Ny barriere brutt. Men ikke en hyggelig sådan. I forrige uke klarte jeg for første gang å miste mobilen. Selvsagt i sammenheng med en noe i overkant fuktig bytur! Irritasjonen over de mange tapte numre og SMSer får heller leges ved anskaffelse av en nyere posørsak med mp3/g3/whatever.
Buenos Aires kaller igjen i januar! Biff, cocktails og sommer. Og denne gang skal jeg planlegge såpass tidlig slik at det blir standsmessige boforhold med AC, kjapt nett og helst balkong. Det er også mulig det blir en tur til Colombia, avhengig om noen kompiser klarer å rote opp nok peng til turen. Ekstremturisme i et land som fordrer lokale kontakter for å sikre behold av liv og lemmer. Vi akk så skjermede nordboere...
mandag, november 28, 2005
torsdag, november 17, 2005
London moments
Fikk en av disse svært usannsynlige, morsomme øyeblikkene i metropolen. Vi forlater hotellet i Tottenham Court Road ved midnatt og i det jeg går ut døren ser jeg rett på H, eks-trommisen i Østblokk og Octavia, som er på vei for å ta bussen rett utenfor! Heller spesielt å treffe på kjente i en gigantisk by som London! Plateinnspilling på trappene og det er bare å ønske lykke til.
En annen fin scene på desperat kveldsjakt etter taxi i West End. Fortroppen El Shit, en av guttene i firmaet, ulastelig kledd i hvit joggebukse og hiphop-lue, småjogger forbi et ungt britisk par mens han frenetisk veiver etter en ankommende taxi. Som flagges ned til vår fordel selv om britene egentlig var først. I det jeg passerer briten hører jeg han kommentere til damen at "I just could not compete with that big fat guy!"
En annen fin scene på desperat kveldsjakt etter taxi i West End. Fortroppen El Shit, en av guttene i firmaet, ulastelig kledd i hvit joggebukse og hiphop-lue, småjogger forbi et ungt britisk par mens han frenetisk veiver etter en ankommende taxi. Som flagges ned til vår fordel selv om britene egentlig var først. I det jeg passerer briten hører jeg han kommentere til damen at "I just could not compete with that big fat guy!"
mandag, november 14, 2005
When it rains, it pours
På kortvisitt til London med gutta i firmaet, med bange anelser for om vi i det hele tatt kom avgårde fra Bergen grunnet det annonserte ekstremværet. Ingen taxi tilgjengelig og flybussen som eneste utvei. Typisk nok flaks for oss, flyet forsinket et kvarter og alle fem ombord med grei margin. Mindre hell for en eks-stortingsrepresentant jeg traff på Flesland, som tok "om Nesttun"-flybussen med påfølgende to timers ørkenvandring. Og dermed alt for sent til flyet. Men, for vår del skinner solen i London og det er bare å håpe flaksen holder seg!
fredag, november 04, 2005
"What is happening right now, Alec?"
Det overrasker muligens ingen, men CNN fornekter seg ikke. Så just en halvtime CNN direkte fra toppmøtet i badebyen Mar del Plata, der jeg har vandret mellom visningene på filmfestivalen, og der Bush nå konfererer med de andre amerikanske statslederne. Dvs, dekningen var ikke fra møtet, men live fra demonstrasjoner et godt stykke borte fra toppmøtet.
Ekstremt senasjonshungrig selvsagt, der man prøver å konstruere en imminent følelse av kaos og action. Med utegående reportere som opphetet snakker om hva de ser. Og det som skjer er ikke mye. Noen politifolk labber rundt. Røyk stiger fra en bank. Folk sitter på balkongen og beskuer showet. I det hele tatt, ikke vanlige hendelser i Argentina, men ved en demonstrasjon heller ikke uvanlig. Og mye snakk om los picqueteros, "socialist and communist groups" som studiohosten prøver å presentere som en enorm trussel for Bush, med stadig spørsmål om de er bevæpnet og om de nærmer seg toppmøtet. Overskrifter som "SOME DEMONSTRATORS BURN PAPER AMERICAN FLAGS" er ikke mindre latterlige.
"What is happening right now, Alec?" Nuet er alt. Derfor er det mye viktigere å fokusere på hvor mange demonstranter Jose tror holder til borti gaten (200) og hva de finner på nå, enn de struktuelle årsakene til demonstrasjonene mot dette toppmøtet. Det ville jo blitt kjedelig tv.
Ekstremt senasjonshungrig selvsagt, der man prøver å konstruere en imminent følelse av kaos og action. Med utegående reportere som opphetet snakker om hva de ser. Og det som skjer er ikke mye. Noen politifolk labber rundt. Røyk stiger fra en bank. Folk sitter på balkongen og beskuer showet. I det hele tatt, ikke vanlige hendelser i Argentina, men ved en demonstrasjon heller ikke uvanlig. Og mye snakk om los picqueteros, "socialist and communist groups" som studiohosten prøver å presentere som en enorm trussel for Bush, med stadig spørsmål om de er bevæpnet og om de nærmer seg toppmøtet. Overskrifter som "SOME DEMONSTRATORS BURN PAPER AMERICAN FLAGS" er ikke mindre latterlige.
"What is happening right now, Alec?" Nuet er alt. Derfor er det mye viktigere å fokusere på hvor mange demonstranter Jose tror holder til borti gaten (200) og hva de finner på nå, enn de struktuelle årsakene til demonstrasjonene mot dette toppmøtet. Det ville jo blitt kjedelig tv.
tirsdag, oktober 18, 2005
Cine mediocre
Oktober i Bergen betyr BIFF og ti gladdager med god film. Siden jeg fikk sett noe av programmet på festivalene i Argentina yter jeg en liten pre-BIFF service ved å komme med noen anbefalinger.
La oss ta "Dear Wendy". Regissert av "Festen"-helt Vinterberg med manus av Von Trier. Snakker vi garantert dansk dogmedynamitt? Not quite. Helt siden jeg på tidlig nittitall ble naglet til jorden av "Europa" i en folketom Cinemateket-sal har Von Trier vært gud. Men selv gudene er feilbarlige, iallefall i samarbeid med andre. For "Dear Wendy" er tross en interessant idé om våpenfetisjisme ganske så middelmådig. Jeg velger å skylde på Vinterberg som endret hovedpersonene til en gjeng tenåringer. Nok av annet bra på BIFF, så "Dear Wendy" kan lett hoppes over.
To bunnsolide var derimot "Dead man's shoes" og "Paradise now". Førstnevnte en voldelig britisk sosialrealisme av orginalt snitt med et utrolig persongalleri av småkriminelle dophoder. De er rett og slett herlig engelsk skommmm. Ingen under, ingen ved siden. En film man husker.
Samme gjelder definitivt "Paradise now" om to palestinske brødre som bestemmer seg for at selvmordsbombing er den eneste rette uvei. Down to earth skildring av et umulig valg. Multipell prisvinner med god grunn - se den!
La oss ta "Dear Wendy". Regissert av "Festen"-helt Vinterberg med manus av Von Trier. Snakker vi garantert dansk dogmedynamitt? Not quite. Helt siden jeg på tidlig nittitall ble naglet til jorden av "Europa" i en folketom Cinemateket-sal har Von Trier vært gud. Men selv gudene er feilbarlige, iallefall i samarbeid med andre. For "Dear Wendy" er tross en interessant idé om våpenfetisjisme ganske så middelmådig. Jeg velger å skylde på Vinterberg som endret hovedpersonene til en gjeng tenåringer. Nok av annet bra på BIFF, så "Dear Wendy" kan lett hoppes over.
To bunnsolide var derimot "Dead man's shoes" og "Paradise now". Førstnevnte en voldelig britisk sosialrealisme av orginalt snitt med et utrolig persongalleri av småkriminelle dophoder. De er rett og slett herlig engelsk skommmm. Ingen under, ingen ved siden. En film man husker.
Samme gjelder definitivt "Paradise now" om to palestinske brødre som bestemmer seg for at selvmordsbombing er den eneste rette uvei. Down to earth skildring av et umulig valg. Multipell prisvinner med god grunn - se den!
fredag, september 30, 2005
Business as unusual
Så hva skjer? Mye jobbing i det nystartede firmaet med kompisene. Flotte lokaler, nå venter vi bare på at parabolen kommer på plass! Allerede etter kun en måned ser det ut til å bli suverene resultater, så jeg får heller tåle at det blir mindre tid til reisevirksomhet. I midten av oktober må det dog bli en tur et sted. Dublin, Berlin (igjen) eller Beograd er mulige destinasjoner.
I mellomtiden har man kunne ta del i et betagende kulturtilbud mellom de syv fjell. Personlige høydepunkter var Stereo Total og Doktor Kosmos. Sistnevnte flørtet skamløst med Bergen, Hulen og Norge, men publiken forble likevel lite sämmer sammenlignet med forrige konsert for et par år siden.
I mellomtiden har man kunne ta del i et betagende kulturtilbud mellom de syv fjell. Personlige høydepunkter var Stereo Total og Doktor Kosmos. Sistnevnte flørtet skamløst med Bergen, Hulen og Norge, men publiken forble likevel lite sämmer sammenlignet med forrige konsert for et par år siden.
tirsdag, august 30, 2005
Helsinki indie
Igjen fine og hendelsesfulle dager i det finske. Vi fikk teamet opp med B og guttene fra Bergen i forkant av Branns relativt lette 2-0 seier over de tildels vel defensivt slappe finnene. Ikke uventet ble det en del referanser til Mika Kottila til generell humring fra Alliansis trofaste. Etterhvert som de semikorrupte finnene kollapset lekende lett mot slutten, økte mengde av gaulende banning fra en skallet finne på bakerste benk. Leppen fra Vantaa ga meg den innsikten at vel er finsk et helt fremmedartet språk, men av sikkert gode språkkulturelle grunner er banneordene rimelig fellesnordiske, iallefall bortsett fra det særfinske perkele. Helvetti, satanaa, vitto - sistnevnte da med ufordelaktig henvisning til kvinnelig genitalia. Guttene møtte til og med på der fussballgott på nattklubben Lost & Found. Kledd i klassisk østerriksk habitt, joggebukse, var Scharner svært entusiastisk overfor sine "fans" fra Bergen.
En uventet höjdare var at det finske indiebandet Ultrasport, som jeg forgjeves prøvde å skaffe en CD av ved forrige besøk, faktisk spilte samme helg! Dermed ble det tur til den sterkt sosialrealistiske bydelen Kallio og en meget bra konsert. En sound a la glad sommerpop. Trivelige, upretensiøse folk og til overmål fikk jeg kjøpt deres nyutgitte album direkte. Happy days, også for en finsk Turbojugend, som ble overlykkelig over at jeg ga han noen av mine zillion turbonegro-dollars som de drysset ut over Lost Weekend-publiken for en måned siden.
Smertefritt kunstkjøp også, om enn litt kav å transportere verket på taxi, fly og buss. Spørs om ikke bildet må henges opp i de nye firmalokalene, det er rett og slett for stort til heimen.
Hva mer? Flere konserter, et vittig standupshow av en finlandssvenska, og mye herlegt uteliv. Helsinki eide godt, tilbake i Bergen er det rastløsheten som råder. Bittert dog at jeg gikk glipp av Chicks on Speed som spilte på Kvarteret, var det noen som fikk med seg de?
En uventet höjdare var at det finske indiebandet Ultrasport, som jeg forgjeves prøvde å skaffe en CD av ved forrige besøk, faktisk spilte samme helg! Dermed ble det tur til den sterkt sosialrealistiske bydelen Kallio og en meget bra konsert. En sound a la glad sommerpop. Trivelige, upretensiøse folk og til overmål fikk jeg kjøpt deres nyutgitte album direkte. Happy days, også for en finsk Turbojugend, som ble overlykkelig over at jeg ga han noen av mine zillion turbonegro-dollars som de drysset ut over Lost Weekend-publiken for en måned siden.
Smertefritt kunstkjøp også, om enn litt kav å transportere verket på taxi, fly og buss. Spørs om ikke bildet må henges opp i de nye firmalokalene, det er rett og slett for stort til heimen.
Hva mer? Flere konserter, et vittig standupshow av en finlandssvenska, og mye herlegt uteliv. Helsinki eide godt, tilbake i Bergen er det rastløsheten som råder. Bittert dog at jeg gikk glipp av Chicks on Speed som spilte på Kvarteret, var det noen som fikk med seg de?
lørdag, august 20, 2005
Retur
Vi gjør det igjen! Jepp, T og jeg kom frem til at vi måtte gjenta den finske suksessreisen og førstkommende torsdag tropper vi opp hos Finnair noch einmal for en langweekend. Men hvorfor? For det første, igjen gi-bort pris på billettene. Billigere å reise til Helsinki enn eksempelvis Trondheim. I tillegg får vi se det finske skandalelaget Alliansi fra forrige reise spille mot Bergens kriselaget Brann. UEFA-cup og lukten av Europa på den svært lite glamorøse stadionen i forstadshelvetet Vaanta. Men ikke nok med det, den finske kunstneren var yrkestypisk nok lunken til internasjonal shipping av sitt verk, så nå kan jeg troppe opp personlig for å gjennomføre transaksjonen. Til sist blir det ikke feil med nok en runde i Helsinkis tilforlatelige uteliv.
torsdag, august 11, 2005
Tilfeldigheter
Det finske er tilbake på agendaen, på godt og vondt. I går gikk helien til Copterline-selkapet ned med mann og mus på ruten Tallin-Helsinki, samme rute som vi frekventerte for noen uker siden. Sannsynligvis med samme piloter. Skummelt.
Mer prosaisk trakk det asiatisk-eide skandalelaget Alliansi Brann som motstander i UEFA-cupen. Dermed bærer det i dag avgårde for igjen å se de korrupte finnene vi tilfeldigvis så spille i Vaanta, denne gang i bergensk sammenheng. Så får vi se hvor mange ubrukelige belgiere finnene velger å sende på banen denne gang. Det asiatiske markedet har liten tro på Alliansi, fåzidzn.
Mer prosaisk trakk det asiatisk-eide skandalelaget Alliansi Brann som motstander i UEFA-cupen. Dermed bærer det i dag avgårde for igjen å se de korrupte finnene vi tilfeldigvis så spille i Vaanta, denne gang i bergensk sammenheng. Så får vi se hvor mange ubrukelige belgiere finnene velger å sende på banen denne gang. Det asiatiske markedet har liten tro på Alliansi, fåzidzn.
onsdag, juli 27, 2005
EU-gleder
Klassisk finsk taxfree-entusiast på vei ombord i katamaranen Tallin-Helsinki. Legg merke til rullehjulene som muliggjør enkel transport av de rause EU-kvotene. Denne karen triller kun på øl. Noen meter foran gikk kona, lastet til ripa med vodka og tobakk!
mandag, juli 25, 2005
Nå også som kunstinvestor?
Meget mulig. Kom over en særs feita popart sak i Mbar, Helsinki. Vil kræsje maksimalt med den nåværende kåken, men her bor man jo ikke evig. Til våren faktisk. Så om den fremadstormende finske kunstneren makter å shippe til Norge kan jeg snart skryte av å ha kjøpt mitt første orginalverk!
Vi fikk ellers sett mye av den omreisende Earth from above-utstillingen på plazaen rett bak designerbaren. Storslåtte luftfotos fra hele verden, mycket coffe-table vennlig.
Vi fikk ellers sett mye av den omreisende Earth from above-utstillingen på plazaen rett bak designerbaren. Storslåtte luftfotos fra hele verden, mycket coffe-table vennlig.
søndag, juli 24, 2005
Exit Suomi
Siste dag i Finland og spoersmaalet vi har faatt fra alle er "hvorfor i alle dager kom dere til Finland?". Om vi kom uten spesielle forventninger er vi naa svaert positive. Aapne, glade folk og intet tungsinn aa spore Men, det er klart, Helsinki i desember med -20 er kanskje ikke like appetittelig. Eller kanskje vi burde sjekke ut frigjoeringsdagen i desember, som i foelge en finsk jente som hadde jobbet i Stryn, "ikke akkurat er som 17. mai". Alvorstung affaere med tenning av lys som seg hoer og boer naar man har en langt mer brutal historie enn uskyldige Norge.
Paa mange punkter mye aa laere for Norge av de finske forhold. La oss ta Tampere, som virket som et eksempel paa en herlig transisjon fra kraftsosialistisk (inkludert Lenin-museum fullt av fine sovjetiske propagandaplakater) industriby til postindustriell lykke. Tidligere industrilokaler har blitt konvertert til museer, kafeer og shoppingsentre med lavmaelt design som ivaretar det tidligere utrykket. Fabrikkpiper og roed murstein. Dette vakte selvsagt stor aatgaum hos fabrikk- og togentusiaten T. Det investeres mye i forsking og utdanning, og kan skryte av et ekstremt veldesignet bibliotek. For ikke aa glemme klubben Onnila (garantert feilstavet), intet sted i verden har jeg sett en saa hi-tech pc-styrt komplett lyd/lys/bilde setup. Fucking multimedia. Odda, look to Tampere!
Er det saa intet negativt? Jo, det at alle gater og steder har to navn, ett paa finsk og et paa svensk, som til overmaal heller ikke alltid samsvarer, virker bare forvirrende. Men, det er vel prisen man maa betale for aa ha vaert grundig eid av imperialistiske svensker!
Paa mange punkter mye aa laere for Norge av de finske forhold. La oss ta Tampere, som virket som et eksempel paa en herlig transisjon fra kraftsosialistisk (inkludert Lenin-museum fullt av fine sovjetiske propagandaplakater) industriby til postindustriell lykke. Tidligere industrilokaler har blitt konvertert til museer, kafeer og shoppingsentre med lavmaelt design som ivaretar det tidligere utrykket. Fabrikkpiper og roed murstein. Dette vakte selvsagt stor aatgaum hos fabrikk- og togentusiaten T. Det investeres mye i forsking og utdanning, og kan skryte av et ekstremt veldesignet bibliotek. For ikke aa glemme klubben Onnila (garantert feilstavet), intet sted i verden har jeg sett en saa hi-tech pc-styrt komplett lyd/lys/bilde setup. Fucking multimedia. Odda, look to Tampere!
Er det saa intet negativt? Jo, det at alle gater og steder har to navn, ett paa finsk og et paa svensk, som til overmaal heller ikke alltid samsvarer, virker bare forvirrende. Men, det er vel prisen man maa betale for aa ha vaert grundig eid av imperialistiske svensker!
lørdag, juli 23, 2005
Finsk tango
Kom nyss over en utförelse av finsk tango. Milevis fra den genuine argentinske, men likevel vel på et vis underholdende. Der argentinerne bringer beherskede utfall og kontrollert sensualitet, klasker finnene til med dramatiske hopp og krumspring. Med andre ord, vulgär sisu.
Forövrig en radikal overgang fra Argentina til Finland. Förstnevnte med så godt som ingen blondiner, som drikker nesten intet, her majoritet av blondiner, som drikker som faen! We like.
Forövrig en radikal overgang fra Argentina til Finland. Förstnevnte med så godt som ingen blondiner, som drikker nesten intet, her majoritet av blondiner, som drikker som faen! We like.
torsdag, juli 21, 2005
Finsk forstedsfotball
Man husker kanskje den nylige skandalen i finsk toppfotball? Det viste seg at det suspekte laget Alliansi spilte hjemme rett utenfor Helsinki mot TPS Turku, og da måtte vi ta en tur til Vaanta, Finnlands svar på Asker/Drammen. 7-800 lite entusiastiske tilskuere, kanskje ikke så rart gitt omstendighetene. En dresskledd belgisk trener som til stadig gaulte "get the ball, get the ball". Mye råttent spill, men likevel underholdende da Alliansi fikset en ufortjent 3-3 på overtid, i finsk sammenheng sjeldent målrikt. Gjestene debuterte en brasiliansk-tuniser ved navn Ady, briliant tekniker som til overmål puttet en höjdare av et skudd fra 20 meter i lengste hjörnet. Mer enn god nok for Tippeligaen, noen burde tipse Mjelde.
Apropos pengespill, det snakkes om at det er en overflod av idiotiske spilleautomater i Norge og generell spillemani. Vel, det er intet i forhold til Finnland. Så godt som alle barer og klubber har et par blinkende banditter stående. I tillegg har flere ellers "normale" klubber faktisk en dealer som spiller Blackjack med fulle finner! Som selvsagt taper så det synger etter.
Apropos pengespill, det snakkes om at det er en overflod av idiotiske spilleautomater i Norge og generell spillemani. Vel, det er intet i forhold til Finnland. Så godt som alle barer og klubber har et par blinkende banditter stående. I tillegg har flere ellers "normale" klubber faktisk en dealer som spiller Blackjack med fulle finner! Som selvsagt taper så det synger etter.
tirsdag, juli 19, 2005
Rimi-vodka
Fikk min förste ekte helikoptertur fra Helsinki til Tallin (fem meter opp og ned på Bömoen som drittunge teller ikke) i 18 bråkete minutter. Men, den estiske hovedstaden innfridde ikke helt forventningene, hansaby til tross. En veritabel turistfelle av en middelalderby. Med de interessante museene stengt både mandag og tirsdag. Men, å kunne kjöpe den lekre Rusky Standarte på den lokale Rimien var jo fett. Pluss synet av finske turister som laster opp med 20 liter öl og 10 liter sprit i egne trillebårer. Ganske sporenstreks retur til Helsinki med katamaranen.
lørdag, juli 16, 2005
Norden, ditt närmeste ferieland
Kun etter to dager i Helsinki er det bare å konstatere at forestillingen om finner som kalde, innesluttede folk som kun mykner opp etter to halvlitersglass vodka, ja det stemmer jo ikke i det hele tatt. Allerede på flyet ville tre svärt sosiale karer invitere oss på musikkfestival i Vaasa. Og ellers generelt meget hyggelige folk på alle kanter. Kanskje er det sommersolen som gjör utslaget?
T kunne med glede registrere at på finsk finnes det ikke noe ord for "please", altså en kultur som passer han som hånd i svett hanske, i motsetning til höflighetstyranniet i Storbritannia, der det jo ble noen episoder i fjor. Ellers blir det stadig klarere at damer som snakker svensk, med eller uten finsk aksent, det er påtrengende sexy! Fetisj oh yes.
T kunne med glede registrere at på finsk finnes det ikke noe ord for "please", altså en kultur som passer han som hånd i svett hanske, i motsetning til höflighetstyranniet i Storbritannia, der det jo ble noen episoder i fjor. Ellers blir det stadig klarere at damer som snakker svensk, med eller uten finsk aksent, det er påtrengende sexy! Fetisj oh yes.
søndag, juli 10, 2005
Terrengcroquet, Aylar og hybelhospits
Ikke mange dagene igjen nå, før det bærer i østerled. Imens ble siste uke viet til en real guttetur til Sørlandet og Quartfestivalen. Ekstremt mye festing og fjas, som hører med i slike sammenhenger. Og croquet, terrengvarianten sådan, med mer taktikkeri og vanskelige porter i skråninger. I det hele tatt en passelig sedat aktivitet for sommerdager. I følge den lokale croquet-fantasten i Brevika er det nyss dannet et norsk forbund for sporten. Legg merke til linjen "Samtidig er det klart at medlemmene må utvise forsiktighet i sin omgang med alkohol under turneringer".
Quarten, pengefestival, sossefestival? Jepp, og i større grad enn tidligere år. Eller kanskje bare nordmenn flest er blitt skammelig rikere. Mye kjendiseri også, høydepunktet i så måte var da den svært lille "glamourmodellen" Aylar kom bort til oss, spurte P hvorfor han så så sint ut, før hun ble bært ut av to digre livvakter. Vittig var fetter D, som må karakteriseres som en fan, akkurat da ute på naturlig ærend og fikk til egen fortvilelse ikke med seg opptrinnet.
Men, som en kontrast til sosseriet på festivalen endte det opp med at bostedet vi fant lå i Kristiansands mest ufine strøk. Narkomane, urinering og urban sjarm. Befolket av asylsøkere og fengselsfugler, med kulehull i vinduet. Og en ordentlig typetype i utleier S, en overvintret hippie på femti med hesthale og i god fart. Han fikset det meste, inkludert nesten å snike oss inn på festivalområdet med båt for å se Snoop. Helt i overkant ble det når vi kom tilbake til leiligheten torsdag ca 0400, etter uansvarlig bading i havnebassenget, og så fant han stående i en krok bak døren med et "bø bø bø". På tide å reise hjem.
Quarten, pengefestival, sossefestival? Jepp, og i større grad enn tidligere år. Eller kanskje bare nordmenn flest er blitt skammelig rikere. Mye kjendiseri også, høydepunktet i så måte var da den svært lille "glamourmodellen" Aylar kom bort til oss, spurte P hvorfor han så så sint ut, før hun ble bært ut av to digre livvakter. Vittig var fetter D, som må karakteriseres som en fan, akkurat da ute på naturlig ærend og fikk til egen fortvilelse ikke med seg opptrinnet.
Men, som en kontrast til sosseriet på festivalen endte det opp med at bostedet vi fant lå i Kristiansands mest ufine strøk. Narkomane, urinering og urban sjarm. Befolket av asylsøkere og fengselsfugler, med kulehull i vinduet. Og en ordentlig typetype i utleier S, en overvintret hippie på femti med hesthale og i god fart. Han fikset det meste, inkludert nesten å snike oss inn på festivalområdet med båt for å se Snoop. Helt i overkant ble det når vi kom tilbake til leiligheten torsdag ca 0400, etter uansvarlig bading i havnebassenget, og så fant han stående i en krok bak døren med et "bø bø bø". På tide å reise hjem.
tirsdag, juni 07, 2005
Forkjølet
Jepp, det er en urnorsk ting å gjøre, men jeg må bare syte litt om klimaet. 10 grader i snitt-temperatur minsker ikke akkurat reiselysten. I tillegg er jeg småforkjølet på andre uken, antagelig delvis fordi jeg nekter å gå kledd som om det var februar i juni. Noen prinsipper må man ha. I det minste er det linet opp en liten tur i juli til Finland og Estland med T. Planen er å reise sjøveien fra Helsinki over til det baltiske, via en ferje som i sin barbariske vulgaritet visstnok får danskebåten til å fremstå som søndagsseilas med indremisjonen. Vi gleder oss!
onsdag, mai 25, 2005
Oase
Da har det gått to uker tilbake i Bergen. Og det er absolutt fett å treffe igjen folket. Mye det samme ja, men Bergen er også blitt mer dynamisk sammenlignet med 4-5 år siden. Eksempelvis, på kun tre måneder ser jeg mange nyetableringer av butikker og resturanter.
Samtidig får jeg gjort noen refleksjoner om det norske samhället. Jo mer jeg reiser jo mer blir jeg klar over at Skandinavia, og Norge især, er som en oase i verden. En skamrik, bekymringsløs, kjølig og palmefri oase. Virkeligheten, med alle sine problemer og konflikter, foregår ikke her. Verden er et annet sted. Norge er en stor barnehage som mesker seg med Idol og World of Warcraft (ref Dagbladet). Og med barnehage mener jeg et perfekt sted for barn å vokse opp, men kanskje en del hakk for kjedelig for voksne. Skal jeg så "put my money where my mouth is" og faktisk flytte? Det er under stadig vurdering...
Samtidig får jeg gjort noen refleksjoner om det norske samhället. Jo mer jeg reiser jo mer blir jeg klar over at Skandinavia, og Norge især, er som en oase i verden. En skamrik, bekymringsløs, kjølig og palmefri oase. Virkeligheten, med alle sine problemer og konflikter, foregår ikke her. Verden er et annet sted. Norge er en stor barnehage som mesker seg med Idol og World of Warcraft (ref Dagbladet). Og med barnehage mener jeg et perfekt sted for barn å vokse opp, men kanskje en del hakk for kjedelig for voksne. Skal jeg så "put my money where my mouth is" og faktisk flytte? Det er under stadig vurdering...
Santiago
Plaza Brazil, Santiago. Lekeplass-statue basert på mytene til urinnvånerne i sørlige Chile.
Påskeøya 3
Rituell holme. De som ønsket å bli øyas leder kastet seg utfor stupet i det såkalte fugleritualet. Førstemann som brakte et egg tilbake fra holmen ble valgt. Heia parlamentarismen!
mandag, mai 09, 2005
Topp tre
Noen dager i Buenos Aires igjen, for aa konsumere en siste fenomenal lomo foer det blir 30 timers reise til Bergen i morgen. Kommer virkelig til aa savne denne byen, som har befestet sin tetposisjon paa min personlige topp tre favorittbyer i verden. Nr 2: Barcelona, nr 3: Berlin. Om poelsetyskerne hadde snakket spansk i stedet for denne ufine tysken, hadde den tyske hovedstaden kanskje kuppet andreplassen, men saann er det. Saa faar vi se hvor lenge jeg holder ut i nok en by som starter med B, Bergen. Uvisse planer om Sverige, Finnland og de baltiske landene i sommer, pluss muligens en "research"-tur til Sveits.
Ellers er mitt generelle inntrykk at folket i Bergen har gaatt helt i hundene med Warcraft, og ikke bedriver stort annet? Triste greier om det stemmer!
Ellers er mitt generelle inntrykk at folket i Bergen har gaatt helt i hundene med Warcraft, og ikke bedriver stort annet? Triste greier om det stemmer!
fredag, mai 06, 2005
Kaldt!
Tilbake i Santiago fra Paaskeoeya, en jaevlig kald overgang fra 20 til 8 grader eller noe om kvelden. I det minste blir det opp mot 20 om dagen. Men, i foelge min MSN Messenger pop-up, er det 6 - seks - grader og regn i Bergen. Hva i helvete er dette, 6 grader i Mai? Naar man vender tilbake til Bergen ca medio Mai forventer man at det iallefall ikke er verre klima enn i et vintrig Soer-Amerika. Akk og ve...
torsdag, mai 05, 2005
Ting du ikke visste om Paaskeoeya
De aller fleste har hoert om de fascinerende mysteriene rundt moai-statuene (guiden nektet foroevrig aa totalt avise aliens-teorien til Von Däniken et al), men det er liten vits for meg aa gjenfortelle det her. Det kan dere bedre se paa Discovery Channel. Eller i Kon-Tiki museet i Oslo. Mer interessant i denne sammenheng er det jeg ikke visste om Paaskeoeya:
- Hester. Over 3000 stk, den absolutte majoriteten ville, som kretser rundt overalt paa oeya. Til dels med liten respekt for oeyens moai, som de skubber seg opp mot for aa kloe seg. Her og der kommer man over hestekadavre som har spist for mye av en giftg urt.
- Uavhengighet. Det finnes stadig flere ikke-voldelige separatister som vil loesrive seg fra Chile. Og eventuelt inngaa i en slags panpolynesisk foederasjon med Tahiti (som er langt paa vei mot uavhengighet fra Frankrike) og Hawaii. Kulturelt sett meget naert, om enn enormt langt borte geografisk. Men i forhold til Soer-Amerika er distansen stor paa begge omraader. Typisk nok kolliderer ideologi med oekonomiske realiteter. Naa er oeyboerne fritatt for skatt og Chile spanderer skole, helsevesen etc. Ved en eventuell uavhengighet maa selvsagt folket punge ut selv.
- Infrastruktur. Eventuelt fravaeret av den. Nesten alle bygninger har kun en etasje og man har heldigvis unngaatt aa gjoere oeya til en turistmaskin. Selv om saa godt som alle lever av turisme (og er relativt velstaaende sammenlignet med den jevne kontinental-Chilener) er infrastrukturen av svaert beskjeden. Det hjelper paa at loven hindrer andre enn oeyboere aa eie land. Paa den andre side er mangelen paa gjerder, skilt og annet slik at kveg gresser og gradvis oedelegger de gamle steininskripsjonene. En respektloes japaner tagget visstnok navnet sitt paa en moai, og ble boetelagt.
- Marihuana. Inntil nylig fantes det svaere plantasjer der oeyboerne produserte til eget bruk og for salg til turister. Men, etterhvert tok Chile affaere og naa finnes kun sporadiske hageflekker til eget bruk.
- The Maori connection. Maorier fra New Zealand kan visstnok kommunisere 100% paa Rapa-Nui med de lokale, spraaket er saa likt tross avstanden paa tusenvis av kilometer. Nylig kom det en delegasjon med maori stamme-eldre for aa hedre Paaskeoeya som man mener var maalet for et historisk exodus av maori, som senere vendte tilbake til New Zealand for aa gjenbefolke oeyene.
- Hester. Over 3000 stk, den absolutte majoriteten ville, som kretser rundt overalt paa oeya. Til dels med liten respekt for oeyens moai, som de skubber seg opp mot for aa kloe seg. Her og der kommer man over hestekadavre som har spist for mye av en giftg urt.
- Uavhengighet. Det finnes stadig flere ikke-voldelige separatister som vil loesrive seg fra Chile. Og eventuelt inngaa i en slags panpolynesisk foederasjon med Tahiti (som er langt paa vei mot uavhengighet fra Frankrike) og Hawaii. Kulturelt sett meget naert, om enn enormt langt borte geografisk. Men i forhold til Soer-Amerika er distansen stor paa begge omraader. Typisk nok kolliderer ideologi med oekonomiske realiteter. Naa er oeyboerne fritatt for skatt og Chile spanderer skole, helsevesen etc. Ved en eventuell uavhengighet maa selvsagt folket punge ut selv.
- Infrastruktur. Eventuelt fravaeret av den. Nesten alle bygninger har kun en etasje og man har heldigvis unngaatt aa gjoere oeya til en turistmaskin. Selv om saa godt som alle lever av turisme (og er relativt velstaaende sammenlignet med den jevne kontinental-Chilener) er infrastrukturen av svaert beskjeden. Det hjelper paa at loven hindrer andre enn oeyboere aa eie land. Paa den andre side er mangelen paa gjerder, skilt og annet slik at kveg gresser og gradvis oedelegger de gamle steininskripsjonene. En respektloes japaner tagget visstnok navnet sitt paa en moai, og ble boetelagt.
- Marihuana. Inntil nylig fantes det svaere plantasjer der oeyboerne produserte til eget bruk og for salg til turister. Men, etterhvert tok Chile affaere og naa finnes kun sporadiske hageflekker til eget bruk.
- The Maori connection. Maorier fra New Zealand kan visstnok kommunisere 100% paa Rapa-Nui med de lokale, spraaket er saa likt tross avstanden paa tusenvis av kilometer. Nylig kom det en delegasjon med maori stamme-eldre for aa hedre Paaskeoeya som man mener var maalet for et historisk exodus av maori, som senere vendte tilbake til New Zealand for aa gjenbefolke oeyene.
onsdag, mai 04, 2005
Liten oey, liten verden
Paaskeoeya er, ikke overraskende, et meget rolig sted. Radikal overgang fra maaneder i metropolene Santiago og Buenos Aires. Av alle ting ble jeg nostalgisk til min oppvekst paa Voss! Ingen laaser doerene og man vaakner til fuglesang og vind som rasler gjennom traerne. Sweet.
Guiden viste seg aa ha en datter som nyss giftet seg med en nordmann, og jammen om det ikke viste seg aa vaere en jeg kjenner fra spanskstudiene! Litt av et sammentreff! Siden hun er paa oeya mens hun venter paa at den chilenske papirmoellen skal klargjoere papirene for Norge, sendte jeg han en sms og han ba meg overraske henne med blomster. Alt for romantikken!
M viste seg aa vaere en meget livlig jente og i gaar ble jeg med henne og venninnene paa en bursdagsfest paa en lokal pub. Mange herlige karakterer. Kan paa ingen maate beskylde los pascuenses for manglende festiver. Senere, midt paa natten bar det avgaarde med pickup opp paa et fjell. Utsikt over landsbyen og en fantastisk, straalende klar stjernehimmel, ikke sett noe lignende siden Zanzibar. Paa vei ned igjen klarte den minst edru av typene aa falle av lasteplanet, men til alt hell uten varige men!
M insisterer med stor gjestfrihet paa at jeg boer bli her lenger, til loerdag, kan bo hos familien. Hennes kontakter i LanChile kan visstnok uproblematisk endre billetten. Burde absolutt ha reist her tidligere, for naa er dessverre programmet for tett med retur til Santiago torsdag, Buenos Aires loerdag, for paa tirsdag aa returnere til den gamle verden.
Guiden viste seg aa ha en datter som nyss giftet seg med en nordmann, og jammen om det ikke viste seg aa vaere en jeg kjenner fra spanskstudiene! Litt av et sammentreff! Siden hun er paa oeya mens hun venter paa at den chilenske papirmoellen skal klargjoere papirene for Norge, sendte jeg han en sms og han ba meg overraske henne med blomster. Alt for romantikken!
M viste seg aa vaere en meget livlig jente og i gaar ble jeg med henne og venninnene paa en bursdagsfest paa en lokal pub. Mange herlige karakterer. Kan paa ingen maate beskylde los pascuenses for manglende festiver. Senere, midt paa natten bar det avgaarde med pickup opp paa et fjell. Utsikt over landsbyen og en fantastisk, straalende klar stjernehimmel, ikke sett noe lignende siden Zanzibar. Paa vei ned igjen klarte den minst edru av typene aa falle av lasteplanet, men til alt hell uten varige men!
M insisterer med stor gjestfrihet paa at jeg boer bli her lenger, til loerdag, kan bo hos familien. Hennes kontakter i LanChile kan visstnok uproblematisk endre billetten. Burde absolutt ha reist her tidligere, for naa er dessverre programmet for tett med retur til Santiago torsdag, Buenos Aires loerdag, for paa tirsdag aa returnere til den gamle verden.
mandag, mai 02, 2005
Paaskeoeyas daarligste sjaafoer
Fest fredag hos tre skandinaver som delte en feita penthouseleilighet med veranda med kalasutsikt over den palmedekorerte Plaze des Armas klin i sentrum av Santiago. Tenk noe a la Bergens Torgallmenningen. 50 % utlendinger og resten chilenere, endte opp med aa faa K2 til aa foele seg fremmedgjort i egen by. Uansett et relativt representativt inntrykk av en typisk norsk fest, komplett med fulle damer som faller overende!
Etter at vi knertet en flaske pisco paa festen endte jeg opp med aa forsove meg en og en halv time til 0900-flyet til Paaskeoeya! Hoerte ingen alarm og kun en vaklende intern "body-clock" reddet dagen nok til at jeg fikk kastet meg inn i en taxi i tide. Siden det kun gaar tre fly i uken ville det vaert ganske saa pinlig aa misse flighten
Seks timer senere blir jeg moett paa oeya av den chilenske regnskapsfoereren C, Paaskeoeyas mest miserable sjaafoer. Viser seg at mannen har vraket bilen to ganger i loepet de to aarene han har vaert her, sist i forrige uke. Noe av en prestsjon naar man tar med i betraktningen at oeya har kun to gater i "sentrum" og en lang vei rundt hele oeya, og det kun er ca 3000 personer som bor her! Heldigvis er det annen kar som skal ta meg paa en tour rundt oeya, da C har innsett at han ikke er skapt for aa kjoere biler!
Etter at vi knertet en flaske pisco paa festen endte jeg opp med aa forsove meg en og en halv time til 0900-flyet til Paaskeoeya! Hoerte ingen alarm og kun en vaklende intern "body-clock" reddet dagen nok til at jeg fikk kastet meg inn i en taxi i tide. Siden det kun gaar tre fly i uken ville det vaert ganske saa pinlig aa misse flighten
Seks timer senere blir jeg moett paa oeya av den chilenske regnskapsfoereren C, Paaskeoeyas mest miserable sjaafoer. Viser seg at mannen har vraket bilen to ganger i loepet de to aarene han har vaert her, sist i forrige uke. Noe av en prestsjon naar man tar med i betraktningen at oeya har kun to gater i "sentrum" og en lang vei rundt hele oeya, og det kun er ca 3000 personer som bor her! Heldigvis er det annen kar som skal ta meg paa en tour rundt oeya, da C har innsett at han ikke er skapt for aa kjoere biler!
lørdag, april 30, 2005
Kiosklitteratur
Kiosker i Santiago er ikke helt som andre kiosker. Var paa en av disse avis/ukebladkioskene for aa kjope avisen Tercera, og legger da merke til at de ogsaa selger to boeker, og kun to. Nietzsches "Beyond good and Evil" og "Genealogy of morals"! Overraskende, men spoers vel om dette er vanlig lunsjpauseknask.
Foroevrig en dag med lite smog, dessverre unntaket heller enn regelen. Santiago blir mye mer dramatisk naar man kan bivaane snoekledde Andesfjell tronende over byen.
En del studentdemoer denne uken mot ny finansieringsforslag. I motsetning til i konsensus-Norge rimelig hardcore, politiet moeter opp i fullt riot gear og vannkanoner. Folk ble skadet og tauet om hverandre. Politiet har i det hele tatt et heller frynsete image. Hjelper ikke at alle politiarbeidende fortsatt maa betale en prosent av loennen sin til advokatstoette. Forvar for hvem, jo torturistene som naa er under etterforsking for sine overgrep under Pinochet-regime.
Som i Soer-Afrika, Argentina og andre land som er i transisjon fra ugne regimer til demokrati er det evige spoersmaalet om man skal slaa strek over den skitne fortiden for aa samlet se fremover, eller om det er mulig aa bygge en legitim rettsstat uten aa etterforske tidligere overgrep.
Foroevrig en dag med lite smog, dessverre unntaket heller enn regelen. Santiago blir mye mer dramatisk naar man kan bivaane snoekledde Andesfjell tronende over byen.
En del studentdemoer denne uken mot ny finansieringsforslag. I motsetning til i konsensus-Norge rimelig hardcore, politiet moeter opp i fullt riot gear og vannkanoner. Folk ble skadet og tauet om hverandre. Politiet har i det hele tatt et heller frynsete image. Hjelper ikke at alle politiarbeidende fortsatt maa betale en prosent av loennen sin til advokatstoette. Forvar for hvem, jo torturistene som naa er under etterforsking for sine overgrep under Pinochet-regime.
Som i Soer-Afrika, Argentina og andre land som er i transisjon fra ugne regimer til demokrati er det evige spoersmaalet om man skal slaa strek over den skitne fortiden for aa samlet se fremover, eller om det er mulig aa bygge en legitim rettsstat uten aa etterforske tidligere overgrep.
fredag, april 29, 2005
Musikk
Paa dagstur til Viña del Mar. Herlig med sol, sjoe og vind etter en uke i Santiagos trykkende smog. Traff Garage-helten M som er her nede tre uker for aa besoeke sin studerende kjaereste. Blir fest i morgen og saa rett paa flyet til Paaskeoeya i gryotta. Traff ogsaa S fra forrige besoek i Santiago. Hun skal intervjue White Stripes naar de kommer om noen uker, ingen andre som kunne nok engelsk i den musikksiten hun jobber for. Heldiggrisen.
Apropos musikk, er det noen som blir med til Hultsfred i sommer? Meget solid lineup, se www.rockparty.se. Ikke minst mine favoritter Doktor Kosmos som spiller for foerste gang etter mai-release av sin nye plate, med smekre sangtitler som "Lesbian wannabe", "Haschtomte" og "Vill ni ha det som i Sovjet eller vaddaa?".
Apropos musikk, er det noen som blir med til Hultsfred i sommer? Meget solid lineup, se www.rockparty.se. Ikke minst mine favoritter Doktor Kosmos som spiller for foerste gang etter mai-release av sin nye plate, med smekre sangtitler som "Lesbian wannabe", "Haschtomte" og "Vill ni ha det som i Sovjet eller vaddaa?".
tirsdag, april 26, 2005
Chilensk raddishumor
Den fancy metroen i Santiago er med rette byens stadig ekspanderende transportstolthet. Franskprodusert og pisser paa Buenos Aires´ heller skranglete subte. Ble satt i verk i 1975 under General Pinochets diktatur, og i foelge faren til K2 som altsaa maatte i eksil i aatte aar for aa unnga en uviss skjebne under militaristene, er aarsaken til at endestasjonen paa hovedlinjen er Escuela Militar at militaerkadettene skulle slippe aa anstrenge hodene sine for mye med aa tenke paa hvilken stasjon de skulle av paa, og heller bare sitte til siste stasjon. Vel, jeg synes den var ganske vittig!
Orget billett til Paaskeoeya loerdag, det ble dyrt siden flyrute og hotell er monopolisert, men forhaapentligvis blir det verdt det. Er noe skeptisk til at "velkomst-blomsterkrans" er inkludert i prisen, men de lokale skikkene maa vel respekteres. Er bare aa renske flashkortet til digitalkameraet, her skal det taes bilder! Foroevrig er returen til den Gamle Verden naa finalisert, tar flyet fra Buenos Aires til bergensk mai-idyll den 10. mai.
Orget billett til Paaskeoeya loerdag, det ble dyrt siden flyrute og hotell er monopolisert, men forhaapentligvis blir det verdt det. Er noe skeptisk til at "velkomst-blomsterkrans" er inkludert i prisen, men de lokale skikkene maa vel respekteres. Er bare aa renske flashkortet til digitalkameraet, her skal det taes bilder! Foroevrig er returen til den Gamle Verden naa finalisert, tar flyet fra Buenos Aires til bergensk mai-idyll den 10. mai.
mandag, april 25, 2005
Klasse
Tilbake i Santiago der det har blitt endel henging med K2, min guide til Santiagos kultur- og uteliv. Og inntrykket av byen er allerede en god del bedre enn ved forrige visitt, selv om smogen er merkbart verre enn i Buenos Aires. Faar heller taale at hun mobber meg litt for min spanske uttale av ll, dvs ikke som den vanlige "j", men "sj" som jeg har plukket med meg fra Buenos Aires. Er jo en viss rivalisering mellom Chile og Argentina.
En argentiner fortalte meg at forskjellen paa Chile og Argentina er at i Chile finnes det ingen middelklasse, kun hoey og lav. Det er selvsagt noe overdrevet, men noe er det i det. Paa en fest oppe i det poshe Providencia-nabolaget spurte jeg hvorfor de ikke hadde oppvaskmaskin, og svaret var at det finnes saa godt som ikke i Chile. I stedet har man hushjelp! Jaja, det holder iallefall folk i arbeid.
Som en sosialdemokratisk oppfostret, egalitaer skandinav lurer jeg egentlig paa om jeg kunne bodd i et saapass rigid klassesamfunn. Eller kanskje det ville virket helt uproblematisk etterhvert. Som utlending er man en selvsagt outsider, men kulturell og oekonomisk kapital situerer seg klart blant de forfordelte faa.
Ellers ser det ut til at jeg skal sette ny personlig rekord i eksotiske steder. Fra foer topper Zanzibar listen, men om jeg klarer aa komme meg til Paaskeoeya overgaar det lett den muslimske krydderoeyen utenfor Tanzania. Er ca fire timers flytur rett ut i Stillehavet, midt ute i ingenting til en minioey med 2500 innbyggere. I tillegg kan jeg da erte K2 som har vaert overalt i Soer-Amerika men altsaa ikke paa Isla de Pascua. Skal sjekke billettmuligheter i morgen. Thor Heyerdahl here we come!
En argentiner fortalte meg at forskjellen paa Chile og Argentina er at i Chile finnes det ingen middelklasse, kun hoey og lav. Det er selvsagt noe overdrevet, men noe er det i det. Paa en fest oppe i det poshe Providencia-nabolaget spurte jeg hvorfor de ikke hadde oppvaskmaskin, og svaret var at det finnes saa godt som ikke i Chile. I stedet har man hushjelp! Jaja, det holder iallefall folk i arbeid.
Som en sosialdemokratisk oppfostret, egalitaer skandinav lurer jeg egentlig paa om jeg kunne bodd i et saapass rigid klassesamfunn. Eller kanskje det ville virket helt uproblematisk etterhvert. Som utlending er man en selvsagt outsider, men kulturell og oekonomisk kapital situerer seg klart blant de forfordelte faa.
Ellers ser det ut til at jeg skal sette ny personlig rekord i eksotiske steder. Fra foer topper Zanzibar listen, men om jeg klarer aa komme meg til Paaskeoeya overgaar det lett den muslimske krydderoeyen utenfor Tanzania. Er ca fire timers flytur rett ut i Stillehavet, midt ute i ingenting til en minioey med 2500 innbyggere. I tillegg kan jeg da erte K2 som har vaert overalt i Soer-Amerika men altsaa ikke paa Isla de Pascua. Skal sjekke billettmuligheter i morgen. Thor Heyerdahl here we come!
torsdag, april 21, 2005
Soeppel
I skumringen dukker de opp, paa annet hvert gatehjoerne. Los cartoneros. Soeppelmennene. Men ikke soeppelmenn i tradisjonell forstand, som i de offentlig ansatte. Nei, etter den oekonomiske krisen i 2001/2 har det dukket opp en heller privatisert variant. Folk som i mangel paa annet arbeid har dedikert seg til aa rote gjennom soeppelet for aa se om de kan finne noe aa selge. For den jevne porteño er forstaaelse blandet med irritasjon, for noen av soeppelmennene spretter opp soeppelposene og lar det flyte utover gaten. Med andre ord mer jobb for de offentlig ansatte. Finnes visstnok ca 10000 som lever av denne typen resirkulering i Buenos Aires, en stadig paaminnelse om at samfunnet ikke er som det var.
mandag, april 18, 2005
Kaldt og vakkert
Nei, det er ikke temperaturen, den er ennaa paa behagelige 20-25 grader. To spoersmaal gaar igjen i starten av alle samtaler med argentinere. Nummer en er "Norge, er det ikke veldig kaldt?". Lillehammer-OL har mye aa svare for. For de viderekomne er followupen om det er sant at vi har sol hele dagen. Det andre typiske spoersmaalet (vel, mer en slags konstantering) er om man liker de argentinske jentene.
Helt apropos, en ting aa huske paa naar man snakker med en ny dame og noe av det foerste hun spoer om er hvilket stjernetegn du er, da er det paa tide aa finne seg en exit! Potensiell new age freak warning.
Helt apropos, en ting aa huske paa naar man snakker med en ny dame og noe av det foerste hun spoer om er hvilket stjernetegn du er, da er det paa tide aa finne seg en exit! Potensiell new age freak warning.
Shrek attack
Kostymeball loerdag med en droess argentinere. Leide like godt en musketeer-outfit. Tydeligvis schtilig nok for de argentinske gifteknivene. H fikk endelig leve ut sitt egentlige jeg som Shrek, med meget godt resultat. Som det ble behoerig kommentert, maske var helt unoedvendig, han saa ut en Shrek au naturel med litt groennfarge i trynet. Eneste minuset var belgierne. Etter vi hadde ventet i en time paa at de skulle sminke seg ferdig, tok det kun to og halv time til foer de var troette og maatte hjem. For en gjeng! Om vi hadde vaert like treige naar vi var 22-23 hadde det faen ikke blitt mye moro paa oss.
Ellers har fiksjon og virkelighet kombinert seg riktig saa romantisk, siden Shrek har lyktes score sin belgiske prinsesse. Grundig forarbeid loenner seg! Det gjenstaar aa se om ogsaa ####### blir som i eventyrene...
Ellers har fiksjon og virkelighet kombinert seg riktig saa romantisk, siden Shrek har lyktes score sin belgiske prinsesse. Grundig forarbeid loenner seg! Det gjenstaar aa se om ogsaa ####### blir som i eventyrene...
lørdag, april 16, 2005
Cine
Paadro meg ett eller annet virus her om dagen, heldigvis kun forbigaaende. Men i loepet av to-tre dager kunne jeg ikke gjoere stort annet enn aa sove og kravle over gaten til filmfestivalen. Jepp, det er en ny filmfestival paa gang, selv om det kun er 20 dager mellom denne mer independent-orienterte i Buenos Aires og den i Mar del Plata. Meget praktisk at festivalen har base og seks saler 30 m fra kaaken vaar.
Programmet inneholder blant annet de siste fra gamle amerikanske indiehelter som Hal Hartley ("The Unbelievable Truth, "Simple Men") og Todd Solondz ("Happiness", "Welcome to the Dollhouse"). Kun sett Hartleys saa langt, "The Girl from Monday", medioker pseudo-SF som var langt fra gamle hoeyder. Beste saa langt var den italienske "Private" om en palestinsk familie som faar huset okkupert av israelske soldater. Filmen tar ingen sider i konflikten, men levner heller intet mye haap. Foevrig skal Solondz´ "Palindromes" vaere hans moerkeste saa langt, saa det er kanskje paa tide aa se noe mer upbeat. For aa unngaa aa gli inn i depresjoner som foelge av aa ha sett for mye av verdens iboende faenskap!
Programmet inneholder blant annet de siste fra gamle amerikanske indiehelter som Hal Hartley ("The Unbelievable Truth, "Simple Men") og Todd Solondz ("Happiness", "Welcome to the Dollhouse"). Kun sett Hartleys saa langt, "The Girl from Monday", medioker pseudo-SF som var langt fra gamle hoeyder. Beste saa langt var den italienske "Private" om en palestinsk familie som faar huset okkupert av israelske soldater. Filmen tar ingen sider i konflikten, men levner heller intet mye haap. Foevrig skal Solondz´ "Palindromes" vaere hans moerkeste saa langt, saa det er kanskje paa tide aa se noe mer upbeat. For aa unngaa aa gli inn i depresjoner som foelge av aa ha sett for mye av verdens iboende faenskap!
onsdag, april 13, 2005
Null hull (nesten)
Klarte endelig aa komme meg til tannlege, maa ha vaert bortimot ti aar siden forrige gang. Er som kjent usubsidert blodpris i Norge. Men, tross forventede timesvis med dental terror, fant hun kun ett hull. Det maa sies aa vaere akseptabelt gitt det lange tidsrommet siden forrige sjekk. Lykke!
Ny time neste uke. I mellomtiden maa jeg oppfoere meg naar jeg treffer tannlegedamen og resten av folket igjen paa ett gedigent (100 stk) kostymeparty paa loerdag. I foelge E hadde det vaert stor debatt rundt valg av feststed for leie, kontra pris. De syntes 20 kr per hode var litt for dyrt. Ikke mye for en nordmann, og det selv foer man tar i betraktning at prisen inkluderer gratis bar! Galskap! Spoers om ikke H og jeg faar valuta for pengene der gitt.
Ny time neste uke. I mellomtiden maa jeg oppfoere meg naar jeg treffer tannlegedamen og resten av folket igjen paa ett gedigent (100 stk) kostymeparty paa loerdag. I foelge E hadde det vaert stor debatt rundt valg av feststed for leie, kontra pris. De syntes 20 kr per hode var litt for dyrt. Ikke mye for en nordmann, og det selv foer man tar i betraktning at prisen inkluderer gratis bar! Galskap! Spoers om ikke H og jeg faar valuta for pengene der gitt.
mandag, april 11, 2005
Speed
Southfest i helgen, ettdoegnsfestival med Faithless som headlinere. Hovedpoenget for meg var aa se min kompis spille bass i argentinske Capri, men grunnet diverse aarsaker kom jeg foerst frem etter de hadde gjort sitt. Ellers mye som Quarten, men med mer security, deiligere damer og billigere booze. Og med enda flere latterlige solbrilleposoerer utover kvelden/natten. Mine antagelser om et meget begrenset argentinsk alkoholkonsum fikk seg en knekk, mye gladfyll. Men, etterhvert gikk festivalen tom for oel, deretter vann. Eneste man hadde var red-bull-klonen Speed, med eller uten vodka. Et problem naar man ble toerst etter all dansingen. Dermed ble soendagen godt under pari, godt sliten men ute av stand til aa sove med for mye energidrikk i blodet. Heldigvis ikke saa delirium-ille som i Manchester for noen aar siden med El Shit, da var jeg kanon paa vodka i tillegg til RB-marerittet. Det ble likevel 16 timers kontinuerlig soevn frem til i dag for aa kompensere.
fredag, april 08, 2005
Boca, el 10 og paven
H stakk paa dexe-tur med den ene belgiske toesen til Iguazu-fossene ved grensen mellom Paraguay, Brasil og Argentina. 20 timer med buss hver vei, jeg anbefalte han fly tilbake. Spesielt om dexingen skulle slaa feil, da oensker man definitivt ikke 20 timer med kloenete konversasjon paa vei tilbake.
Dermed ble det kun jeg og engelskmannen A som fikk med oss late night Copa Libertadores (Soer-Amerikas svar paa Champions League) og Boca-Pachuca. Igjen var supporten den klart mest overveldende jeg har erfart, mye som en rockekonsert i fotballsammenheng, med poging og gauling. Boca spilte sin suverent beste kamp i aar og feide tvilerne (og den meksikanske motstanden) til side med en fortjent 4-0 seier. Vittig naar folket sang hyllestsanger til Maradona og den feite Diego lente seg ut av boksen sin og viftet energisk tilbake. En passende markering av soendagens store 100-aarsfeiring for Boca Juniors.
Foevrig interessant aa observere hele sagaen med paven fra et katolsk land. Betyr en smule mer for folket her enn i gjennomsekulariserte, protestantiske Norge. Mye graat og massiv pressedekning. Sier en del om Maradonas status at han var den eneste som kunne slippe unna med kritikk av den katolske kirke i en saadan stund, da han ytret oenske om at den nye paven ville tenke mer paa de sultende i Afrika og heller gi bort noe av kirkens enorme rikdommer. Om president Kirchner hadde sagt noe lignende hadde han ikke sittet lenge.
Dermed ble det kun jeg og engelskmannen A som fikk med oss late night Copa Libertadores (Soer-Amerikas svar paa Champions League) og Boca-Pachuca. Igjen var supporten den klart mest overveldende jeg har erfart, mye som en rockekonsert i fotballsammenheng, med poging og gauling. Boca spilte sin suverent beste kamp i aar og feide tvilerne (og den meksikanske motstanden) til side med en fortjent 4-0 seier. Vittig naar folket sang hyllestsanger til Maradona og den feite Diego lente seg ut av boksen sin og viftet energisk tilbake. En passende markering av soendagens store 100-aarsfeiring for Boca Juniors.
Foevrig interessant aa observere hele sagaen med paven fra et katolsk land. Betyr en smule mer for folket her enn i gjennomsekulariserte, protestantiske Norge. Mye graat og massiv pressedekning. Sier en del om Maradonas status at han var den eneste som kunne slippe unna med kritikk av den katolske kirke i en saadan stund, da han ytret oenske om at den nye paven ville tenke mer paa de sultende i Afrika og heller gi bort noe av kirkens enorme rikdommer. Om president Kirchner hadde sagt noe lignende hadde han ikke sittet lenge.
tirsdag, april 05, 2005
Tartar
Hver mandag er det "lag-noe-nasjonal-mat-dag" i huset. Og paa mandag var det dags for noe norsk. Vi vurderte flybaaren Grandis direkte fra Stranda til Buenos Aires, men det ble for mye pes. Dermed mekket vi (dvs i stor grad H, jeg er en heller ubrukelig chef) heller biff tartar. Ikke spes norsk, men enklere. Men, tross at det H fikk slakteren til aa kverne en toppkvalitets lomo, ble dette for "mandig" for de argentinske gjestene. Raatt kjoett ble for brutalt, selv om en typisk biff stekt jugoso ikke har lange stunden paa grillen. I det minste gikk det ned hos tyskerne og engelskmannen, mens de belgiske jentene vane tro hentet en jumbopack med majones. Som de mikset 50/50 med kjoettfarsen, noe som resulterte i en ufyselig rosa masse. Yuuuuuuuck! Belgia, et land uten historie, men med majones som vidundermiddel. Hadde de enda giddet lage noen gode belgiske vafler.
fredag, april 01, 2005
Mundo Bizarro 2
Nok en dag paa Mundo Bizarro. Den engelske hooligan A paa vei til aa bli ufattelig full etter den fjerde vinflasken. Svenske F i bakgrunnen og jeg maatte baere han hjem, men etter aa krabbet opp trappen kollapset han paa patioen helt til noen kom forbi og orget et meget sent nachspiel. Dagen etter fikk han den skylleboetten fra hans argentinske kjaereste
Mundo Bizarro
Barhopping i Buenos Aires: porteña, vaar argentinske elektrnoikamusiker, og den Munch-obsessssssed kunster wannabe. Som tross paapeking aldri sluttet aa uttale Munch som Muntsssjjjjj.
River Plate2
Estadio Monumental, River Plate vs Racing. Legg merke til flyet, den lokale flyplassen ligger like ved og hver 10. minutt passerer en jet.
Palestino
Den beroemmelige Palestino-skjorten tar seg vakkert ut i fjellene utenfor Bariloche, Argentina.
Valdivia, Chile
Peruvianske soestre, tysker som verken snakker spansk eller engelsk, en chilener og en tysker. Ja, og en gal nordmann plassert bakerst.
Baat gjennom Andesfjellene
Poserende vannskifolk paa innsjoene mellom Chile og Argentina, vulkanen Osorno i bakgrunnen.
torsdag, mars 31, 2005
Dropkick
Historisk rekunstruksjon i Corral. Chilenske frihetsforkjempere benytter moderne "kampteknikker"
Fotosession
Da har jeg endelig somlet meg til aa faa overfoert noen bilder. Dessverre kun fra kameraet og ikke fra mobilen som har flest actionshots, har ikke den kabel som skal til og den finnes heller ikke i butikkene her. Uansett, naa maa bare sette meg inn i hvordan det funker bloggmessig... watch this space.
Hopp engelskmann, hopp!
VM-kvalik Argentina-Columbia, foran et nesten fullsatt Estadio Monumental. Argentinerne stjernespekket, med Crespo, Saviola, Riquelme et al. Men slet likevel en del med aa penetrere et velorganisert, defensivt Columbia foer Crespo puttet kampens eneste maal. Moro naar publiken flere ganger sang "den som ikke hopper er engelsk". Vi hoppet. Den engelske hooliganen gjorde det ikke. Sangen har sin opprinnelse fra barneskoler under og i etterkant av Falklandskrigen i 1982. Og synges altsaa fortsatt paa arenaene!
onsdag, mars 30, 2005
Norge
Naa skulle jeg egentlig vaert tilbake i Bg, men utsatte like godt returen til 27. april. Det er for bra her til aa reise hjem! Da faar jeg heller taale aa gaa glipp av den unike muligheten til aa se Riefenstahls Olympia, som filmklubben setter opp. Som kjent er heller ikke Bergensklimaet spesielt gjestmildt foer godt uti slutten av april. Men, det skal sies, det lakker mot vinter her ogsaa. Nesten saa man ikke kan gaa ut om kvelden kun i t-skjorte lenger!
mandag, mars 28, 2005
All art is quite useless
Et av Buenos Aires mest profilerte kompanier satte opp et av mine absolutt favorittstykker, The picture of Dorian Gray, Oscar Wilde paa sitt meste fabulerende dekadente. Skaffet billett til den absolutt siste forestillingen i gaar. Stykket viste seg aa vaere konvertert til en storslaatt goth opera, med mye laer og hofteholdere. I tillegg var aapenbart ikke historiens orginale eksesser nok for det 21. aarhundres argentinske publikum, Dorian Gray var naa en veritabel massemorder, med store innslag av himmel og helvete. Gotisk? Jepp. Katolsk? Veldig. Flott musikk og scenografi. Dog kanskje for lite subtilt for gamle Oscar, men igjen, "all art is quite useless".
torsdag, mars 24, 2005
Donald og diktatur
Her om dagen var hele omraadet rundt Casa Rosada avsperret med et rikelig oppbud av politi og sikkerhet. Storfint gringobesoek fra USA, den noe frynsete Donald Rumsfield. Hans misjon var bedre samarbeid mot terrorisme, samt aa presse argentinerne til aa kjoepe et nytt fancy radarsystem (made in the USA, selvsagt) slik at overvaakningen av narkotrafikken fra Bolivia kunne forbedres. Var nettopp en skandale der politiet bustet et argentinsk flyselskap som fraktet store mengder kokain fra nord til Buenos Aires, og deretter til Spania. Saa selv ikke noe til Rummie, men ifoelge avisen tok han en uprogrammert tur til gravstedet til frigjoeringshelten San Martin, hvor han fikk en god del negative latinske gloser slengt etter seg av tilfeldige forbipasserende. En del demonstasjoner rundt omkring, som normalt. Visstnok skal Lucifer selv, Bush, visitere i September! Argentina er aapenbart av en viss interesse for los norteamericanos, Monroedoktrinen lever.
Ellers markerte man just 29-aarsdagen for det ulykksalige militaerkuppet i 1976 med et stort oppbud paa Plaza de Mayo. Som kjent foerte de militaeres diktatur til tusenvis av "forsvunnede" mennesker fra venstresiden, som blant annet ble ekspedert ved aa dope de ned og fly de ut i Atlanterhavet. Sterkt aa se de mange graahaarete bestemoedrene som ennaa moeter opp hver torsdag paa Plaza de Mayo, for sammen aa kreve rettferdighet for sine forsvunnede soenner og doetre.
Ellers markerte man just 29-aarsdagen for det ulykksalige militaerkuppet i 1976 med et stort oppbud paa Plaza de Mayo. Som kjent foerte de militaeres diktatur til tusenvis av "forsvunnede" mennesker fra venstresiden, som blant annet ble ekspedert ved aa dope de ned og fly de ut i Atlanterhavet. Sterkt aa se de mange graahaarete bestemoedrene som ennaa moeter opp hver torsdag paa Plaza de Mayo, for sammen aa kreve rettferdighet for sine forsvunnede soenner og doetre.
tirsdag, mars 22, 2005
Dildofotball
Lokalderby i Buenos Aires, Boca-Independiente. Den britiske hooliganen A, H og jeg tok turen til et fullsatt La Bombonera. A hadde orget billetter i populares, aasted for de mest ihuga bocasupporterne, No 12. Intense to timer med kontinuerlig synging til orkesteret med trommer og blaasere. Gyngende betong. Taktiske Boca velger aa spille i retning vaar side, og rett foer kampstart lemper publiken et dusin dildoer paa den uaffiserte Independiente-keeperen! Fyren med tilnavnet el mono (apen) spilte nemlig tidligere for Boca, og jublet vilt i det motsatte oppgjoeret da Independiente vant. Dermed maatte han altsaa haanes. I det hele tatt mer entusiasme hos arbeiderklassen i Boca enn hos rikingene i River, som vi saa mot Racing to uker siden. Og kampen? 2-1 til Boca etter at dommeren valgte aa overse en klar straffe til gjestene i sluttminuttene.
lørdag, mars 19, 2005
Film og strand
E maatte vente paa operasjon av oeye nr 2 og H valgte aa forsette sin vekttapsmisjon paa den lokale gymmen, der han foroevrig som forventet skiller seg en smule ut fra resten av de smekre porteños, og har blitt noe av en maskot for spinninginstruktoeren. Dermed tok jeg selv igjen turen til Mar del Plata (Argentinas svar paa Alicante) og den aarlige Festival Internacional de Cine.
Organiseringen var hakket mindre daarlig enn i fjor, men jeg kan vel taale prisstigningen paa billettene, 6 kr i aar vs 5 i fjor. Med andre ord, jeg kan bo paa et ok hotell og se tre-fire filmer om dagen for samme pris som en kinobillett i Bg. Programmet var ekstensivt, og jeg maatte rett og slett bli to dager lengre enn planlagt. For mye filmer, for lite tid. Maatte da droppe St. Patricks day i Buenos Aires. Var der i fjor og det er verdens villeste feiring, med 50K folk presset inn i flere kvartaler downtown.
Saa en del crap, en del bra, men egentlig kun en film som var virkelig slaaende bra. Har sett saapass mye etterhvert at det skal en del nyvinning til for aa roeske opp. Den beste var den svenske Natt och Dag. Svaert moerk sak om en mann som har bestemt seg for selvmord. Han foelges den siste dagen der han kjoerer rundt og treffer kona, elskerinnen, soennen, kompiser etc. Eksellent skuespill. Frekt valg av kun to "stasjonaere" kameraposisjoner. En rettet mot hovedpersonen i foerersetet og en mot passasjersetet. Hele filmen foregaar dermed inne i bilen eller rett utenfor bilen fra samme kameraposisjon.
Fikk ogsaa sett et par bra chilenske og den nye fra Dogme-helt Vinterberg, Dear Wendy. Men tross at manuset var skrevet av min store helt Von Trier, var det kun passe bra. Handlet om vaapenfetisjisme. Interessant tema, men slett skuespill og noe manglende gjennomfoering trakk ned.
Alt i alt feita festival. Som i fjor er det genialt aa kunne gaa rett fra kinosalen og ned paa stranden mellom slagene. I tillegg er ikke Mar del Plata like steikende hett som Buenos Aires, greit aa kunne puste ut.
Organiseringen var hakket mindre daarlig enn i fjor, men jeg kan vel taale prisstigningen paa billettene, 6 kr i aar vs 5 i fjor. Med andre ord, jeg kan bo paa et ok hotell og se tre-fire filmer om dagen for samme pris som en kinobillett i Bg. Programmet var ekstensivt, og jeg maatte rett og slett bli to dager lengre enn planlagt. For mye filmer, for lite tid. Maatte da droppe St. Patricks day i Buenos Aires. Var der i fjor og det er verdens villeste feiring, med 50K folk presset inn i flere kvartaler downtown.
Saa en del crap, en del bra, men egentlig kun en film som var virkelig slaaende bra. Har sett saapass mye etterhvert at det skal en del nyvinning til for aa roeske opp. Den beste var den svenske Natt och Dag. Svaert moerk sak om en mann som har bestemt seg for selvmord. Han foelges den siste dagen der han kjoerer rundt og treffer kona, elskerinnen, soennen, kompiser etc. Eksellent skuespill. Frekt valg av kun to "stasjonaere" kameraposisjoner. En rettet mot hovedpersonen i foerersetet og en mot passasjersetet. Hele filmen foregaar dermed inne i bilen eller rett utenfor bilen fra samme kameraposisjon.
Fikk ogsaa sett et par bra chilenske og den nye fra Dogme-helt Vinterberg, Dear Wendy. Men tross at manuset var skrevet av min store helt Von Trier, var det kun passe bra. Handlet om vaapenfetisjisme. Interessant tema, men slett skuespill og noe manglende gjennomfoering trakk ned.
Alt i alt feita festival. Som i fjor er det genialt aa kunne gaa rett fra kinosalen og ned paa stranden mellom slagene. I tillegg er ikke Mar del Plata like steikende hett som Buenos Aires, greit aa kunne puste ut.
mandag, mars 14, 2005
Party
Festing, mye festing. Proever aa ta fri soendager og mandager for aa samle litt energi. Mesteparten av klubbene er fortsatt stengt grunnet den tragiske brannen i desember. Men de aapner igjen om en uke eller noe naar de har implementert strenge brannsikkerhetstiltak. I mellomtiden er det selvsagt et utall barer som maa besoekes. Har fortsatt sansen for stilsikre Mundo Bizzaro, med sin dunkle, roede belysning og velkledde klientell. Ellers, de alltid upretensioese irske pubene Kilkenny og Shamrock er alltid happening. En saer kveld paa designerpoolbaren Deep Blue her om dagen. H og jeg tar et glass og ett slag biljard, og saa velter det inn 20 nederlandske pensjonister, de fleste allerede godt i gang. Gamlingene setter like godt i gang med boogie saa det staar etter. Og kommer med flere velmente raad om hvor neste slag boer settes. Litt av en gjeng.
Traff igjen en del av folkene fra i fjor paa Clan paa den tradisjonelle takterasse-grillfesten. Blant annet den sardoniske polsk-amerikaneren T, som naa har vaert her i 15 maaneder. Imponerende! Ikke mindre imponerende at han i mellomtiden har klart aa bli sammen med A, kanskje den soeteste damen i Buenos Aires. Skjoenner lett hvorfor han bare ble vaerende.
Ellers har arnabuen E, som er her paa besoek hos kjaeresten N, endelig klart aa finne seg en bolig han kunne kjoepe. Bra location og bra sted, pris ca 300K NOK som i det oppblaaste norske markedet er nada. I tillegg til at det aapenbart er grisefett aa ha en leilighet i Bs As, er det ogsaa en meget god investering sammenlignet med aa kjoepe noe i Norge. Oekonomien gaar bare en vei fremover. I tillegg kostet han paa seg en laseroperasjon for aa fikse naersynthet. 6K vs ca 20K i Norge. Og supert resultat. Selv maa jeg ta en lenge paaventet tur til tannlegen til en broekdel av prisen. Ns venninne er visstnok flink i faget saa da gjelder det bare aa manne seg opp. I mellomtiden er det bare aa drikke mojitos med det vanlige lasset med sukker...
Traff igjen en del av folkene fra i fjor paa Clan paa den tradisjonelle takterasse-grillfesten. Blant annet den sardoniske polsk-amerikaneren T, som naa har vaert her i 15 maaneder. Imponerende! Ikke mindre imponerende at han i mellomtiden har klart aa bli sammen med A, kanskje den soeteste damen i Buenos Aires. Skjoenner lett hvorfor han bare ble vaerende.
Ellers har arnabuen E, som er her paa besoek hos kjaeresten N, endelig klart aa finne seg en bolig han kunne kjoepe. Bra location og bra sted, pris ca 300K NOK som i det oppblaaste norske markedet er nada. I tillegg til at det aapenbart er grisefett aa ha en leilighet i Bs As, er det ogsaa en meget god investering sammenlignet med aa kjoepe noe i Norge. Oekonomien gaar bare en vei fremover. I tillegg kostet han paa seg en laseroperasjon for aa fikse naersynthet. 6K vs ca 20K i Norge. Og supert resultat. Selv maa jeg ta en lenge paaventet tur til tannlegen til en broekdel av prisen. Ns venninne er visstnok flink i faget saa da gjelder det bare aa manne seg opp. I mellomtiden er det bare aa drikke mojitos med det vanlige lasset med sukker...
lørdag, mars 12, 2005
Locos al futbol
Argentina er utvilsomt det landet i verden hvor fotball betyr mest. Absolutt alle uavhengig av kjoenn og alder har et favorittlag, det vaere seg Boca, River, Racing, Independiente etc. Hver eneste lille kafe har en tv som viser livekamper eller kommentarer. Og, det er umulig aa overdrive El Diego, numero 10, Maradonas posisjon. Mannen er en vertibel gud, avisene har hver dag en artikkel om siste nytt i hans avvenningskur i Kolumbia, og hans moeter med Castro eller Chavez. Eksempelvis hadde en tv-stasjon ikke rettighetene til aa vise en boca-kamp. I stedet viste de da 90 minutter med splitscreen. Ene halvdelen av de villeste Boca-fansene hojende omkring, den andre med bilde av Maradona i gryende Moskva-Marit fasong, lett disse-hoppende naar Boca scorer. Utrolig.
torsdag, mars 10, 2005
De to essensielle
To musts i Argentina naar det gjelder mat:
1. Alltid be om biffen jugoso, ellers blir den for godt stekt (betydningen av medium stekt er anderledes enn Europa) og mister den moere, blodige, vidunderlige smaken.
2. Aldri be om dessert som inneholder dulce de leche. Monstersoett, klissete, karamellgugge som er av uvisse grunner tiltaler den argentinske ganen.
1. Alltid be om biffen jugoso, ellers blir den for godt stekt (betydningen av medium stekt er anderledes enn Europa) og mister den moere, blodige, vidunderlige smaken.
2. Aldri be om dessert som inneholder dulce de leche. Monstersoett, klissete, karamellgugge som er av uvisse grunner tiltaler den argentinske ganen.
tirsdag, mars 08, 2005
Boligjakt i Buenos Aires
Jeg burde vaert forberedt etter nesten to maaneder i Bs As i fjor, men likevel var det noe av et sjokk aa ankomme metropolen. Rett fra landlige Bariloche til storbyens kakafoni av lyd og trafikk. Stressende, i og med at det aa finne en mer eller mindre luksurioes leilighet viste seg aa vaere vanskelig. Endelig fikk vi svi litt for vaar ad hoc strategi til reisingen. Etter noen dager paa hotell og herberger endte vi opp med en mellomloesning, leie av to rom i et slags kollektiv, noe absurd situert paa andre siden av gaten fra byens mest massive kjoepesenter. Gedigne rom der man deler hoeystandard-bad med aatte andre. Saa selv om det altsaa ikke ble den fancy kaaken vi hadde sett for oss, er det iallefall mer sosialt. En variert gjeng; engelsk hooligan som gaar paa alle Boca-kampene og har utsatt hjemreisen i 14 maaneder, en skjeggete argentinsk elektronika-musiker som har turnert kontinentet, tre naive belgiske studiner, et tysk medisinerpar, en svensk tango- og capoeira-dansende jente og en merkelig gresk-amerikansk tangodame.
fredag, mars 04, 2005
En palestiner i Bariloche
Billedskjoenne Bariloche er noe av en turistfelle. Og de klart mest dominerende turistene er horder av israelere, nesten alltid i gjenger paa 4+ personer. Her maa det litt balanse til, saa jeg ga en H en utfordring; i dag er dagen for debut av Palestino-fotballskjorten fra Valparaiso. Dermed bega vi oss ut fra hotellet med H flashende en tightfit Palestino. Den gamle knarken av en resepsjonist gjorde store oeyne og maatte leende spoerre hva dette var. Vi forklarte at det var en chilensk fotballklubb, og gamlingen bare lo ennaa mer. "Israelerne er helt locos, og vil drepe dere", flirte han og dro fingeren over strupen, foer han konkluderte med at vi var trygge siden ingen bodde paa hotellet.
Oppmuntret av dette var det bare aa begi seg ut i gatene. Vi fikk mange overraskede og misbilligende blikk fra israelerene, pluss en del argentinere som lurte paa hvem denne palestinske gringoen var. De fleste med et lettet glis naar de skjoente det kun var en obskur chilensk klubb. Men ingen insidenter heldigvis. Heldigvis, siden majoriteten av de israeleske turistene er unge folk paa verden-rundt tur for aa feire at de nyss er ferdige med sine tre aar med drapstrening i militaeret. Likevel, H fant det tryggest aa skifte skjorte foer kveldens lomo og oel!
Oppmuntret av dette var det bare aa begi seg ut i gatene. Vi fikk mange overraskede og misbilligende blikk fra israelerene, pluss en del argentinere som lurte paa hvem denne palestinske gringoen var. De fleste med et lettet glis naar de skjoente det kun var en obskur chilensk klubb. Men ingen insidenter heldigvis. Heldigvis, siden majoriteten av de israeleske turistene er unge folk paa verden-rundt tur for aa feire at de nyss er ferdige med sine tre aar med drapstrening i militaeret. Likevel, H fant det tryggest aa skifte skjorte foer kveldens lomo og oel!
onsdag, mars 02, 2005
Vamos Argentina
Leser i Clarin at President Kirchner i foelge han selv har landet "verdenshistoriens beste deal" med IMF. I hovedtrekk maa kreditorene taale at Argentina kun betaler deler av den enorme utlandsgjelden. Oekonomien er altsaa paa vei fremover. Sammenlignet med i fjor er prisene ca 10% dyrere, noe mer for enkelte varer som kjoett. Kjoettindeksen er omtrent like viktig for argentinere som oljeprisen for Norge. Ramaskrik blant argentinerne naar prisen steg 5% paa tre dager grunnet vaer og mye eksport. Go before it´s too late? Men, selvsagt ekstremt billig ennaa for utlendinger. Et illustrende eksempel er prisen paa en halvliter vann, ca 2 kr i Argentina men dobbel pris i Chile. Egentlig litt merkelig at to naboland kan ha et saa divergerende prisnivaa. Noe av forklaringen er kanskje det at den argentinske pesoen er naert knyttet opp til dollaren (trenger forutsigbarhet i valutaen grunnet krisen og IMF), i motsetning til de boomende Mercosur-partnerne Chile og Brasil. Og som man vet har dollarens utvikling de siste aarene antatt en kurve parallell til USAs fallende internasjonale prestisje.
Argentinske hulrom
Herlig aa vaere tilbake i Argentina. Det foerste vi gjorde var selvfoegelig sporenstreks aa oppsoeke naermeste parrilla. Og biffen er enda verdens beste. Det blir lett en om dagen fra naa av. Dro paa en ekspedisjon ut til noen huler utenfor Bariloche. For lenge siden bebodd av en, merkelig, monoteistisk indianerstamme som baade var mindre avansert (intet jordbruk, kun jakt) men samtidig fysisk mye stoerre enn de andre stammene som senere tok over. Saert med kun en gud naar hele resten av kontinentet var polyteistisk, som feks inkanene og aztecerne. Uansett, paa ett tidspunkt skulle vi inn i en ca tretti meter dyp hule. Og det var en ganske saa trang passaje inn til de indre gemakker. H slet en del, for aa si det pent. Like foer vaselinen maatte frem. Men det gikk bra baade inn og ut, dessverre ikke for mobilen hans som ble herpet. Spurte guiden om de hadde hatt noen stoerre enn H inne, og han sa de hadde hatt noen, "men ikke mange". Bekmoerkt der inne selvsagt, og med en toeff underjordisk elv. Gollum, Gollum...
En capsbekledd tysktalende buss-sjaafoer hadde foroevrig en interessant historie. Soenn av en offiser i den roede haer under andre verdenskrig, som sloss seg inn til Berlin, giftet seg med en tysk dame, ble lei av kommunismen, flyttet til USA. Men heller ikke kapitalismen viste seg aa vaere paradisisk, saa deretter flyttet hele familien til Perons Argentina. Den tredje vei?
En capsbekledd tysktalende buss-sjaafoer hadde foroevrig en interessant historie. Soenn av en offiser i den roede haer under andre verdenskrig, som sloss seg inn til Berlin, giftet seg med en tysk dame, ble lei av kommunismen, flyttet til USA. Men heller ikke kapitalismen viste seg aa vaere paradisisk, saa deretter flyttet hele familien til Perons Argentina. Den tredje vei?
mandag, februar 28, 2005
Cruise i bakrus
Kan takke H for at vi i det hele tatt kom oss avgaarde til Argentina. Takket vaere noen pisco for mye dagen foer hoerte jeg intet av vekkerklokken kl 0800. Men vi klarte saavidt aa stavre oss ombord i bussen i tide. Den overveldende majoriteten av de reisende var amerikanske pensjonister, som neppe var spesielt imponert over de unge norske haapenes entré. Foerste post var stopp for aa se en foss ved foten av Andesfjellene. Dette har vi sett foer i Norge, tenkte vi, og mens pensjonistene flommet avgaarde ble det kubbing i bussen og frokost ved kaien. Seilasen var dog absolutt naturskjoenn. Tre separate ferjer over fjordlignende innsjoer i Andesfjellene, med buss som bindeledd mellom sjoene.
En del typer ombord, blant annet en argentiner som vi raskt doepte "Newman". Som to draaper vann. H klarte aa ta en mer eller mindre skjult bilde. Noe vi derimot ikke vaaget av de to sensasjonelt vakre kolumbianske soestrene som var paa tur med mor og bestemor. Et hyggelig Minnesota-par kunne fortelle at "huff da" var et vanlig utrykk hjemme samt at nei de snakket ikke som i Fargo. De mimret mye om sin tur til Oslo paa seksti-tallet der de skaalte mot morgensolen. Friskt. Om kvelden naermet det seg rolige Bariloche, Argentina, med solnedgang akterut mellom Andesfjellene. Godt aa vaere tilbake, naa blir det biff, biff, biff. Nam.
En del typer ombord, blant annet en argentiner som vi raskt doepte "Newman". Som to draaper vann. H klarte aa ta en mer eller mindre skjult bilde. Noe vi derimot ikke vaaget av de to sensasjonelt vakre kolumbianske soestrene som var paa tur med mor og bestemor. Et hyggelig Minnesota-par kunne fortelle at "huff da" var et vanlig utrykk hjemme samt at nei de snakket ikke som i Fargo. De mimret mye om sin tur til Oslo paa seksti-tallet der de skaalte mot morgensolen. Friskt. Om kvelden naermet det seg rolige Bariloche, Argentina, med solnedgang akterut mellom Andesfjellene. Godt aa vaere tilbake, naa blir det biff, biff, biff. Nam.
lørdag, februar 26, 2005
Vulkaner og Chiles dummeste dame
Moeter H igjen i Puerto Varas. Drar paa ekskursjon til vulkanen Osorno. Stolheiser og greier, med utsyn over Andesfjellene. Og skitten snoe. Treffer en brasilianer med fetisj for norroen mytologi. Fyren har faktisk bra peiling, mer enn majoriteten av nordmenn vil jeg tro. Kanskje ikke saa rart, gitt at Odin og crew er saa godt som utradert fra pensum i norsk skole.
En hipsterargentiner som driver en nettkafe her anbefaler oss et par bra utesteder. Som sagt saa gjort. Treffer to lokale damer, den ene halvt malaysisk og med utrolig lite geografisk kompetanse. Malaysia, det er jo i Afrika sier hun. Nei, ikke helt. Og Norge og Sverige er jo i Asia. Njaaa.... Fast bestemt paa aa sette oss fast spoer hun om vi vet hvor Uruguay er. Jepp, det er i Soer-Amerika. Aha, sier hun triumferende, nei det er jo i Sentral-Amerika. Vi maatte le en del der ja. Kanskje en motpol til S fra Santiago, som i foelge hun selv var Chiles deiligste og smarteste dame. Ingen over, ingen ved siden.
Havner paa en meget lokal klubb. Spoer om de har noen oel. Ja det har de. Dvs, det har 1 (en) Bud og 1 (en) Cristal. Derimot et lass med pisco, som vanlig. To og en halv pisco senere kommer vi paa at om kun faa timer skal vi paa et heller dyrt luksucruise gjennom Andesfjellene til Argentina. Aiaiai...
En hipsterargentiner som driver en nettkafe her anbefaler oss et par bra utesteder. Som sagt saa gjort. Treffer to lokale damer, den ene halvt malaysisk og med utrolig lite geografisk kompetanse. Malaysia, det er jo i Afrika sier hun. Nei, ikke helt. Og Norge og Sverige er jo i Asia. Njaaa.... Fast bestemt paa aa sette oss fast spoer hun om vi vet hvor Uruguay er. Jepp, det er i Soer-Amerika. Aha, sier hun triumferende, nei det er jo i Sentral-Amerika. Vi maatte le en del der ja. Kanskje en motpol til S fra Santiago, som i foelge hun selv var Chiles deiligste og smarteste dame. Ingen over, ingen ved siden.
Havner paa en meget lokal klubb. Spoer om de har noen oel. Ja det har de. Dvs, det har 1 (en) Bud og 1 (en) Cristal. Derimot et lass med pisco, som vanlig. To og en halv pisco senere kommer vi paa at om kun faa timer skal vi paa et heller dyrt luksucruise gjennom Andesfjellene til Argentina. Aiaiai...
torsdag, februar 24, 2005
Overklassen moeter Sidebrok
Inne ved Lago Ranco, et lite sted med kun 2000 innbyggere, treffer jeg til slutt K2 som er paa besoek hos sin studievenninne, hvis familie har en gedigen sommervilla ved innsjoen. Noe av et spraaklig sjokk aa treffe K2, med aatte aar av oppveksten i New Zealand grunnet Pinochet snakker hun perfekt engelsk, forfriskende etter to uker med mer eller mindre bra kommunikasjon paa spansk.
Venninnens familie er helt klart forfordelte folk, med egen brygge langs vannlinjen og egen speedbaat for vannski. Hun setter like godt avgaarde utover innsjoen mens K2 og jeg holder oss lett paa land. Jeg er tross alt fra innlands-Voss, skal det gaas paa ski maa det vaere over vann i frossen tilstand. Blir invitert til middagsselskap hos foreldrene til venninnen, med ca 20 gjester. Meget interessant aa se denne siden av den chilenske samfunnet for en utlending, morsomt nok er ogsa K2 noe av en outsider i denne sammengen, fra en mer middelklassebakgrunn. Hun er dessuten medisinsk antropolog og vi kan ikke la vaere aa anlegge et litt analytisk blikk paa sammenkomsten.
Etter middagen er det kaffe og drinker, og etterhvert spoerres det hva jeg jobber med. Jeg sier det som det er, og effekten er oeyeblikkelig blant gutta boys i sofaen; alle som en lener de seg frem, oeyne vidaapne, hva? De er rett og slett overbegeistret over at dette gaar an og spoer og graver, noe som ellers gjelder saa godt som alle menn jeg diskuterer businessen med. Om det bare fungerte like bra ovenfor kvinnelige tilhoerere...:p
Kvelden ender opp med en musikkdiskusjon, og det blir til at jeg maa dra frem mp3-spilleren og la den chilenske overklassen hoere norsk hiphop, nasalkongene Sidebrok. Det faller i smak, men det foeles like fullt ganske absurd aa hoere sunnmoersjamring midt paa natten langt inne i bushen i Soer-Chile, i salongen til overklassen med oversyn over en maaneskinnende innsjoe.
Venninnens familie er helt klart forfordelte folk, med egen brygge langs vannlinjen og egen speedbaat for vannski. Hun setter like godt avgaarde utover innsjoen mens K2 og jeg holder oss lett paa land. Jeg er tross alt fra innlands-Voss, skal det gaas paa ski maa det vaere over vann i frossen tilstand. Blir invitert til middagsselskap hos foreldrene til venninnen, med ca 20 gjester. Meget interessant aa se denne siden av den chilenske samfunnet for en utlending, morsomt nok er ogsa K2 noe av en outsider i denne sammengen, fra en mer middelklassebakgrunn. Hun er dessuten medisinsk antropolog og vi kan ikke la vaere aa anlegge et litt analytisk blikk paa sammenkomsten.
Etter middagen er det kaffe og drinker, og etterhvert spoerres det hva jeg jobber med. Jeg sier det som det er, og effekten er oeyeblikkelig blant gutta boys i sofaen; alle som en lener de seg frem, oeyne vidaapne, hva? De er rett og slett overbegeistret over at dette gaar an og spoer og graver, noe som ellers gjelder saa godt som alle menn jeg diskuterer businessen med. Om det bare fungerte like bra ovenfor kvinnelige tilhoerere...:p
Kvelden ender opp med en musikkdiskusjon, og det blir til at jeg maa dra frem mp3-spilleren og la den chilenske overklassen hoere norsk hiphop, nasalkongene Sidebrok. Det faller i smak, men det foeles like fullt ganske absurd aa hoere sunnmoersjamring midt paa natten langt inne i bushen i Soer-Chile, i salongen til overklassen med oversyn over en maaneskinnende innsjoe.
onsdag, februar 23, 2005
Noche Valdiviana
Tenk de svaere flaatene som ruller avgaarde under karnevalet. Det samme i Valdivia, men paa elven. Temaene spenner vidt, fra chilensk historie til Egypt og gresk-inspirerte oppstillinger. Med varierende hell. Det hele avsluttet av et svaert fyrverkeri. H har klart aa skape en viss intrige mellom G og ingenioeren. Sistnevnte i et litt uvisst humoer. Kommer paa at jeg har glemt aa ringe til K2, som jeg traff i Buenos Aires i fjor. Hun ferierer i soerlige Chile og viser seg aa vaere i Ranco, en idyllisk innsjoe. Men skal snart tilbake til Santiago og derfor maa jeg ta turen til Ranco. Var tross alt blant annet hun som varmt anbefalte aa reise til soer-Chile. H blir igjen i Valdivia en dag eller to til, har vel noen intriger som maa ordnes opp i.
søndag, februar 20, 2005
Sjoeloever
I det hele tatt mye festing i Valdiva, hvor det foregaar en ukelang festival som kulminerer med Noche Valdiviana paa loerdagen. Var ute med K og H, noe som resulterte i morsom kommunikasjon siden K ikke kan engelsk og H ikke kan spansk. Derfor kunne de like godt snakke til hverandre henholdsvis paa spansk og norsk, og var fornoeyd med det. Oppdaget en ny side ved Valdivia under en nattlig promenade langs elven med K; langs elvebredden laa det braatt 15-20 svaere beist og prustet. Nei det var ikke H, men sjoeloever som ikke brydde seg det minste om at menneskers naervaer. Apropos H, saa har han oppdaget sin undertrykte fetisj for kvinner i uniform, dvs G, den chilenske politikvinnen. Riktignok enn saa lenge i sivil, men...
fredag, februar 18, 2005
Kunstmann
En god del tysk immigrasjon til Valdivia tidlig i forrige aarhundre har skjenket minst en god ting til Valdivia, kvalitetsoel. Vi maatte selvsagt besoeke Kunstmann-bryggeriet, grunnlagt av en Herman Kunstmann langt tilbake. Skuffende museum, men morsomt aa se de chilenske servitoerene valse rundt i bayern-outfit. Dessverre ingen lederhosen aa se, som i Brasil i fjor. Traff en bra gjeng bestaaende av to peruvianske soestre, en chilensk politidame og en chilensk ingenioer. Vi klarte aa stappe alle inn i bilen deres og kjoerte avgaarde under stjernehimmelen til utstedet 691. 691 var en absolutt fremragende boliche/disco, passe stort og bra med hyggelige folk. Traff blant annet en entusiastisk medisinstuderende magiker, som skulle avgaarde til Sverige neste aar for en global magikerkongress. Esoterisk. Og ikke minst K, meget soet indiedame fra Viña del Mar med sans for japansk stoey. Og med et like absurd navn, Katiousha (som i russisk for Stalinorgel) Dinamarca (som i Danmark) pluss et eller annet spansk.
En annen ting, husker du de gamle kroneautomatene, der man kunne knipse kroner eller kuler? Og hvor ble de av? Jo, Chile. Har sett mange av disse gamle monstrene her nede. Ingen Roede Kors-symboler, men fortsatt med en anseelig mengde norske kronestykker bak glassplaten! Noen maa ha sett en businessmulighet da Norge ble oversvoemmet av idiotiske Valgjerdautomater med sosial slagside, og shippet de utrangerte, ferdighetsbaserte automatene soerover.
En annen ting, husker du de gamle kroneautomatene, der man kunne knipse kroner eller kuler? Og hvor ble de av? Jo, Chile. Har sett mange av disse gamle monstrene her nede. Ingen Roede Kors-symboler, men fortsatt med en anseelig mengde norske kronestykker bak glassplaten! Noen maa ha sett en businessmulighet da Norge ble oversvoemmet av idiotiske Valgjerdautomater med sosial slagside, og shippet de utrangerte, ferdighetsbaserte automatene soerover.
Luke, I am your father
To disparate chilenske kilder forteller meg at stedet aa vaere om sommeren, det er soer-Chile. Saa vi tok bussen fatt i 12 timer til idylliske, lille Valdivia, beliggende ved elven med det heller teite navnet Rio Calle Calle (gate gate-elven). Et raattent pensjonatrom senere drar vi ut til et par velutrustede fort (som hindret ekle engelske pirater aa slaa til mot de spanske utpostene) ved kysten i Corral og en ganske saa vittig historisk rekonstruksjon . Temaet er et slag paa 1800-tallet hvor patriotene knuser den siste rest av rojalistisk, spansk motstand i Chile, og dermed kan erklaere full suverenitet. Kamphanene er i det store og hele tenaaringer i historiske uniformer, men med en noe ahistorisk kampteknikk. Faktisk skulle man tro at Chiles uavhengighet ble vunnet med moves mer kjent fra amerikansk fribrytning. Underholdende er det lell, og toppes ved at opproerslederen konfronterer den spanske kapteinen med de udoedelige ord, "yo soy tu padre". Jeg holdt paa aa knekke sammen. Guttene poserer senere for publiken i diverse groteske stillinger med oppfinnsom bruk av vaapen og tortur. Det er tydelig at friheten, som alltid, koster mye blod.
Mer prosaisk var dette dagen vi for alvor ble til rosa gringoer, etter et par baatturer over elvegapet og vandring i historiske fort. Ekte menn bruker selvsagt ikke solkrem. Ekte menn blir heller roedrosa og angrer siden.
Mer prosaisk var dette dagen vi for alvor ble til rosa gringoer, etter et par baatturer over elvegapet og vandring i historiske fort. Ekte menn bruker selvsagt ikke solkrem. Ekte menn blir heller roedrosa og angrer siden.
tirsdag, februar 15, 2005
Chiles San Francisco
3-4 timers bussreise bringer oss til havnebyen Valparaiso. 15+ smaa floeybaner klatrer oppover bakkene i en halvsirkel rundt bukten. Et spesielt sted, ikke uten grunn at aandshoevdingen Pablo Neruda hadde en et par fancy villaer paa det beste utsiktspunktene. Kom over en sveitsisk-eid lurvete liten fotballsjappe. Intet Basel-gear, men H scorte mange obscura-points paa aa kjope en Palestino-skjorte, fantes desverre kun i stoerrelse XL. Staar Palestino i store bokstaver over brystet, behoerig farget i nasjonale fareger. I flg mine lokale kontakter grunnlagt av palestinske immigranter til Chile i forrige aarhundre. Ser for meg muligheter for kontrovers i visse sammenhenger...
En heller fuktig kveld paa byen maatte til. Viste seg aa vaere valentinsdag, noe som er mer present i latinoland enn i gamlelandet. Med byens lys blinkende i Stillehavet var det like foer jeg kjoepte en rose til H, men i stedet ble det litervis med oel. Traff en rekke spesielle karakterer paa Club 69 (chilenere har en greie for utesteder med navnevariasjoner over 69-temaet). En jente med en lekende fremtredende tungepiercing (men som ofte ellers viste venninnen seg aa vaere hakket mer interessant), en roed shortskledd chilensk sjoemann med meget lut holdning, som var besatt av aa vise oss obskoene haandbevegelser med tommel og to pekefingre, samt hans russiske kollega som var bekymret for at vi skulle vandre ut i natten i fem-sekstiden alene. Han ble derfor med for aa soerge at vi kom oss trygt hjem! Ja, for ikke aa glemme den lille knotten av en chilensk homo, som spurte om hvordan jeg kunne vaere sikker paa jeg var hetero naar jeg ikke hadde proevd. Nuvel...
En heller fuktig kveld paa byen maatte til. Viste seg aa vaere valentinsdag, noe som er mer present i latinoland enn i gamlelandet. Med byens lys blinkende i Stillehavet var det like foer jeg kjoepte en rose til H, men i stedet ble det litervis med oel. Traff en rekke spesielle karakterer paa Club 69 (chilenere har en greie for utesteder med navnevariasjoner over 69-temaet). En jente med en lekende fremtredende tungepiercing (men som ofte ellers viste venninnen seg aa vaere hakket mer interessant), en roed shortskledd chilensk sjoemann med meget lut holdning, som var besatt av aa vise oss obskoene haandbevegelser med tommel og to pekefingre, samt hans russiske kollega som var bekymret for at vi skulle vandre ut i natten i fem-sekstiden alene. Han ble derfor med for aa soerge at vi kom oss trygt hjem! Ja, for ikke aa glemme den lille knotten av en chilensk homo, som spurte om hvordan jeg kunne vaere sikker paa jeg var hetero naar jeg ikke hadde proevd. Nuvel...
mandag, februar 14, 2005
Skandaloes fyll og kjoering
Paa nett for aa skjoette businessen viser det seg braatt av kompis I, har en bekjent i Santiago som gjerne vil guide oss i byens natteliv. Moderne, globalisert teknologi er fine greier. Flaks, for det vi saa langt har sett var begredelig. Santiago er aapenbart en by som trenger inside info. Dermed dropper vi lett planene om aa se det lokale laget Colo Colo, noe som senere viste seg aa vaere like greit, siden de kun klarte aa moenstre 1000 tilskuere grunnet sine begredelige resultater. S viser seg aa vaere en meget hyggelig og engelsktalende (bra for H gitt hans minimale spansk) indiedame, med fetisj for Seinfeld. Og oppe i de mer poshe stroekene Bellavista og Providencia er det sannelig mange bra resturanter og barer. S kjoerer oss rundt fra sted til sted, tross et stadig oekende inntak av oel, vin, G&Ts (monstroese saadanne; 3/4 gin, 1/4 tonic) og pisco (Chiles nasjonalbrennevin). Jeg hadde forberedt meg paa en mer avdempet latino-drikkekultur, men den gang ei. Chilenerne drikker som faen, og S var intet unntak. Paa vei fra det siste stedet i 04-tiden ymter vi frempaa til en heller ustoe S at en taxi er en god ide, men det var det ikke snakk om. I det hun dunker borti en parkert bil paa vei ut skjoenner vi aarsaken til de mange bulkene i bilen hennes. Andre biler holder klokelig avstand mens hun legger beslag paa to felt. Vi kan ikke annet enn le av denne i norsk moralsk forstand rimelig uakseptable kjoeringen. Det gaar seg til, og saa kommer hun paa at jo, det er et sted til vi boer sjekke ut. Men, etter aa ha parkert i handicapsonen blir hun, som altsaa er sjaafoeren, nektet inngang grunnet sin tilstand. Vi maatte bare le igjen, og da skjoente ogsaa S at kanskje nok var nok. Men insisterte selvsagt paa aa kjoere oss hjem, og etter mye om men klarer vi aa overtale henne til aa slippe oss av. Lover bra for resten av Chile faar man si.
lørdag, februar 12, 2005
Grisemat
17 timers flytur ble levelig ved innflygningen til Santiago aapenbarte seg over Andesfjellene. Spektakulaert. Vi har fjell i Norge javel, men dimensjonene er noe anderledes her nede. Tydelig hvordan Chile lenge var isolert fra resten av Soer-Amerika, Andes i oest og bare hav, hav, hav i vest. Men, tross sine fem-seks millioner innbyggere var foersteintrykket av Santiago heller daarlig sammenlignet med Buenos Aires. Men det gjelder da ogsaa saa godt som alle verdens byer. Byens beste side er helt klart en sentral park som laa paa en liten hoeyde, med utallige smaa veier som snirklet seg oppover. Uforholdsmessig romantisk, ikke at det var til umiddelbar nytte for H og jeg. Ellers var det aapenbart at Santiago er Soer-Amerikas goth/metall-hang out nr 1. Mer enn normalt mange spradet rundt i svart og lenker, og for mange ganger hoerte vi AC/DC tone ut av diverse barer.
Kvelden ble brukt til aa luffe rundt downtown i forgjeves jakt paa et anstendig sted aa spise. Men nei, ikke uten grunn kaller guideboken Santiago verdens fastfood-hovedstad. Rene vrangbildet at Buenos Aires. Til slutt endte vi paa den lokale kjedevarianten Schoppdog. Poelser og hamburgere, dryppende av fett og lesset ned med nok majones til en hel barnefamilie. Yuck. Selv kl 0400-poelsene paa 7/11 fortonte seg som edel gastronomi i forhold. Lyspunktet var at man kunne bestille en meter med oel i egen tappekran. Om ikke annet fikk vi et nytt metafor for "ekkelt, daarlig" - Schoppdog.
Kvelden ble brukt til aa luffe rundt downtown i forgjeves jakt paa et anstendig sted aa spise. Men nei, ikke uten grunn kaller guideboken Santiago verdens fastfood-hovedstad. Rene vrangbildet at Buenos Aires. Til slutt endte vi paa den lokale kjedevarianten Schoppdog. Poelser og hamburgere, dryppende av fett og lesset ned med nok majones til en hel barnefamilie. Yuck. Selv kl 0400-poelsene paa 7/11 fortonte seg som edel gastronomi i forhold. Lyspunktet var at man kunne bestille en meter med oel i egen tappekran. Om ikke annet fikk vi et nytt metafor for "ekkelt, daarlig" - Schoppdog.
fredag, februar 11, 2005
Islandske damehistorier
Mellomlanding i Madrid, men et par timers venting. Kommer i snakk med en oljearbeidende islending som insisterer paa aa fortelle oss, tildels i detalj, hvor utrolig bra chilenske damer er. Typetype. Fyren roedvinsdruknet sine sorger over det faktum at hans islandske kone hadde sagt at nok er nok, naa maatte de flytte tilbake til Europa etter aarevis i det chilenske paradis. Hoeres jo lovende ut...
torsdag, februar 10, 2005
Finanshelvete
H og jeg forlater regnkalde Bergen 9. feb med soeramerikansk sommer i blikket. Visjonen blir umiddelbart torpedert av taake i Frankfurt som sender oss foerst til Koeln og deretter til Frankfurt. Overarbeidete Lufthansabetjente sender oss til hotell i et ekstremt ukarismatisk businessomraade, med beskjed om aa si "condition pink" til resepsjonisten. Heldigvis viser det seg ikke aa vaere et undercover-passord til Frankfurts dunkle underverden. Neste dag hadde vi mer enn god nok tid til aa utforske Frankfurt. Men for et sted! Boers og katedral jepp, men et konservativt finanshelvete av en by. Arkitektonisk kan man kanskje skylde paa de alliertes gruslegging av byen under den andre verdenskrig, men kulturelt like lite spennende som Drammen. Bokmesse eller ei. Bymuseet var kun hakket mindre elendig enn Museet for moderne kunst med sin overdose Warhol-mania. Zzzz. Den 50-aarige damen paa bymuseet hadde aapenbart fortsatt kald krig-angst, for hun likte abslutt ikke min Berlin-jakke med kyrillisk skrift. Eller var det kanskje det faktum at jeg som i Berlin i fjor gang paa gang glemte meg og snakket spansk i stedet for tysk. Si, si, gracias, chao. Spraakradaren ikke innstilt paa et februarkaldt Frankfurt. Ach jah! Raus raus...
Abonner på:
Innlegg (Atom)