder som paa denne turen, skal uploade noen blinkskudd saa fort jeg finner et hotellrom med nett.

For foerste gang etter diverse turer i Afrika og Soer-Amerika under egen kommando joinet jeg et organisert opplegg, siden jeg antok at Kina ville by paa en del spraaklige utfordringer. Og det var paa alle maater en god deal. Vi var tolv stk, ledet av den kinesiske guiden Vincent viste seg aa vaere en kjernekar som overrasket med briljante breakdancing moves i karaokediscoen paa en cruisebaat ned Yangtze-elven. Resten av folket var en semisedat gjeng med bondete Aussies og NZere, men heldigvis viste den britiske yob Will og kanadiske finansmann/musiker Kris aa vaere kapable for aa takle det kinsesiske utelivet.

Saa hva med kineserne? En meget driftig gjeng. Ingen tvil om at dette landet kommer, det bygges og konstrueres overalt i rasende tempo. Saa godt som alle er meget hyggelige og genuint interessert i kontakt med utlendinger. Det blir vel saann naar man har bodd i et lukket land. Engelsken er rudimentaer men drar du opp en mandarinphrasebook stimler folket sammen med stor interesse. Paa samme maate er servicen den beste jeg har vaeart borti noen steder. Selvfoelgelig er Kina ogsaa en kulinarisk nytelse. Yummy mat til ingen penger, ca 20 NOK for en haug smaaretter som sendes rundt. Har faatt satt tennene i frosk og slange, men dessverre ingen hund. Det er visstnok "off-season" for disse firbente vennene, det skal ikke vaere sunt aa spise hund naar det er varmt i vaeret!

Fra det gamle til det nye

Her skules bort på selv symbolet for det nye Kina, det finansielle Pudong distriktet i Shanghai med det karakteristiske tv-tårnet. Min ekskursjonen gjennom nordlige Kina går motsatt vei, fra det nye, moderne Kina i Shanghai til mer tradisjonelle Beijing.

Etter mye mas med ambassaden der jeg fikk pass og visum kun to dager før avreise har det heldigvis vært mindre mas vel fremme i midtens rike. Men, det at du som utlending må ta med pass og få det scannet ved internettkafeer sier litt om graden av kontroll i samfunnet. Sites som wikipedia og blogspot er også blokket fra Kina. Men åpenbart ikke blogger.com, siden jeg kan skrive dette. Altså, du kan sende informasjon ut av Kina, men ikke inn. Interessant. Kinesisk historie etter den andre verdenskrig er også så godt som fraværende i museer og lærebøker. Don't mention the war. Ei heller Det Store Spranget Fremover. En kamerat av guiden jobbet i det nasjonale sikkerhetsbyrået, og hadde som fulltidsjobb å surfe på nettet for å finne betente saker som skulle sensureres for kinesiske lesere!

Mer prosasisk er det en del morsomme saker som kan observeres. Legg merke til damen med paraply nederst til høyre. Åpenbart liten fare for regn, men hun som mange andre bruker paraplyer, parasoller er kanskje mer korrekt, for å unngå å bli for brun. Hvithet er status. Problemet er at paraplykulturen virker mindre etablert enn feks i regnbyen Bergen. Som et hode høyere enn de fleste er det en stadig utfordring å unngå spiler fra ikke spesielt høflige kinesere.

Laxet just i en park i sentrum, da kom det en gammel kall borte for å prate. Trodde først han var ute etter å selge noe, men nei. Typen hadde sært mye kjennskap til gamlelandet. Nevnte i fleng, Bergen, Oslo, Hammerfest og Narvik (!). Ibsen. Og jammen om han ikke nynnet noen strofer av Grieg! Imponerende! Ja, det er typisk norsk å bli sjarmert av utlendingers kunnskap om dette globalt sett ubetydelige landet, men vittig.

Tysk humor

Fotball-VM er under oppseiling! Jeg har rasket til meg billett til semifinalen i Dortmund, samt antagelig finalen og gleder meg vilt. Brasil på Olympiastadion i Berlin, orgasmisk. I mellomtiden er det flott å konstantere at også tyskerne har humor og selvironi, sjekk denne herlige musikkvideoen

Matporno og E-sport

Hvorfor si noe selv, når andre har sagt det bedre? Denne karen gir et herlig innblikk i argentinsk matporno, inkludert deilige biffer, himmelsk iskrem og søtkvalmende dulce de leche.

Ellers har jeg blitt overtalt til å delta som såkalt ekspertkommentator på TV2s direkte-på-webtv (og senere på TV2 Zebra) live-overførsel av semifinalene i bedriftsturneringen i spillet Battlefield 2. E-gaming, here to stay? En underholdende opplevelse som gikk bedre enn forventet.

Kina, kapitalisme og manglende glidemiddel

For å komme seg inn i Kina må man ha visum, mens Japan tillater fri flyt (for nordmenn iallefall). Greit nok det, men visum-prosessen var overraskende lite moderne.

Ikke nok med at selve passet må sendes i posten til ambassaden. Neida, siden "we don't have a bank account for transferring the payment" er eneste måten å betale for gildet på sjekk eller kontanter! Dermed, siden forhistoriske sjekkløsninger er utaktuelt grunnet Skandiabanken, må jeg sende kineserne cash kontant i posten. Hvor 80-talls er ikke det? Med frankert returforsendelse. Tipper det blir 2xrekommendert sending gitt.

Hadde det ikke vært for at det er så tungvint, kunne det hele vært sjarmerende eksotisk. Iallefall er det tydelig at folkerepublikken er bærer av tusenvis av år med velorgansiert byråkrati, mens europeerne veltet seg i prestatlig anarki! En smule modernisering kunne dog vært på sin plass.

MSN og etikette

Som de aller fleste er jeg jevnlig bruker av MSN Messenger både for business & pleasure. Et ytterst hendig kommunikasjonsverktøy, spesielt for forretningskontakter i andre land. Også for mer lokale sosiale aktiviteter, siden terskelen er lavere enn å ringe eller sende SMS.

Men, en del brukere skulle vært tvangskjørt gjennom et kurs i vettig MSN bruk. Kanskje terskelen rett og slett er for lav! Sentrale irritasjonsmomenter:

- Stadig endring av brukernavn, inkludert begynnelsen. Dermed må man gjennom en detektivoperasjon for å sjekke emailadresse for å finne ut hvilken sære setning de gjemmer seg bak denne gang.

- Alltid listet som "away", uansett om det reelt er tilfelle eller ei. Dermed vet man aldri om de er i stand til å svare på meldinger. Javel, de kan kanskje signalisere at "jeg er så utrolig hip at jeg egentlig aldri er online", men spesielt effektiv kommunikasjon fordrer det ikke. Tid er penger.

- Overdreven bruk av nudges, animasjoner og smileys. Nok sagt. Heldigvis finnes det en funksjon for å skru av vissvasset.

Heia OL!

Hva skjer, har jeg blitt OL-addict i søt rus over vene Voss' medaljejakt? Nix, jeg gir en glatt faen i hele Torino-jippoet, som nå heldigvis er over slik at media igjen kan bli proppet med Idol og annet søppel.

Men, det positive med OL er SAS' såkalte OL-tilbud. Som skjenket billett Bergen-Shanghai til usle 3800! Dermed blir det Asia, here I come. Kina og Japan er planen, ser spesielt frem til den syke sci-fi metropolen Tokyo, det blir noget helt, helt annet. Kom 18. mai du skjønne milde.

RSS

Takket være en IT-kompetent kompis kan jeg presentere den såkalte RSS-feeden til bloggen. Dvs en automatisk notis ved nye poster. Ikke at det har den store verdien akkurat nå, siden jeg er tilbake i Norge blir bloggefrekvensen neppe den store.

Tok meg i igjen å bli forbauset over den norske drikkekulturen. Forskjellen er radikal, fulle folk raver rundt, uanfektet søles øl og folk dyttes overende. Ikke det at jeg ikke har vært der selv, for all del, men jeg kan godt skjønne utlendinger som blir sjokkert over "barbariet"!

Images of Buenosairesness

Fra byens fremste klubbkonsept, Club 69. Man tar klubben Niceto, og ca 0330 legger man til en troupe som agerer performace/kabaret på scene og blant publiken, til sammen blir det akkurat passe outrageously dekadent. Stilen varierer hver uke fra glam, barokk, clockwork orange til hvem vet hva, det eneste sikre er at outrert, det blir det. Visuelt som faen, og bilder sier mer enn firsifrede antall ord så:


Den skamløse 150-kgs drag-queenen til høyre innfrir alltid.



And for something completely different: Hyggelig bartebekledd politimann passer på under Argentinos Juniors-Independiente. Legg merke til sikkerhetsgjerdene rundt verstingene til hjemmelaget, samt banneret pasion y locura, som enkelt oppsummerer argentinsk fotball: Lidenskap og galskap.

Tre dansker på staddaen. Han til høyre er noe molefunken med god grunn, ble nettopp frastjålet lommeboken, mest sannsynlig ved sikkerhetssjekken av medbragt bag!

Med argentinsk faglig kompetanse på Racing-Velez. Hjemmelaget har nyss fortjent tapt 0-2 etter miserabel innsats, men supporterene er ennå ukuelige. Uten tvil verdens beste.

10 grunner til at tilværelsen er fetere i Norge

Siden avreisen til Norge er skremmende nær, gjør jeg et fånyttes forsøk på å liste opp noen grunner til å glede seg.

1. Man kan benytte fortau uten bekymring for å snuble i ujevne heller eller tilfeldige hull. Dette er det sørgelig resultatet av utarmede offentlige budsjetter etter den økonomiske krisen i 2001. For ikke å glemme den evige tilstedeværelsen av hundeekstrementer. Visstnok skal det å tråkke i etterlatenskapene til en av disse firbente kjælerottene bety flaks! Ikke at jeg kan se hva som er så jævlig heldig med å grise til fottøyet, men der har du den. Forøvrig danner forekomsten av dårlig fortau og bæsj en ufin kombinasjon med frevensen av lokale skjønnheter som glider forbi.

2. Ingen desperat jakt på noen som kan sprette opp 100 pesos, valuta tilsvarende litt over en 200-lapp i Norge. Du kan bare glemme at taxisjåfører og avisselgere har noe veksel på 50 pesos, for ikke å snakke om 100.

3. Køene på det digre, lokale supermarkedet går sin gang uten at man må vente på folk med tusen kuponger som skal fylles ut og dobbeltsjekkes.

4. Brunost og skummet melk.

5. Real Blondes (TM).

6. Helvete. Kommer ikke på flere.

Dating Argentinian-style

Kulturforkjeller har man åpenbart også når det gjelder sjekking. Argentinske damer krever oppmerksomhet, mye oppmerksomhet. Det gjelder selvsagt norske også, men det er enda viktigere her. Er en del å lære av argentinske menn, som er uovertruffent offensive. Faktisk såpass at kjøring av lignende stunt i Norden fort ville resultert i en lusing eller to.

Havner man på kliningsen i Norge, er man i ni av ti tilfeller "home safe". Stort sett ikke det samme i Argentina, terskelen er mye lavere for klining, men det er mer et fysisk uttrykk for at "jeg synes du er ok" enn "la oss gå hjem". Da forventes det heller at man får telefonnr for å ringe senere.

De fleste sosial relasjoner utfordrer intimsfæren mer enn hva en kjølig nordboer er komfortabel med. Også mellom menn hilses det gjerne ved møte og avskjed med kyss på kinn. Selv på det tredje året klarer jeg ikke helt å venne meg til det! Merkelig nok er det uproblematisk når det gjelder damer...

Uruguay revisited

De to uruguyanske søstrene fra Punta hoppet over fjorden på en visitt til Buenos Aires. Hadde utrolig nok aldri erfart den argentinske metrolpolens uteliv, så amerikaneren C og jeg hadde selvsagt få problemer med å gi en grunnleggende innføring. Alle ble godt nøgde!

Forøvrig en del bad blood mellom Argentina og Uruguay for tiden. Uruguay har innledet egen handelsforhandlinger med USA, og svikter dermed det sentrale konseptet med Merocsur (Sør-Amerikas gryende EU), med en samlet handelspolitikk ovenfor eksterne aktører. I tillegg bygger de en svært forurensende fabrikk rett ved grensen!

Men, for tide er det jo i Midt-Østen det skjer, ikke her i den rolige, argentinske periferi. Skandinavia får naturlig nok normalt så godt som null dekning i argentinske medier, men ambassadepyromanien i Syria har vært førstesidemateriale. Og ikke bare grunnet at den uskyldige chilenske ambassaden røk med i samme slengen! Konstanterer at den bejublede Støre kom med passende tørrvittige kommentarer om syriske sikkerhetsstyrker.

Ellers går det i mye jobbing. Business is good, men det tar såpass mye tid at jeg måtte skrinlegge mine vage planer om språkkurs for å booste spansken litt til. Men, lærer mye av å snakke med lokale. Samt å se på fotballpaneldebatter, feks hostet av den navnemessig utfordrede Diego Fucks.

Essential Buenos Aires

Kun i Buenos Aires, en klubb ved navn "Kong Castro". Fantastisk navn, fantastisk logo.

Grublet litt over hva som utgjør den essensielle Buenos Aires-opplevelsen. Subjektivt som faen åpenbart. Men for meg er det taxier. Kveld. På vei til en resturant, bar eller klubb. Susende gjennom opplyste avenyer fulle av liv. Frodige trær hengende over gatene. Tangomusikk på radioen, eller energiske kommentarer fra en pågående fotballkamp. Gooooooooooooooool. Sjåfør som legger ut om fotball eller politikk, før han ved lyskryss glisende sjekker ut passerende damer. Videre. Avkjølende, åpne vinduer. Fremme. Gir fra meg noen slitne pesos-sedler. Chau y gracias!

Falskmynteri!

Her om dagen ble jeg for første gang den ulykkelige eier av en falsk pesoseddel. Intet vannmerke eller tråd på denne seddelen på 20 pesos (= 43 NOK). Kopimaskinkvalitet. Beholder den som et bokmerke, eventuelt suvenir over argentinsk økonomi, heller enn å forsøke sende den videre i systemet!

Back in the big city

Min kontorløsning i Buenos Aires! Laptop på solvendt terasse. Perfecto!

Herlig å være tilbake i svært energiske Buenos Aires igjen. Men, nå kan det se ut til at katten er ute av sekken. Kjenner folk i reiselivet og de rapporterer at byen nå er pakket med turister, flere enn noen gang tidligere. Visstnok har Lonely Planet kåret byen til "best place to visit 2006" og da blir det vel ikke mindre. Men, skal prøve å unngå holdingen til den klassiske arrogante, "alt-var-bedre-før" veteran-traveller, siden all denne turismen selvsagt er svært gunstig for argentinerne og økonomien. Situasjon bedrer seg litt og litt for den jevne argentiner, og det må jo være en god ting! Så får jeg heller tåle å se favorittresturantene okkupert av amerikanere!

Finger

Strandlig soloppgang i Punta del Este, vi ser mellom fingrene til los dedos, som alstå fremstår som en svær hånd som stikker opp av sanden.

Kapital i Punta

Sånn kan det gå når kommunestyrer lar sponsorer ta over den offentlige skiltmarkering! Burde funke som en grei advarsel til Bergen kommune, om de skulle få flere glitrende innfall om samarbeid med Clear Channel.

When in Rome...

Som en troest til de som er stuck i vinter-Norge kan jeg berette at de siste dagene har vaert preget av skandaloest miserabelt vaer! Overskyet, regn og tidvis under 20 grader! Ingen personlig tragedie for meg, da selv kun tre timer paa stranden med faktor 20 var mer enn nok til aa fargelegge en gringo blanco!

Dermed har det blitt en del spansk og argentinsk fotball paa tven og Rome paa laptopen. En spektakulaer serie, HBO har gjort det igjen! Skittent, vulgaert og voldelig, som Roma var. Etiske graasoner i mente. Caesar er glimrende presentert, man vet aldri helt hvor mannen staar, soeker han personlig makt og status, eller er han oppriktig ute etter Romas (plebens) beste? Se den om mulig!

Punta del Este

Snart en uke naa i Punta del Este i Uruguay, mens jeg venter paa at leiligheten i Buenos Aires skal bli ledig. Et herlig sted. Ikke at jeg har vaert paa Ibiza, Mallorca og St. Tropez, men vil tro Punta er den poshe soeramerikanske ekvivalenten. Sett bort fra mangelen paa horder av aggressive, kalasfulle briter og skandinaver. Her gaar det i gemyttelig festing i kjent argentinsk og brasiliansk stil. For stedet domineres av bemidlete folk fra de to gigantiske nabolandene, pluss en minoritet av uruguyanere. Som europeer er man ganske unik, hvilket har sine fordeler.

En kuriositet er foroevrig den lokale spesialiteten i matveien. Man avler opp og konsumerer lassevis av otere! Jada, de smaa, soete pelskledde beistene. Har ikke faatt lempet innpaa et slikt dyr ennaa, tilgjengeligheten av bra biff er for stor, men dette er jo noe man boer teste.

En avslappet atmosfaere raader i Punta. Selv 0200 om natten er gatene pakket med folk, inkludert barnefamilier og pensjonister, som vandrer rundt paa resturanter samt shopper i fortsatt aapne butikker. Utelivet er paa mange maater det beste av Buenos Aires i et mikrokosmos. Hvilket ikke er feil. Har hengt en del med en amerikaner, som i motsetning til de fleste andre yankees jeg har truffet faktisk hadde tatt seg bryet med aa laere spansk. Vi danner et bra wingman-oppsett mot de lokale heltinnene, som rett og slett er blendende vakre. Amerikaneren skal ogsaa til Bs As for aa studere spansk saa planen er aa la suksessen holde frem der!

Som vanlig en del vittige karakterer. Som den blonde, to meter hoeye übertyskeren V. Med ett semesters studieopphold ved NHH! Lurte paa om Roof (top?) Garden ennaa eksisterte, hehe. Han har dedikert de siste fem aarene til gjentatte besoek i Buenos Aires og Punta, og i aar nektet han aa a bli med kompisene til Soer-Afrika, kunne rett og slett ikke gaa glipp av Punta og Bs As. Jeg har selvsagt faa problemer med aa skjoenne mentaliteten!

Er det saa annet enn flotte strender og uteliv i Punta? Nei, fint lite. Med ett flott unntak. Casapueblo, en kombinert kunstgalleri/musem/hotell/resturant/bolig-konstruksjon, laget over en aarekke av en den uruguayanske multikunstneren Carlos Paez Vilaro. Gaudi-esque, paa et vis, fyren ber om unnskylding til arkitekter for mangelen paa rette linjer! Traff til og med the man himself, meget hyggelig fyr. Med stor sans for Afrika og sol-kulter. Hver solnedgang i Rio de la Plata-bukten er en hellig seremoni i Casapueblo. Komplett med dikt og musikk. Det kunne lett blitt kitschy men det funket. Gripende!

Vel, skjoenner jeg maa faa opp noen bilder, men det faar vente til jeg kommer til Buenos Aires og solid ADSL!

Stasjonær

Ny barriere brutt. Men ikke en hyggelig sådan. I forrige uke klarte jeg for første gang å miste mobilen. Selvsagt i sammenheng med en noe i overkant fuktig bytur! Irritasjonen over de mange tapte numre og SMSer får heller leges ved anskaffelse av en nyere posørsak med mp3/g3/whatever.

Buenos Aires kaller igjen i januar! Biff, cocktails og sommer. Og denne gang skal jeg planlegge såpass tidlig slik at det blir standsmessige boforhold med AC, kjapt nett og helst balkong. Det er også mulig det blir en tur til Colombia, avhengig om noen kompiser klarer å rote opp nok peng til turen. Ekstremturisme i et land som fordrer lokale kontakter for å sikre behold av liv og lemmer. Vi akk så skjermede nordboere...

London moments

Fikk en av disse svært usannsynlige, morsomme øyeblikkene i metropolen. Vi forlater hotellet i Tottenham Court Road ved midnatt og i det jeg går ut døren ser jeg rett på H, eks-trommisen i Østblokk og Octavia, som er på vei for å ta bussen rett utenfor! Heller spesielt å treffe på kjente i en gigantisk by som London! Plateinnspilling på trappene og det er bare å ønske lykke til.

En annen fin scene på desperat kveldsjakt etter taxi i West End. Fortroppen El Shit, en av guttene i firmaet, ulastelig kledd i hvit joggebukse og hiphop-lue, småjogger forbi et ungt britisk par mens han frenetisk veiver etter en ankommende taxi. Som flagges ned til vår fordel selv om britene egentlig var først. I det jeg passerer briten hører jeg han kommentere til damen at "I just could not compete with that big fat guy!"

When it rains, it pours

På kortvisitt til London med gutta i firmaet, med bange anelser for om vi i det hele tatt kom avgårde fra Bergen grunnet det annonserte ekstremværet. Ingen taxi tilgjengelig og flybussen som eneste utvei. Typisk nok flaks for oss, flyet forsinket et kvarter og alle fem ombord med grei margin. Mindre hell for en eks-stortingsrepresentant jeg traff på Flesland, som tok "om Nesttun"-flybussen med påfølgende to timers ørkenvandring. Og dermed alt for sent til flyet. Men, for vår del skinner solen i London og det er bare å håpe flaksen holder seg!

"What is happening right now, Alec?"

Det overrasker muligens ingen, men CNN fornekter seg ikke. Så just en halvtime CNN direkte fra toppmøtet i badebyen Mar del Plata, der jeg har vandret mellom visningene på filmfestivalen, og der Bush nå konfererer med de andre amerikanske statslederne. Dvs, dekningen var ikke fra møtet, men live fra demonstrasjoner et godt stykke borte fra toppmøtet.

Ekstremt senasjonshungrig selvsagt, der man prøver å konstruere en imminent følelse av kaos og action. Med utegående reportere som opphetet snakker om hva de ser. Og det som skjer er ikke mye. Noen politifolk labber rundt. Røyk stiger fra en bank. Folk sitter på balkongen og beskuer showet. I det hele tatt, ikke vanlige hendelser i Argentina, men ved en demonstrasjon heller ikke uvanlig. Og mye snakk om los picqueteros, "socialist and communist groups" som studiohosten prøver å presentere som en enorm trussel for Bush, med stadig spørsmål om de er bevæpnet og om de nærmer seg toppmøtet. Overskrifter som "SOME DEMONSTRATORS BURN PAPER AMERICAN FLAGS" er ikke mindre latterlige.

"What is happening right now, Alec?" Nuet er alt. Derfor er det mye viktigere å fokusere på hvor mange demonstranter Jose tror holder til borti gaten (200) og hva de finner på nå, enn de struktuelle årsakene til demonstrasjonene mot dette toppmøtet. Det ville jo blitt kjedelig tv.

Cine mediocre

Oktober i Bergen betyr BIFF og ti gladdager med god film. Siden jeg fikk sett noe av programmet på festivalene i Argentina yter jeg en liten pre-BIFF service ved å komme med noen anbefalinger.

La oss ta "Dear Wendy". Regissert av "Festen"-helt Vinterberg med manus av Von Trier. Snakker vi garantert dansk dogmedynamitt? Not quite. Helt siden jeg på tidlig nittitall ble naglet til jorden av "Europa" i en folketom Cinemateket-sal har Von Trier vært gud. Men selv gudene er feilbarlige, iallefall i samarbeid med andre. For "Dear Wendy" er tross en interessant idé om våpenfetisjisme ganske så middelmådig. Jeg velger å skylde på Vinterberg som endret hovedpersonene til en gjeng tenåringer. Nok av annet bra på BIFF, så "Dear Wendy" kan lett hoppes over.

To bunnsolide var derimot "Dead man's shoes" og "Paradise now". Førstnevnte en voldelig britisk sosialrealisme av orginalt snitt med et utrolig persongalleri av småkriminelle dophoder. De er rett og slett herlig engelsk skommmm. Ingen under, ingen ved siden. En film man husker.

Samme gjelder definitivt "Paradise now" om to palestinske brødre som bestemmer seg for at selvmordsbombing er den eneste rette uvei. Down to earth skildring av et umulig valg. Multipell prisvinner med god grunn - se den!

Business as unusual

Så hva skjer? Mye jobbing i det nystartede firmaet med kompisene. Flotte lokaler, nå venter vi bare på at parabolen kommer på plass! Allerede etter kun en måned ser det ut til å bli suverene resultater, så jeg får heller tåle at det blir mindre tid til reisevirksomhet. I midten av oktober må det dog bli en tur et sted. Dublin, Berlin (igjen) eller Beograd er mulige destinasjoner.

I mellomtiden har man kunne ta del i et betagende kulturtilbud mellom de syv fjell. Personlige høydepunkter var Stereo Total og Doktor Kosmos. Sistnevnte flørtet skamløst med Bergen, Hulen og Norge, men publiken forble likevel lite sämmer sammenlignet med forrige konsert for et par år siden.

Helsinki indie

Igjen fine og hendelsesfulle dager i det finske. Vi fikk teamet opp med B og guttene fra Bergen i forkant av Branns relativt lette 2-0 seier over de tildels vel defensivt slappe finnene. Ikke uventet ble det en del referanser til Mika Kottila til generell humring fra Alliansis trofaste. Etterhvert som de semikorrupte finnene kollapset lekende lett mot slutten, økte mengde av gaulende banning fra en skallet finne på bakerste benk. Leppen fra Vantaa ga meg den innsikten at vel er finsk et helt fremmedartet språk, men av sikkert gode språkkulturelle grunner er banneordene rimelig fellesnordiske, iallefall bortsett fra det særfinske perkele. Helvetti, satanaa, vitto - sistnevnte da med ufordelaktig henvisning til kvinnelig genitalia. Guttene møtte til og med på der fussballgott på nattklubben Lost & Found. Kledd i klassisk østerriksk habitt, joggebukse, var Scharner svært entusiastisk overfor sine "fans" fra Bergen.

En uventet höjdare var at det finske indiebandet Ultrasport, som jeg forgjeves prøvde å skaffe en CD av ved forrige besøk, faktisk spilte samme helg! Dermed ble det tur til den sterkt sosialrealistiske bydelen Kallio og en meget bra konsert. En sound a la glad sommerpop. Trivelige, upretensiøse folk og til overmål fikk jeg kjøpt deres nyutgitte album direkte. Happy days, også for en finsk Turbojugend, som ble overlykkelig over at jeg ga han noen av mine zillion turbonegro-dollars som de drysset ut over Lost Weekend-publiken for en måned siden.

Smertefritt kunstkjøp også, om enn litt kav å transportere verket på taxi, fly og buss. Spørs om ikke bildet må henges opp i de nye firmalokalene, det er rett og slett for stort til heimen.

Hva mer? Flere konserter, et vittig standupshow av en finlandssvenska, og mye herlegt uteliv. Helsinki eide godt, tilbake i Bergen er det rastløsheten som råder. Bittert dog at jeg gikk glipp av Chicks on Speed som spilte på Kvarteret, var det noen som fikk med seg de?

Retur

Vi gjør det igjen! Jepp, T og jeg kom frem til at vi måtte gjenta den finske suksessreisen og førstkommende torsdag tropper vi opp hos Finnair noch einmal for en langweekend. Men hvorfor? For det første, igjen gi-bort pris på billettene. Billigere å reise til Helsinki enn eksempelvis Trondheim. I tillegg får vi se det finske skandalelaget Alliansi fra forrige reise spille mot Bergens kriselaget Brann. UEFA-cup og lukten av Europa på den svært lite glamorøse stadionen i forstadshelvetet Vaanta. Men ikke nok med det, den finske kunstneren var yrkestypisk nok lunken til internasjonal shipping av sitt verk, så nå kan jeg troppe opp personlig for å gjennomføre transaksjonen. Til sist blir det ikke feil med nok en runde i Helsinkis tilforlatelige uteliv.

Tilfeldigheter

Det finske er tilbake på agendaen, på godt og vondt. I går gikk helien til Copterline-selkapet ned med mann og mus på ruten Tallin-Helsinki, samme rute som vi frekventerte for noen uker siden. Sannsynligvis med samme piloter. Skummelt.

Mer prosaisk trakk det asiatisk-eide skandalelaget Alliansi Brann som motstander i UEFA-cupen. Dermed bærer det i dag avgårde for igjen å se de korrupte finnene vi tilfeldigvis så spille i Vaanta, denne gang i bergensk sammenheng. Så får vi se hvor mange ubrukelige belgiere finnene velger å sende på banen denne gang. Det asiatiske markedet har liten tro på Alliansi, fåzidzn.

EU-gleder

Klassisk finsk taxfree-entusiast på vei ombord i katamaranen Tallin-Helsinki. Legg merke til rullehjulene som muliggjør enkel transport av de rause EU-kvotene.

Denne karen triller kun på øl. Noen meter foran gikk kona, lastet til ripa med vodka og tobakk!

Nå også som kunstinvestor?

Meget mulig. Kom over en særs feita popart sak i Mbar, Helsinki. Vil kræsje maksimalt med den nåværende kåken, men her bor man jo ikke evig. Til våren faktisk. Så om den fremadstormende finske kunstneren makter å shippe til Norge kan jeg snart skryte av å ha kjøpt mitt første orginalverk!

Vi fikk ellers sett mye av den omreisende Earth from above-utstillingen på plazaen rett bak designerbaren. Storslåtte luftfotos fra hele verden, mycket coffe-table vennlig.

Exit Suomi

Siste dag i Finland og spoersmaalet vi har faatt fra alle er "hvorfor i alle dager kom dere til Finland?". Om vi kom uten spesielle forventninger er vi naa svaert positive. Aapne, glade folk og intet tungsinn aa spore Men, det er klart, Helsinki i desember med -20 er kanskje ikke like appetittelig. Eller kanskje vi burde sjekke ut frigjoeringsdagen i desember, som i foelge en finsk jente som hadde jobbet i Stryn, "ikke akkurat er som 17. mai". Alvorstung affaere med tenning av lys som seg hoer og boer naar man har en langt mer brutal historie enn uskyldige Norge.

Paa mange punkter mye aa laere for Norge av de finske forhold. La oss ta Tampere, som virket som et eksempel paa en herlig transisjon fra kraftsosialistisk (inkludert Lenin-museum fullt av fine sovjetiske propagandaplakater) industriby til postindustriell lykke. Tidligere industrilokaler har blitt konvertert til museer, kafeer og shoppingsentre med lavmaelt design som ivaretar det tidligere utrykket. Fabrikkpiper og roed murstein. Dette vakte selvsagt stor aatgaum hos fabrikk- og togentusiaten T. Det investeres mye i forsking og utdanning, og kan skryte av et ekstremt veldesignet bibliotek. For ikke aa glemme klubben Onnila (garantert feilstavet), intet sted i verden har jeg sett en saa hi-tech pc-styrt komplett lyd/lys/bilde setup. Fucking multimedia. Odda, look to Tampere!

Er det saa intet negativt? Jo, det at alle gater og steder har to navn, ett paa finsk og et paa svensk, som til overmaal heller ikke alltid samsvarer, virker bare forvirrende. Men, det er vel prisen man maa betale for aa ha vaert grundig eid av imperialistiske svensker!

Finsk tango

Kom nyss over en utförelse av finsk tango. Milevis fra den genuine argentinske, men likevel vel på et vis underholdende. Der argentinerne bringer beherskede utfall og kontrollert sensualitet, klasker finnene til med dramatiske hopp og krumspring. Med andre ord, vulgär sisu.

Forövrig en radikal overgang fra Argentina til Finland. Förstnevnte med så godt som ingen blondiner, som drikker nesten intet, her majoritet av blondiner, som drikker som faen! We like.

Finsk forstedsfotball

Man husker kanskje den nylige skandalen i finsk toppfotball? Det viste seg at det suspekte laget Alliansi spilte hjemme rett utenfor Helsinki mot TPS Turku, og da måtte vi ta en tur til Vaanta, Finnlands svar på Asker/Drammen. 7-800 lite entusiastiske tilskuere, kanskje ikke så rart gitt omstendighetene. En dresskledd belgisk trener som til stadig gaulte "get the ball, get the ball". Mye råttent spill, men likevel underholdende da Alliansi fikset en ufortjent 3-3 på overtid, i finsk sammenheng sjeldent målrikt. Gjestene debuterte en brasiliansk-tuniser ved navn Ady, briliant tekniker som til overmål puttet en höjdare av et skudd fra 20 meter i lengste hjörnet. Mer enn god nok for Tippeligaen, noen burde tipse Mjelde.

Apropos pengespill, det snakkes om at det er en overflod av idiotiske spilleautomater i Norge og generell spillemani. Vel, det er intet i forhold til Finnland. Så godt som alle barer og klubber har et par blinkende banditter stående. I tillegg har flere ellers "normale" klubber faktisk en dealer som spiller Blackjack med fulle finner! Som selvsagt taper så det synger etter.

Rimi-vodka

Fikk min förste ekte helikoptertur fra Helsinki til Tallin (fem meter opp og ned på Bömoen som drittunge teller ikke) i 18 bråkete minutter. Men, den estiske hovedstaden innfridde ikke helt forventningene, hansaby til tross. En veritabel turistfelle av en middelalderby. Med de interessante museene stengt både mandag og tirsdag. Men, å kunne kjöpe den lekre Rusky Standarte på den lokale Rimien var jo fett. Pluss synet av finske turister som laster opp med 20 liter öl og 10 liter sprit i egne trillebårer. Ganske sporenstreks retur til Helsinki med katamaranen.

Norden, ditt närmeste ferieland

Kun etter to dager i Helsinki er det bare å konstatere at forestillingen om finner som kalde, innesluttede folk som kun mykner opp etter to halvlitersglass vodka, ja det stemmer jo ikke i det hele tatt. Allerede på flyet ville tre svärt sosiale karer invitere oss på musikkfestival i Vaasa. Og ellers generelt meget hyggelige folk på alle kanter. Kanskje er det sommersolen som gjör utslaget?

T kunne med glede registrere at på finsk finnes det ikke noe ord for "please", altså en kultur som passer han som hånd i svett hanske, i motsetning til höflighetstyranniet i Storbritannia, der det jo ble noen episoder i fjor. Ellers blir det stadig klarere at damer som snakker svensk, med eller uten finsk aksent, det er påtrengende sexy! Fetisj oh yes.

Terrengcroquet, Aylar og hybelhospits

Ikke mange dagene igjen nå, før det bærer i østerled. Imens ble siste uke viet til en real guttetur til Sørlandet og Quartfestivalen. Ekstremt mye festing og fjas, som hører med i slike sammenhenger. Og croquet, terrengvarianten sådan, med mer taktikkeri og vanskelige porter i skråninger. I det hele tatt en passelig sedat aktivitet for sommerdager. I følge den lokale croquet-fantasten i Brevika er det nyss dannet et norsk forbund for sporten. Legg merke til linjen "Samtidig er det klart at medlemmene må utvise forsiktighet i sin omgang med alkohol under turneringer".

Quarten, pengefestival, sossefestival? Jepp, og i større grad enn tidligere år. Eller kanskje bare nordmenn flest er blitt skammelig rikere. Mye kjendiseri også, høydepunktet i så måte var da den svært lille "glamourmodellen" Aylar kom bort til oss, spurte P hvorfor han så så sint ut, før hun ble bært ut av to digre livvakter. Vittig var fetter D, som må karakteriseres som en fan, akkurat da ute på naturlig ærend og fikk til egen fortvilelse ikke med seg opptrinnet.

Men, som en kontrast til sosseriet på festivalen endte det opp med at bostedet vi fant lå i Kristiansands mest ufine strøk. Narkomane, urinering og urban sjarm. Befolket av asylsøkere og fengselsfugler, med kulehull i vinduet. Og en ordentlig typetype i utleier S, en overvintret hippie på femti med hesthale og i god fart. Han fikset det meste, inkludert nesten å snike oss inn på festivalområdet med båt for å se Snoop. Helt i overkant ble det når vi kom tilbake til leiligheten torsdag ca 0400, etter uansvarlig bading i havnebassenget, og så fant han stående i en krok bak døren med et "bø bø bø". På tide å reise hjem.

Forkjølet

Jepp, det er en urnorsk ting å gjøre, men jeg må bare syte litt om klimaet. 10 grader i snitt-temperatur minsker ikke akkurat reiselysten. I tillegg er jeg småforkjølet på andre uken, antagelig delvis fordi jeg nekter å gå kledd som om det var februar i juni. Noen prinsipper må man ha. I det minste er det linet opp en liten tur i juli til Finland og Estland med T. Planen er å reise sjøveien fra Helsinki over til det baltiske, via en ferje som i sin barbariske vulgaritet visstnok får danskebåten til å fremstå som søndagsseilas med indremisjonen. Vi gleder oss!

Oase

Da har det gått to uker tilbake i Bergen. Og det er absolutt fett å treffe igjen folket. Mye det samme ja, men Bergen er også blitt mer dynamisk sammenlignet med 4-5 år siden. Eksempelvis, på kun tre måneder ser jeg mange nyetableringer av butikker og resturanter.

Samtidig får jeg gjort noen refleksjoner om det norske samhället. Jo mer jeg reiser jo mer blir jeg klar over at Skandinavia, og Norge især, er som en oase i verden. En skamrik, bekymringsløs, kjølig og palmefri oase. Virkeligheten, med alle sine problemer og konflikter, foregår ikke her. Verden er et annet sted. Norge er en stor barnehage som mesker seg med Idol og World of Warcraft (ref Dagbladet). Og med barnehage mener jeg et perfekt sted for barn å vokse opp, men kanskje en del hakk for kjedelig for voksne. Skal jeg så "put my money where my mouth is" og faktisk flytte? Det er under stadig vurdering...

Santiago

DSCN0984
Originally uploaded by TrUlster.

Plaza Brazil, Santiago. Lekeplass-statue basert på mytene til urinnvånerne i sørlige Chile.

Påskeøya 4

DSCN1086
Originally uploaded by TrUlster.

Moai og det månedlige supplyskipet.

Påskeøya 3

DSCN1076
Originally uploaded by TrUlster.

Rituell holme. De som ønsket å bli øyas leder kastet seg utfor stupet i det såkalte fugleritualet. Førstemann som brakte et egg tilbake fra holmen ble valgt. Heia parlamentarismen!

Påskeøya 2

DSCN1049
Originally uploaded by TrUlster.

Hestekadaver og moai. Et mindre typisk bilde fra Påskeøya.

Påskeøya 1

DSCN1023
Originally uploaded by TrUlster.

Et typisk moai-bilde fra Påskeøya.

Uten tittel

050509_235619
Originally uploaded by TrUlster.

Uforklarlig hodepryd.

Karneval

DSCN0964
Originally uploaded by TrUlster.

Shrek, hekser, prinsesse og musketer.

Demo

050324_154110
Originally uploaded by TrUlster.

Mødrene på Plaza de Mayo. Touchy subjekt i Argentina.

Palermo

DSCN0271
Originally uploaded by TrUlster.

Bydelen Palermo, Buenos Aires.

Bierstube

Paa bierstube
Originally uploaded by TrUlster.

Gladkonsum av 1 meter øl på Kunstmann-bryggeriet i sørlige Chile.

Topp tre

Noen dager i Buenos Aires igjen, for aa konsumere en siste fenomenal lomo foer det blir 30 timers reise til Bergen i morgen. Kommer virkelig til aa savne denne byen, som har befestet sin tetposisjon paa min personlige topp tre favorittbyer i verden. Nr 2: Barcelona, nr 3: Berlin. Om poelsetyskerne hadde snakket spansk i stedet for denne ufine tysken, hadde den tyske hovedstaden kanskje kuppet andreplassen, men saann er det. Saa faar vi se hvor lenge jeg holder ut i nok en by som starter med B, Bergen. Uvisse planer om Sverige, Finnland og de baltiske landene i sommer, pluss muligens en "research"-tur til Sveits.

Ellers er mitt generelle inntrykk at folket i Bergen har gaatt helt i hundene med Warcraft, og ikke bedriver stort annet? Triste greier om det stemmer!

Kaldt!

Tilbake i Santiago fra Paaskeoeya, en jaevlig kald overgang fra 20 til 8 grader eller noe om kvelden. I det minste blir det opp mot 20 om dagen. Men, i foelge min MSN Messenger pop-up, er det 6 - seks - grader og regn i Bergen. Hva i helvete er dette, 6 grader i Mai? Naar man vender tilbake til Bergen ca medio Mai forventer man at det iallefall ikke er verre klima enn i et vintrig Soer-Amerika. Akk og ve...

Ting du ikke visste om Paaskeoeya

De aller fleste har hoert om de fascinerende mysteriene rundt moai-statuene (guiden nektet foroevrig aa totalt avise aliens-teorien til Von Däniken et al), men det er liten vits for meg aa gjenfortelle det her. Det kan dere bedre se paa Discovery Channel. Eller i Kon-Tiki museet i Oslo. Mer interessant i denne sammenheng er det jeg ikke visste om Paaskeoeya:

- Hester. Over 3000 stk, den absolutte majoriteten ville, som kretser rundt overalt paa oeya. Til dels med liten respekt for oeyens moai, som de skubber seg opp mot for aa kloe seg. Her og der kommer man over hestekadavre som har spist for mye av en giftg urt.

- Uavhengighet. Det finnes stadig flere ikke-voldelige separatister som vil loesrive seg fra Chile. Og eventuelt inngaa i en slags panpolynesisk foederasjon med Tahiti (som er langt paa vei mot uavhengighet fra Frankrike) og Hawaii. Kulturelt sett meget naert, om enn enormt langt borte geografisk. Men i forhold til Soer-Amerika er distansen stor paa begge omraader. Typisk nok kolliderer ideologi med oekonomiske realiteter. Naa er oeyboerne fritatt for skatt og Chile spanderer skole, helsevesen etc. Ved en eventuell uavhengighet maa selvsagt folket punge ut selv.

- Infrastruktur. Eventuelt fravaeret av den. Nesten alle bygninger har kun en etasje og man har heldigvis unngaatt aa gjoere oeya til en turistmaskin. Selv om saa godt som alle lever av turisme (og er relativt velstaaende sammenlignet med den jevne kontinental-Chilener) er infrastrukturen av svaert beskjeden. Det hjelper paa at loven hindrer andre enn oeyboere aa eie land. Paa den andre side er mangelen paa gjerder, skilt og annet slik at kveg gresser og gradvis oedelegger de gamle steininskripsjonene. En respektloes japaner tagget visstnok navnet sitt paa en moai, og ble boetelagt.

- Marihuana. Inntil nylig fantes det svaere plantasjer der oeyboerne produserte til eget bruk og for salg til turister. Men, etterhvert tok Chile affaere og naa finnes kun sporadiske hageflekker til eget bruk.

- The Maori connection. Maorier fra New Zealand kan visstnok kommunisere 100% paa Rapa-Nui med de lokale, spraaket er saa likt tross avstanden paa tusenvis av kilometer. Nylig kom det en delegasjon med maori stamme-eldre for aa hedre Paaskeoeya som man mener var maalet for et historisk exodus av maori, som senere vendte tilbake til New Zealand for aa gjenbefolke oeyene.

Liten oey, liten verden

Paaskeoeya er, ikke overraskende, et meget rolig sted. Radikal overgang fra maaneder i metropolene Santiago og Buenos Aires. Av alle ting ble jeg nostalgisk til min oppvekst paa Voss! Ingen laaser doerene og man vaakner til fuglesang og vind som rasler gjennom traerne. Sweet.

Guiden viste seg aa ha en datter som nyss giftet seg med en nordmann, og jammen om det ikke viste seg aa vaere en jeg kjenner fra spanskstudiene! Litt av et sammentreff! Siden hun er paa oeya mens hun venter paa at den chilenske papirmoellen skal klargjoere papirene for Norge, sendte jeg han en sms og han ba meg overraske henne med blomster. Alt for romantikken!

M viste seg aa vaere en meget livlig jente og i gaar ble jeg med henne og venninnene paa en bursdagsfest paa en lokal pub. Mange herlige karakterer. Kan paa ingen maate beskylde los pascuenses for manglende festiver. Senere, midt paa natten bar det avgaarde med pickup opp paa et fjell. Utsikt over landsbyen og en fantastisk, straalende klar stjernehimmel, ikke sett noe lignende siden Zanzibar. Paa vei ned igjen klarte den minst edru av typene aa falle av lasteplanet, men til alt hell uten varige men!

M insisterer med stor gjestfrihet paa at jeg boer bli her lenger, til loerdag, kan bo hos familien. Hennes kontakter i LanChile kan visstnok uproblematisk endre billetten. Burde absolutt ha reist her tidligere, for naa er dessverre programmet for tett med retur til Santiago torsdag, Buenos Aires loerdag, for paa tirsdag aa returnere til den gamle verden.

Paaskeoeyas daarligste sjaafoer

Fest fredag hos tre skandinaver som delte en feita penthouseleilighet med veranda med kalasutsikt over den palmedekorerte Plaze des Armas klin i sentrum av Santiago. Tenk noe a la Bergens Torgallmenningen. 50 % utlendinger og resten chilenere, endte opp med aa faa K2 til aa foele seg fremmedgjort i egen by. Uansett et relativt representativt inntrykk av en typisk norsk fest, komplett med fulle damer som faller overende!

Etter at vi knertet en flaske pisco paa festen endte jeg opp med aa forsove meg en og en halv time til 0900-flyet til Paaskeoeya! Hoerte ingen alarm og kun en vaklende intern "body-clock" reddet dagen nok til at jeg fikk kastet meg inn i en taxi i tide. Siden det kun gaar tre fly i uken ville det vaert ganske saa pinlig aa misse flighten

Seks timer senere blir jeg moett paa oeya av den chilenske regnskapsfoereren C, Paaskeoeyas mest miserable sjaafoer. Viser seg at mannen har vraket bilen to ganger i loepet de to aarene han har vaert her, sist i forrige uke. Noe av en prestsjon naar man tar med i betraktningen at oeya har kun to gater i "sentrum" og en lang vei rundt hele oeya, og det kun er ca 3000 personer som bor her! Heldigvis er det annen kar som skal ta meg paa en tour rundt oeya, da C har innsett at han ikke er skapt for aa kjoere biler!

Kiosklitteratur

Kiosker i Santiago er ikke helt som andre kiosker. Var paa en av disse avis/ukebladkioskene for aa kjope avisen Tercera, og legger da merke til at de ogsaa selger to boeker, og kun to. Nietzsches "Beyond good and Evil" og "Genealogy of morals"! Overraskende, men spoers vel om dette er vanlig lunsjpauseknask.

Foroevrig en dag med lite smog, dessverre unntaket heller enn regelen. Santiago blir mye mer dramatisk naar man kan bivaane snoekledde Andesfjell tronende over byen.

En del studentdemoer denne uken mot ny finansieringsforslag. I motsetning til i konsensus-Norge rimelig hardcore, politiet moeter opp i fullt riot gear og vannkanoner. Folk ble skadet og tauet om hverandre. Politiet har i det hele tatt et heller frynsete image. Hjelper ikke at alle politiarbeidende fortsatt maa betale en prosent av loennen sin til advokatstoette. Forvar for hvem, jo torturistene som naa er under etterforsking for sine overgrep under Pinochet-regime.

Som i Soer-Afrika, Argentina og andre land som er i transisjon fra ugne regimer til demokrati er det evige spoersmaalet om man skal slaa strek over den skitne fortiden for aa samlet se fremover, eller om det er mulig aa bygge en legitim rettsstat uten aa etterforske tidligere overgrep.

Musikk

Paa dagstur til Viña del Mar. Herlig med sol, sjoe og vind etter en uke i Santiagos trykkende smog. Traff Garage-helten M som er her nede tre uker for aa besoeke sin studerende kjaereste. Blir fest i morgen og saa rett paa flyet til Paaskeoeya i gryotta. Traff ogsaa S fra forrige besoek i Santiago. Hun skal intervjue White Stripes naar de kommer om noen uker, ingen andre som kunne nok engelsk i den musikksiten hun jobber for. Heldiggrisen.

Apropos musikk, er det noen som blir med til Hultsfred i sommer? Meget solid lineup, se www.rockparty.se. Ikke minst mine favoritter Doktor Kosmos som spiller for foerste gang etter mai-release av sin nye plate, med smekre sangtitler som "Lesbian wannabe", "Haschtomte" og "Vill ni ha det som i Sovjet eller vaddaa?".

Chilensk raddishumor

Den fancy metroen i Santiago er med rette byens stadig ekspanderende transportstolthet. Franskprodusert og pisser paa Buenos Aires´ heller skranglete subte. Ble satt i verk i 1975 under General Pinochets diktatur, og i foelge faren til K2 som altsaa maatte i eksil i aatte aar for aa unnga en uviss skjebne under militaristene, er aarsaken til at endestasjonen paa hovedlinjen er Escuela Militar at militaerkadettene skulle slippe aa anstrenge hodene sine for mye med aa tenke paa hvilken stasjon de skulle av paa, og heller bare sitte til siste stasjon. Vel, jeg synes den var ganske vittig!

Orget billett til Paaskeoeya loerdag, det ble dyrt siden flyrute og hotell er monopolisert, men forhaapentligvis blir det verdt det. Er noe skeptisk til at "velkomst-blomsterkrans" er inkludert i prisen, men de lokale skikkene maa vel respekteres. Er bare aa renske flashkortet til digitalkameraet, her skal det taes bilder! Foroevrig er returen til den Gamle Verden naa finalisert, tar flyet fra Buenos Aires til bergensk mai-idyll den 10. mai.

Klasse

Tilbake i Santiago der det har blitt endel henging med K2, min guide til Santiagos kultur- og uteliv. Og inntrykket av byen er allerede en god del bedre enn ved forrige visitt, selv om smogen er merkbart verre enn i Buenos Aires. Faar heller taale at hun mobber meg litt for min spanske uttale av ll, dvs ikke som den vanlige "j", men "sj" som jeg har plukket med meg fra Buenos Aires. Er jo en viss rivalisering mellom Chile og Argentina.

En argentiner fortalte meg at forskjellen paa Chile og Argentina er at i Chile finnes det ingen middelklasse, kun hoey og lav. Det er selvsagt noe overdrevet, men noe er det i det. Paa en fest oppe i det poshe Providencia-nabolaget spurte jeg hvorfor de ikke hadde oppvaskmaskin, og svaret var at det finnes saa godt som ikke i Chile. I stedet har man hushjelp! Jaja, det holder iallefall folk i arbeid.

Som en sosialdemokratisk oppfostret, egalitaer skandinav lurer jeg egentlig paa om jeg kunne bodd i et saapass rigid klassesamfunn. Eller kanskje det ville virket helt uproblematisk etterhvert. Som utlending er man en selvsagt outsider, men kulturell og oekonomisk kapital situerer seg klart blant de forfordelte faa.

Ellers ser det ut til at jeg skal sette ny personlig rekord i eksotiske steder. Fra foer topper Zanzibar listen, men om jeg klarer aa komme meg til Paaskeoeya overgaar det lett den muslimske krydderoeyen utenfor Tanzania. Er ca fire timers flytur rett ut i Stillehavet, midt ute i ingenting til en minioey med 2500 innbyggere. I tillegg kan jeg da erte K2 som har vaert overalt i Soer-Amerika men altsaa ikke paa Isla de Pascua. Skal sjekke billettmuligheter i morgen. Thor Heyerdahl here we come!

Soeppel

I skumringen dukker de opp, paa annet hvert gatehjoerne. Los cartoneros. Soeppelmennene. Men ikke soeppelmenn i tradisjonell forstand, som i de offentlig ansatte. Nei, etter den oekonomiske krisen i 2001/2 har det dukket opp en heller privatisert variant. Folk som i mangel paa annet arbeid har dedikert seg til aa rote gjennom soeppelet for aa se om de kan finne noe aa selge. For den jevne porteño er forstaaelse blandet med irritasjon, for noen av soeppelmennene spretter opp soeppelposene og lar det flyte utover gaten. Med andre ord mer jobb for de offentlig ansatte. Finnes visstnok ca 10000 som lever av denne typen resirkulering i Buenos Aires, en stadig paaminnelse om at samfunnet ikke er som det var.

Kaldt og vakkert

Nei, det er ikke temperaturen, den er ennaa paa behagelige 20-25 grader. To spoersmaal gaar igjen i starten av alle samtaler med argentinere. Nummer en er "Norge, er det ikke veldig kaldt?". Lillehammer-OL har mye aa svare for. For de viderekomne er followupen om det er sant at vi har sol hele dagen. Det andre typiske spoersmaalet (vel, mer en slags konstantering) er om man liker de argentinske jentene.

Helt apropos, en ting aa huske paa naar man snakker med en ny dame og noe av det foerste hun spoer om er hvilket stjernetegn du er, da er det paa tide aa finne seg en exit! Potensiell new age freak warning.

Shrek attack

Kostymeball loerdag med en droess argentinere. Leide like godt en musketeer-outfit. Tydeligvis schtilig nok for de argentinske gifteknivene. H fikk endelig leve ut sitt egentlige jeg som Shrek, med meget godt resultat. Som det ble behoerig kommentert, maske var helt unoedvendig, han saa ut en Shrek au naturel med litt groennfarge i trynet. Eneste minuset var belgierne. Etter vi hadde ventet i en time paa at de skulle sminke seg ferdig, tok det kun to og halv time til foer de var troette og maatte hjem. For en gjeng! Om vi hadde vaert like treige naar vi var 22-23 hadde det faen ikke blitt mye moro paa oss.

Ellers har fiksjon og virkelighet kombinert seg riktig saa romantisk, siden Shrek har lyktes score sin belgiske prinsesse. Grundig forarbeid loenner seg! Det gjenstaar aa se om ogsaa ####### blir som i eventyrene...

Cine

Paadro meg ett eller annet virus her om dagen, heldigvis kun forbigaaende. Men i loepet av to-tre dager kunne jeg ikke gjoere stort annet enn aa sove og kravle over gaten til filmfestivalen. Jepp, det er en ny filmfestival paa gang, selv om det kun er 20 dager mellom denne mer independent-orienterte i Buenos Aires og den i Mar del Plata. Meget praktisk at festivalen har base og seks saler 30 m fra kaaken vaar.

Programmet inneholder blant annet de siste fra gamle amerikanske indiehelter som Hal Hartley ("The Unbelievable Truth, "Simple Men") og Todd Solondz ("Happiness", "Welcome to the Dollhouse"). Kun sett Hartleys saa langt, "The Girl from Monday", medioker pseudo-SF som var langt fra gamle hoeyder. Beste saa langt var den italienske "Private" om en palestinsk familie som faar huset okkupert av israelske soldater. Filmen tar ingen sider i konflikten, men levner heller intet mye haap. Foevrig skal Solondz´ "Palindromes" vaere hans moerkeste saa langt, saa det er kanskje paa tide aa se noe mer upbeat. For aa unngaa aa gli inn i depresjoner som foelge av aa ha sett for mye av verdens iboende faenskap!

Null hull (nesten)

Klarte endelig aa komme meg til tannlege, maa ha vaert bortimot ti aar siden forrige gang. Er som kjent usubsidert blodpris i Norge. Men, tross forventede timesvis med dental terror, fant hun kun ett hull. Det maa sies aa vaere akseptabelt gitt det lange tidsrommet siden forrige sjekk. Lykke!

Ny time neste uke. I mellomtiden maa jeg oppfoere meg naar jeg treffer tannlegedamen og resten av folket igjen paa ett gedigent (100 stk) kostymeparty paa loerdag. I foelge E hadde det vaert stor debatt rundt valg av feststed for leie, kontra pris. De syntes 20 kr per hode var litt for dyrt. Ikke mye for en nordmann, og det selv foer man tar i betraktning at prisen inkluderer gratis bar! Galskap! Spoers om ikke H og jeg faar valuta for pengene der gitt.

Speed

Southfest i helgen, ettdoegnsfestival med Faithless som headlinere. Hovedpoenget for meg var aa se min kompis spille bass i argentinske Capri, men grunnet diverse aarsaker kom jeg foerst frem etter de hadde gjort sitt. Ellers mye som Quarten, men med mer security, deiligere damer og billigere booze. Og med enda flere latterlige solbrilleposoerer utover kvelden/natten. Mine antagelser om et meget begrenset argentinsk alkoholkonsum fikk seg en knekk, mye gladfyll. Men, etterhvert gikk festivalen tom for oel, deretter vann. Eneste man hadde var red-bull-klonen Speed, med eller uten vodka. Et problem naar man ble toerst etter all dansingen. Dermed ble soendagen godt under pari, godt sliten men ute av stand til aa sove med for mye energidrikk i blodet. Heldigvis ikke saa delirium-ille som i Manchester for noen aar siden med El Shit, da var jeg kanon paa vodka i tillegg til RB-marerittet. Det ble likevel 16 timers kontinuerlig soevn frem til i dag for aa kompensere.

Boca, el 10 og paven

H stakk paa dexe-tur med den ene belgiske toesen til Iguazu-fossene ved grensen mellom Paraguay, Brasil og Argentina. 20 timer med buss hver vei, jeg anbefalte han fly tilbake. Spesielt om dexingen skulle slaa feil, da oensker man definitivt ikke 20 timer med kloenete konversasjon paa vei tilbake.

Dermed ble det kun jeg og engelskmannen A som fikk med oss late night Copa Libertadores (Soer-Amerikas svar paa Champions League) og Boca-Pachuca. Igjen var supporten den klart mest overveldende jeg har erfart, mye som en rockekonsert i fotballsammenheng, med poging og gauling. Boca spilte sin suverent beste kamp i aar og feide tvilerne (og den meksikanske motstanden) til side med en fortjent 4-0 seier. Vittig naar folket sang hyllestsanger til Maradona og den feite Diego lente seg ut av boksen sin og viftet energisk tilbake. En passende markering av soendagens store 100-aarsfeiring for Boca Juniors.

Foevrig interessant aa observere hele sagaen med paven fra et katolsk land. Betyr en smule mer for folket her enn i gjennomsekulariserte, protestantiske Norge. Mye graat og massiv pressedekning. Sier en del om Maradonas status at han var den eneste som kunne slippe unna med kritikk av den katolske kirke i en saadan stund, da han ytret oenske om at den nye paven ville tenke mer paa de sultende i Afrika og heller gi bort noe av kirkens enorme rikdommer. Om president Kirchner hadde sagt noe lignende hadde han ikke sittet lenge.

Tartar

Hver mandag er det "lag-noe-nasjonal-mat-dag" i huset. Og paa mandag var det dags for noe norsk. Vi vurderte flybaaren Grandis direkte fra Stranda til Buenos Aires, men det ble for mye pes. Dermed mekket vi (dvs i stor grad H, jeg er en heller ubrukelig chef) heller biff tartar. Ikke spes norsk, men enklere. Men, tross at det H fikk slakteren til aa kverne en toppkvalitets lomo, ble dette for "mandig" for de argentinske gjestene. Raatt kjoett ble for brutalt, selv om en typisk biff stekt jugoso ikke har lange stunden paa grillen. I det minste gikk det ned hos tyskerne og engelskmannen, mens de belgiske jentene vane tro hentet en jumbopack med majones. Som de mikset 50/50 med kjoettfarsen, noe som resulterte i en ufyselig rosa masse. Yuuuuuuuck! Belgia, et land uten historie, men med majones som vidundermiddel. Hadde de enda giddet lage noen gode belgiske vafler.

Mundo Bizarro 2

Mundo Bizarro 2
Originally uploaded by TrUlster.

Nok en dag paa Mundo Bizarro. Den engelske hooligan A paa vei til aa bli ufattelig full etter den fjerde vinflasken. Svenske F i bakgrunnen og jeg maatte baere han hjem, men etter aa krabbet opp trappen kollapset han paa patioen helt til noen kom forbi og orget et meget sent nachspiel. Dagen etter fikk han den skylleboetten fra hans argentinske kjaereste

Mundo Bizarro

Mundo Bizarro
Originally uploaded by TrUlster.

Barhopping i Buenos Aires: porteña, vaar argentinske elektrnoikamusiker, og den Munch-obsessssssed kunster wannabe. Som tross paapeking aldri sluttet aa uttale Munch som Muntsssjjjjj.

Lomo

lomo
Originally uploaded by TrUlster.

Biff til en argentiner og tre nordmenn.

River Plate2

river2
Originally uploaded by TrUlster.

Estadio Monumental, River Plate vs Racing. Legg merke til flyet, den lokale flyplassen ligger like ved og hver 10. minutt passerer en jet.

River Plate

river1
Originally uploaded by TrUlster.

Meg, N og E paa Estadio Monumental, River Plate vs Racing.

BsAsLuna

BsAsLuna
Originally uploaded by TrUlster.

Kveld i Buenos Aires

Flagg

flagg
Originally uploaded by TrUlster.

Fjellhulene utenfor Bariloche

Hulen

hulen
Originally uploaded by TrUlster.

Trangt som faen i Bariloche. Vaselin ikke tilgjengelig.

Palestino

palestino
Originally uploaded by TrUlster.

Den beroemmelige Palestino-skjorten tar seg vakkert ut i fjellene utenfor Bariloche, Argentina.

Valdivia, Chile

valdivia
Originally uploaded by TrUlster.

Peruvianske soestre, tysker som verken snakker spansk eller engelsk, en chilener og en tysker. Ja, og en gal nordmann plassert bakerst.

Andesfjellene sett fra Argentina

andes2
Originally uploaded by TrUlster.

Solnedgang over Andes paa vei til Bariloche, Argentina.

Baat gjennom Andesfjellene

andes1
Originally uploaded by TrUlster.

Poserende vannskifolk paa innsjoene mellom Chile og Argentina, vulkanen Osorno i bakgrunnen.

Vulkan4

vulcano4
Originally uploaded by TrUlster.

Guttene, chilensk dame, brasilianere med stor greie for norroen mytologi.

Vulkan3

vulcano3
Originally uploaded by TrUlster.

Guttene paa vei opp via stolheisen. Nei, vi gadd ikke gaa oppover i loes vulkansand.

Vulkan2

vulcano2
Originally uploaded by TrUlster.

Mer vulkan

Vulkan

vulcano1
Originally uploaded by TrUlster.

Paa vei opp til vulkanen Osorno, soerlige Chile rett ved grensen til Argentina

Santiago

Santiago
Originally uploaded by TrUlster.

Moro i parken i Santiago

Dropkick

Dropkick
Originally uploaded by TrUlster.

Historisk rekunstruksjon i Corral. Chilenske frihetsforkjempere benytter moderne "kampteknikker"

Fotosession

Da har jeg endelig somlet meg til aa faa overfoert noen bilder. Dessverre kun fra kameraet og ikke fra mobilen som har flest actionshots, har ikke den kabel som skal til og den finnes heller ikke i butikkene her. Uansett, naa maa bare sette meg inn i hvordan det funker bloggmessig... watch this space.

Hopp engelskmann, hopp!

VM-kvalik Argentina-Columbia, foran et nesten fullsatt Estadio Monumental. Argentinerne stjernespekket, med Crespo, Saviola, Riquelme et al. Men slet likevel en del med aa penetrere et velorganisert, defensivt Columbia foer Crespo puttet kampens eneste maal. Moro naar publiken flere ganger sang "den som ikke hopper er engelsk". Vi hoppet. Den engelske hooliganen gjorde det ikke. Sangen har sin opprinnelse fra barneskoler under og i etterkant av Falklandskrigen i 1982. Og synges altsaa fortsatt paa arenaene!

Norge

Naa skulle jeg egentlig vaert tilbake i Bg, men utsatte like godt returen til 27. april. Det er for bra her til aa reise hjem! Da faar jeg heller taale aa gaa glipp av den unike muligheten til aa se Riefenstahls Olympia, som filmklubben setter opp. Som kjent er heller ikke Bergensklimaet spesielt gjestmildt foer godt uti slutten av april. Men, det skal sies, det lakker mot vinter her ogsaa. Nesten saa man ikke kan gaa ut om kvelden kun i t-skjorte lenger!

All art is quite useless

Et av Buenos Aires mest profilerte kompanier satte opp et av mine absolutt favorittstykker, The picture of Dorian Gray, Oscar Wilde paa sitt meste fabulerende dekadente. Skaffet billett til den absolutt siste forestillingen i gaar. Stykket viste seg aa vaere konvertert til en storslaatt goth opera, med mye laer og hofteholdere. I tillegg var aapenbart ikke historiens orginale eksesser nok for det 21. aarhundres argentinske publikum, Dorian Gray var naa en veritabel massemorder, med store innslag av himmel og helvete. Gotisk? Jepp. Katolsk? Veldig. Flott musikk og scenografi. Dog kanskje for lite subtilt for gamle Oscar, men igjen, "all art is quite useless".

Donald og diktatur

Her om dagen var hele omraadet rundt Casa Rosada avsperret med et rikelig oppbud av politi og sikkerhet. Storfint gringobesoek fra USA, den noe frynsete Donald Rumsfield. Hans misjon var bedre samarbeid mot terrorisme, samt aa presse argentinerne til aa kjoepe et nytt fancy radarsystem (made in the USA, selvsagt) slik at overvaakningen av narkotrafikken fra Bolivia kunne forbedres. Var nettopp en skandale der politiet bustet et argentinsk flyselskap som fraktet store mengder kokain fra nord til Buenos Aires, og deretter til Spania. Saa selv ikke noe til Rummie, men ifoelge avisen tok han en uprogrammert tur til gravstedet til frigjoeringshelten San Martin, hvor han fikk en god del negative latinske gloser slengt etter seg av tilfeldige forbipasserende. En del demonstasjoner rundt omkring, som normalt. Visstnok skal Lucifer selv, Bush, visitere i September! Argentina er aapenbart av en viss interesse for los norteamericanos, Monroedoktrinen lever.

Ellers markerte man just 29-aarsdagen for det ulykksalige militaerkuppet i 1976 med et stort oppbud paa Plaza de Mayo. Som kjent foerte de militaeres diktatur til tusenvis av "forsvunnede" mennesker fra venstresiden, som blant annet ble ekspedert ved aa dope de ned og fly de ut i Atlanterhavet. Sterkt aa se de mange graahaarete bestemoedrene som ennaa moeter opp hver torsdag paa Plaza de Mayo, for sammen aa kreve rettferdighet for sine forsvunnede soenner og doetre.

Dildofotball

Lokalderby i Buenos Aires, Boca-Independiente. Den britiske hooliganen A, H og jeg tok turen til et fullsatt La Bombonera. A hadde orget billetter i populares, aasted for de mest ihuga bocasupporterne, No 12. Intense to timer med kontinuerlig synging til orkesteret med trommer og blaasere. Gyngende betong. Taktiske Boca velger aa spille i retning vaar side, og rett foer kampstart lemper publiken et dusin dildoer paa den uaffiserte Independiente-keeperen! Fyren med tilnavnet el mono (apen) spilte nemlig tidligere for Boca, og jublet vilt i det motsatte oppgjoeret da Independiente vant. Dermed maatte han altsaa haanes. I det hele tatt mer entusiasme hos arbeiderklassen i Boca enn hos rikingene i River, som vi saa mot Racing to uker siden. Og kampen? 2-1 til Boca etter at dommeren valgte aa overse en klar straffe til gjestene i sluttminuttene.

Film og strand

E maatte vente paa operasjon av oeye nr 2 og H valgte aa forsette sin vekttapsmisjon paa den lokale gymmen, der han foroevrig som forventet skiller seg en smule ut fra resten av de smekre porteños, og har blitt noe av en maskot for spinninginstruktoeren. Dermed tok jeg selv igjen turen til Mar del Plata (Argentinas svar paa Alicante) og den aarlige Festival Internacional de Cine.

Organiseringen var hakket mindre daarlig enn i fjor, men jeg kan vel taale prisstigningen paa billettene, 6 kr i aar vs 5 i fjor. Med andre ord, jeg kan bo paa et ok hotell og se tre-fire filmer om dagen for samme pris som en kinobillett i Bg. Programmet var ekstensivt, og jeg maatte rett og slett bli to dager lengre enn planlagt. For mye filmer, for lite tid. Maatte da droppe St. Patricks day i Buenos Aires. Var der i fjor og det er verdens villeste feiring, med 50K folk presset inn i flere kvartaler downtown.

Saa en del crap, en del bra, men egentlig kun en film som var virkelig slaaende bra. Har sett saapass mye etterhvert at det skal en del nyvinning til for aa roeske opp. Den beste var den svenske Natt och Dag. Svaert moerk sak om en mann som har bestemt seg for selvmord. Han foelges den siste dagen der han kjoerer rundt og treffer kona, elskerinnen, soennen, kompiser etc. Eksellent skuespill. Frekt valg av kun to "stasjonaere" kameraposisjoner. En rettet mot hovedpersonen i foerersetet og en mot passasjersetet. Hele filmen foregaar dermed inne i bilen eller rett utenfor bilen fra samme kameraposisjon.

Fikk ogsaa sett et par bra chilenske og den nye fra Dogme-helt Vinterberg, Dear Wendy. Men tross at manuset var skrevet av min store helt Von Trier, var det kun passe bra. Handlet om vaapenfetisjisme. Interessant tema, men slett skuespill og noe manglende gjennomfoering trakk ned.

Alt i alt feita festival. Som i fjor er det genialt aa kunne gaa rett fra kinosalen og ned paa stranden mellom slagene. I tillegg er ikke Mar del Plata like steikende hett som Buenos Aires, greit aa kunne puste ut.

Party

Festing, mye festing. Proever aa ta fri soendager og mandager for aa samle litt energi. Mesteparten av klubbene er fortsatt stengt grunnet den tragiske brannen i desember. Men de aapner igjen om en uke eller noe naar de har implementert strenge brannsikkerhetstiltak. I mellomtiden er det selvsagt et utall barer som maa besoekes. Har fortsatt sansen for stilsikre Mundo Bizzaro, med sin dunkle, roede belysning og velkledde klientell. Ellers, de alltid upretensioese irske pubene Kilkenny og Shamrock er alltid happening. En saer kveld paa designerpoolbaren Deep Blue her om dagen. H og jeg tar et glass og ett slag biljard, og saa velter det inn 20 nederlandske pensjonister, de fleste allerede godt i gang. Gamlingene setter like godt i gang med boogie saa det staar etter. Og kommer med flere velmente raad om hvor neste slag boer settes. Litt av en gjeng.

Traff igjen en del av folkene fra i fjor paa Clan paa den tradisjonelle takterasse-grillfesten. Blant annet den sardoniske polsk-amerikaneren T, som naa har vaert her i 15 maaneder. Imponerende! Ikke mindre imponerende at han i mellomtiden har klart aa bli sammen med A, kanskje den soeteste damen i Buenos Aires. Skjoenner lett hvorfor han bare ble vaerende.

Ellers har arnabuen E, som er her paa besoek hos kjaeresten N, endelig klart aa finne seg en bolig han kunne kjoepe. Bra location og bra sted, pris ca 300K NOK som i det oppblaaste norske markedet er nada. I tillegg til at det aapenbart er grisefett aa ha en leilighet i Bs As, er det ogsaa en meget god investering sammenlignet med aa kjoepe noe i Norge. Oekonomien gaar bare en vei fremover. I tillegg kostet han paa seg en laseroperasjon for aa fikse naersynthet. 6K vs ca 20K i Norge. Og supert resultat. Selv maa jeg ta en lenge paaventet tur til tannlegen til en broekdel av prisen. Ns venninne er visstnok flink i faget saa da gjelder det bare aa manne seg opp. I mellomtiden er det bare aa drikke mojitos med det vanlige lasset med sukker...

Locos al futbol

Argentina er utvilsomt det landet i verden hvor fotball betyr mest. Absolutt alle uavhengig av kjoenn og alder har et favorittlag, det vaere seg Boca, River, Racing, Independiente etc. Hver eneste lille kafe har en tv som viser livekamper eller kommentarer. Og, det er umulig aa overdrive El Diego, numero 10, Maradonas posisjon. Mannen er en vertibel gud, avisene har hver dag en artikkel om siste nytt i hans avvenningskur i Kolumbia, og hans moeter med Castro eller Chavez. Eksempelvis hadde en tv-stasjon ikke rettighetene til aa vise en boca-kamp. I stedet viste de da 90 minutter med splitscreen. Ene halvdelen av de villeste Boca-fansene hojende omkring, den andre med bilde av Maradona i gryende Moskva-Marit fasong, lett disse-hoppende naar Boca scorer. Utrolig.

De to essensielle

To musts i Argentina naar det gjelder mat:

1. Alltid be om biffen jugoso, ellers blir den for godt stekt (betydningen av medium stekt er anderledes enn Europa) og mister den moere, blodige, vidunderlige smaken.

2. Aldri be om dessert som inneholder dulce de leche. Monstersoett, klissete, karamellgugge som er av uvisse grunner tiltaler den argentinske ganen.

Boligjakt i Buenos Aires

Jeg burde vaert forberedt etter nesten to maaneder i Bs As i fjor, men likevel var det noe av et sjokk aa ankomme metropolen. Rett fra landlige Bariloche til storbyens kakafoni av lyd og trafikk. Stressende, i og med at det aa finne en mer eller mindre luksurioes leilighet viste seg aa vaere vanskelig. Endelig fikk vi svi litt for vaar ad hoc strategi til reisingen. Etter noen dager paa hotell og herberger endte vi opp med en mellomloesning, leie av to rom i et slags kollektiv, noe absurd situert paa andre siden av gaten fra byens mest massive kjoepesenter. Gedigne rom der man deler hoeystandard-bad med aatte andre. Saa selv om det altsaa ikke ble den fancy kaaken vi hadde sett for oss, er det iallefall mer sosialt. En variert gjeng; engelsk hooligan som gaar paa alle Boca-kampene og har utsatt hjemreisen i 14 maaneder, en skjeggete argentinsk elektronika-musiker som har turnert kontinentet, tre naive belgiske studiner, et tysk medisinerpar, en svensk tango- og capoeira-dansende jente og en merkelig gresk-amerikansk tangodame.

En palestiner i Bariloche

Billedskjoenne Bariloche er noe av en turistfelle. Og de klart mest dominerende turistene er horder av israelere, nesten alltid i gjenger paa 4+ personer. Her maa det litt balanse til, saa jeg ga en H en utfordring; i dag er dagen for debut av Palestino-fotballskjorten fra Valparaiso. Dermed bega vi oss ut fra hotellet med H flashende en tightfit Palestino. Den gamle knarken av en resepsjonist gjorde store oeyne og maatte leende spoerre hva dette var. Vi forklarte at det var en chilensk fotballklubb, og gamlingen bare lo ennaa mer. "Israelerne er helt locos, og vil drepe dere", flirte han og dro fingeren over strupen, foer han konkluderte med at vi var trygge siden ingen bodde paa hotellet.

Oppmuntret av dette var det bare aa begi seg ut i gatene. Vi fikk mange overraskede og misbilligende blikk fra israelerene, pluss en del argentinere som lurte paa hvem denne palestinske gringoen var. De fleste med et lettet glis naar de skjoente det kun var en obskur chilensk klubb. Men ingen insidenter heldigvis. Heldigvis, siden majoriteten av de israeleske turistene er unge folk paa verden-rundt tur for aa feire at de nyss er ferdige med sine tre aar med drapstrening i militaeret. Likevel, H fant det tryggest aa skifte skjorte foer kveldens lomo og oel!

Vamos Argentina

Leser i Clarin at President Kirchner i foelge han selv har landet "verdenshistoriens beste deal" med IMF. I hovedtrekk maa kreditorene taale at Argentina kun betaler deler av den enorme utlandsgjelden. Oekonomien er altsaa paa vei fremover. Sammenlignet med i fjor er prisene ca 10% dyrere, noe mer for enkelte varer som kjoett. Kjoettindeksen er omtrent like viktig for argentinere som oljeprisen for Norge. Ramaskrik blant argentinerne naar prisen steg 5% paa tre dager grunnet vaer og mye eksport. Go before it´s too late? Men, selvsagt ekstremt billig ennaa for utlendinger. Et illustrende eksempel er prisen paa en halvliter vann, ca 2 kr i Argentina men dobbel pris i Chile. Egentlig litt merkelig at to naboland kan ha et saa divergerende prisnivaa. Noe av forklaringen er kanskje det at den argentinske pesoen er naert knyttet opp til dollaren (trenger forutsigbarhet i valutaen grunnet krisen og IMF), i motsetning til de boomende Mercosur-partnerne Chile og Brasil. Og som man vet har dollarens utvikling de siste aarene antatt en kurve parallell til USAs fallende internasjonale prestisje.

Argentinske hulrom

Herlig aa vaere tilbake i Argentina. Det foerste vi gjorde var selvfoegelig sporenstreks aa oppsoeke naermeste parrilla. Og biffen er enda verdens beste. Det blir lett en om dagen fra naa av. Dro paa en ekspedisjon ut til noen huler utenfor Bariloche. For lenge siden bebodd av en, merkelig, monoteistisk indianerstamme som baade var mindre avansert (intet jordbruk, kun jakt) men samtidig fysisk mye stoerre enn de andre stammene som senere tok over. Saert med kun en gud naar hele resten av kontinentet var polyteistisk, som feks inkanene og aztecerne. Uansett, paa ett tidspunkt skulle vi inn i en ca tretti meter dyp hule. Og det var en ganske saa trang passaje inn til de indre gemakker. H slet en del, for aa si det pent. Like foer vaselinen maatte frem. Men det gikk bra baade inn og ut, dessverre ikke for mobilen hans som ble herpet. Spurte guiden om de hadde hatt noen stoerre enn H inne, og han sa de hadde hatt noen, "men ikke mange". Bekmoerkt der inne selvsagt, og med en toeff underjordisk elv. Gollum, Gollum...

En capsbekledd tysktalende buss-sjaafoer hadde foroevrig en interessant historie. Soenn av en offiser i den roede haer under andre verdenskrig, som sloss seg inn til Berlin, giftet seg med en tysk dame, ble lei av kommunismen, flyttet til USA. Men heller ikke kapitalismen viste seg aa vaere paradisisk, saa deretter flyttet hele familien til Perons Argentina. Den tredje vei?